Onsdag 17. desember 2008
Oh lykke over alle lykker - det er Juleferie!!! Semesterets og årets siste eksamen er avlagt og unnagjort! ..nå er det bare to eksamener og en bacheloroppgave unna fullført tre år på høyskolestudie.. rett og slett helt fantastisk - jeg føler det er stort og fantastisk! :)
Denne store 9 poengseksamen, som vist nok skulle være rimelig vanskelig, kom rullende over meg i dag.. skittnervøs igjen og antydning til panikk da jeg sto opp i dag! Av en eller annen merkelig grunn så glemte jeg det da jeg kom på skolen, og plutselig hadde vi fått utlevert oppgaven og jeg var i gang. Det var faktisk ikke så ille som jeg hadde forestilt meg, jeg klarte å svare på alt, til og med de som ved første øyekast så helt umulige ut. Jeg er utrolig glad for at vi tok oss disse to lange dagene denne uken og gikk igjennom pensum - det var rett på sak. Rett og slett litt merksnodig at to dagers sprenglesning var nok til å få det til, om jeg hadde lest en dag til nå hadde det ikke gjort noen forskjell. Da gjenstår det bare å se hva "dommen" blir da, om jeg kanskje er litt overmodig nå.. ;)
Etter seks timers intens jobbing møte jeg jentene i kantina, så fornøyd alle tre, så moro.. så utrolig deilig å være ferdig og ha levert denne! Etterpå dro jeg i barnehagen og hentet Bøllen og rett hjem for å skifte. Hele den lille familien reiste på Fellini og spiste deilig middag, og deretter tok vi turen på teateret for å se Jakten på Juleskurken. Vi var hjemme rett over 20.00, Bøllen måtte rett i seng og sovnet på et blunk, mens jeg og Blondinen har lest to kapitler i Brødrene Løvehjerte...
Jeg er veldig FORNØYD med denne dagen, denne 17. dagen i desember, og jeg veldig glad for at jeg kan si at jeg er FORNØYD med den. :)
Nedtelling:
7 dager igjen til juleaften.
onsdag 17. desember 2008
tirsdag 16. desember 2008
Dagen før semesterets siste eksamen..
Tirsdag 16. desember 2008
Nå er jeg tom altså.. helt tom.. føler meg egentlig farlig nær komastadie.. Syns kanskje egentlig at det er et døgn for tidlig, hadde vært kjekt å ha med seg hjerne under eksamen i morgen!
Helt utrolig i grunn. I morgen er det den siste eksamen i dette semester - den siste juleeksamen jeg skal ha i dette treårige løpet mot bachelor. Det er under et halvt år til jeg er ferdig altså.. merkelig!
I dag fikk jeg forresten sendt avgårde alle utenlandsjulekortene - og det er vel det man kaller i siste lita. De andre må bare vente til jeg er ferdig i morgen, og rekker de ikke fram før jul så er det noen som får et koselig brev i posten i romjula. ;)
Oooooh lykke - jeg GLEDER meg til ferie nå!!
Nedtelling:
8 dager til juleaften.
1 dag til siste eksamen!!!
Nå er jeg tom altså.. helt tom.. føler meg egentlig farlig nær komastadie.. Syns kanskje egentlig at det er et døgn for tidlig, hadde vært kjekt å ha med seg hjerne under eksamen i morgen!
Helt utrolig i grunn. I morgen er det den siste eksamen i dette semester - den siste juleeksamen jeg skal ha i dette treårige løpet mot bachelor. Det er under et halvt år til jeg er ferdig altså.. merkelig!
I dag fikk jeg forresten sendt avgårde alle utenlandsjulekortene - og det er vel det man kaller i siste lita. De andre må bare vente til jeg er ferdig i morgen, og rekker de ikke fram før jul så er det noen som får et koselig brev i posten i romjula. ;)
Oooooh lykke - jeg GLEDER meg til ferie nå!!
Nedtelling:
8 dager til juleaften.
1 dag til siste eksamen!!!
mandag 15. desember 2008
Tøff mandag!
Mandag 15. desember 2008
Noen ganger så våkner man opp og oppdager at man har dritti på droget! Jeg burde jo ha begynt å lese til denne eksamen forrige helg - i stedet begynner jeg for alvor i dag!
Tolv timer har vi sittet her i dag, jeg og to studievenninner, gått igjennom caser, forelesningnotater, oppgaver, diverse excel filer og bøkene våre. Spisestuebordet, for anledningen utstyrt med to ekstra plater, har vært overfylt av papirer, bøker, penner og bærbare PCer - for et rot. Men utrolig deilig å ha hverandre å spare med, knekke problemstillinger og sammen komme fram til noen rimelig akseptable løsninger.
Panikken jeg følte på i går og i dag morges er ikke lenger fult så fremtreden... jeg skjønner jo at dette ikke blir noen A, men jeg føler meg ikke desperat lenger. Det går nok på et viss denne gangen også..
Nedtelling:
9 dager til juleaften.
2 dager til siste eksamen.
Noen ganger så våkner man opp og oppdager at man har dritti på droget! Jeg burde jo ha begynt å lese til denne eksamen forrige helg - i stedet begynner jeg for alvor i dag!
Tolv timer har vi sittet her i dag, jeg og to studievenninner, gått igjennom caser, forelesningnotater, oppgaver, diverse excel filer og bøkene våre. Spisestuebordet, for anledningen utstyrt med to ekstra plater, har vært overfylt av papirer, bøker, penner og bærbare PCer - for et rot. Men utrolig deilig å ha hverandre å spare med, knekke problemstillinger og sammen komme fram til noen rimelig akseptable løsninger.
Panikken jeg følte på i går og i dag morges er ikke lenger fult så fremtreden... jeg skjønner jo at dette ikke blir noen A, men jeg føler meg ikke desperat lenger. Det går nok på et viss denne gangen også..
Nedtelling:
9 dager til juleaften.
2 dager til siste eksamen.
torsdag 11. desember 2008
Lesedag.. igjen..
Torsdag 11. desember 2008
Ja, da var det tilbake til bøkene og strategisk økonomistyring i dag.. lese, regne og plukke det fra hverandre. Motivasjonen er fortsatt minimal, men vi klarte da å oppnå noe framgang i dag. Jeg er veldig spent på hva denne eksamen skal ende med i disse tider.
Jeg er "forskånet" for resten av verden for tiden, på en måte. Jeg føler meg ikke i stand til å ta innover meg hva som skjer verken i radio, på TV eller i avisene. Jeg både leser, ser og hører, men det fester seg ikke noe sted.. når ikke inn. Jeg husker ikke hva folk sa til meg for to minutter siden og er ei heller i stand til å holde en tanke i mer enn maks ett minutt.. teflonhjerne? Min mangel på å trekke sammen cellene, sett i sammenheng med hodepine og diverse munnsår, kan kanskje tyde på at stressnivået har vært litt over høyt nok nå.. og at det jeg føler innerst inne om trang til ferie er mer enn tiltrengt. Jeg ønsker meg et stille rom... uten andre enn meg og senga...
Bøllen har vært på nissejakt i barnehagen i dag og på skolen til Blondinen var det Julemarked på SFO, som vi alle fire var på. Etterpå ble hun med ei venninne hjem for å bake pepperkaker, mens vi andre tre dro på senteret for å handle.. og spise middag ute.. Julebrevene ble brettet i kveld - hjerne var ikke i stand til å foreta seg noe annet fornuftig.. ;)
Nedtelling:
6 dager til siste eksamensdag.
13 dager til juleaften.
Ja, da var det tilbake til bøkene og strategisk økonomistyring i dag.. lese, regne og plukke det fra hverandre. Motivasjonen er fortsatt minimal, men vi klarte da å oppnå noe framgang i dag. Jeg er veldig spent på hva denne eksamen skal ende med i disse tider.
Jeg er "forskånet" for resten av verden for tiden, på en måte. Jeg føler meg ikke i stand til å ta innover meg hva som skjer verken i radio, på TV eller i avisene. Jeg både leser, ser og hører, men det fester seg ikke noe sted.. når ikke inn. Jeg husker ikke hva folk sa til meg for to minutter siden og er ei heller i stand til å holde en tanke i mer enn maks ett minutt.. teflonhjerne? Min mangel på å trekke sammen cellene, sett i sammenheng med hodepine og diverse munnsår, kan kanskje tyde på at stressnivået har vært litt over høyt nok nå.. og at det jeg føler innerst inne om trang til ferie er mer enn tiltrengt. Jeg ønsker meg et stille rom... uten andre enn meg og senga...
Bøllen har vært på nissejakt i barnehagen i dag og på skolen til Blondinen var det Julemarked på SFO, som vi alle fire var på. Etterpå ble hun med ei venninne hjem for å bake pepperkaker, mens vi andre tre dro på senteret for å handle.. og spise middag ute.. Julebrevene ble brettet i kveld - hjerne var ikke i stand til å foreta seg noe annet fornuftig.. ;)
Nedtelling:
6 dager til siste eksamensdag.
13 dager til juleaften.
onsdag 10. desember 2008
Den tiende dagen i desember.
Onsdag 10. desember 2008
*sjokk* 14 dager igjen til juleaften... øy sann!
Positivt sett: årets siste moms er levert, forprosjektet er levert, jeg er så vidt i gang med oppkjøring til siste eksamen, årets julebrev er skrevet og klar til pakking og halvparten av julegavene er i boks!
Negativt sett: vaskehjelpen har ikke tid til å komme, huset trenger vask, kleshaugen er for stor, det roter over alt nå og motivasjonen lar vente på seg.
Men alt i alt: DET ER SNART JUL og JEG GLEDER MEG! :)
Nedtelling:
7 dager til siste eksamen er overstått.
14 dager til juleaften.
*sjokk* 14 dager igjen til juleaften... øy sann!
Positivt sett: årets siste moms er levert, forprosjektet er levert, jeg er så vidt i gang med oppkjøring til siste eksamen, årets julebrev er skrevet og klar til pakking og halvparten av julegavene er i boks!
Negativt sett: vaskehjelpen har ikke tid til å komme, huset trenger vask, kleshaugen er for stor, det roter over alt nå og motivasjonen lar vente på seg.
Men alt i alt: DET ER SNART JUL og JEG GLEDER MEG! :)
Nedtelling:
7 dager til siste eksamen er overstått.
14 dager til juleaften.
tirsdag 9. desember 2008
Julefølelse sa du?
Tirsdag 9. desember 2008
Jeg kjenner litt på at jeg på vei til å miste julefølelsen min igjen, og det liker jeg ikke! Jeg får jo ikke tid til å ordne alle de tingene jeg vil (eller skal) til jul, og det gjør meg trist. Jeg som regel rett elsker å pynte opp huset, i alle rom, med nisser, røde duker og lys.. *sukk* Det kan kanskje ha en sammenheng med at jeg begynner å bli veldig lei skole og eksamenslesing nå, føler meg ikke motivert - har liksom ingen gidd - ønsker meg bare ferie jeg.. Ferie og avslapping!!
Jeg kjenner litt på at jeg på vei til å miste julefølelsen min igjen, og det liker jeg ikke! Jeg får jo ikke tid til å ordne alle de tingene jeg vil (eller skal) til jul, og det gjør meg trist. Jeg som regel rett elsker å pynte opp huset, i alle rom, med nisser, røde duker og lys.. *sukk* Det kan kanskje ha en sammenheng med at jeg begynner å bli veldig lei skole og eksamenslesing nå, føler meg ikke motivert - har liksom ingen gidd - ønsker meg bare ferie jeg.. Ferie og avslapping!!
mandag 8. desember 2008
..tåkete dag..
Mandag 8. desember 2008
Åhhh.. feil mandag altså.. *sukk* Forsov meg, sov dårlig i natt, litt sent på skolen, foreleser to timer forsinket.. og når han først kom så hadde jeg rett og slett store problemer med å følge med på hva han sa og i det hele tatt konsentrere meg. Trøtt som en strømpe.
Hjem med tingene, få hjem Blondinen, sjekke posten, sende avgårde Blondinen igjen og så til time på familieenheten.. det ble jammen meg nesten to timer igjen i dag. Det var på mange måter en bra time, bra for oss to, vi snakket om en del ting. Mye er ikke så komplisert eller vanskelig å møttes på som det oftest oppleves som her hjemme. På andre måter var det tunge timer, tunge for meg. Det sliter så på meg med disse "familieforholdene".. forhold som jeg ikke vet om vi kan gjøre noe mer, som jeg egentlig ikke føler at vi har prøvd å gjøre noe med, vi har jo aldri snakket med dem om dette.. Tårer ble felt, og jeg følte meg ganske utkjørt og sliten resten av kvelden.
Hentet ungene hos min foreldre, satt der og pratet litt, hjem å legge barn... og så synke ned i sofaen i armkroken til min kjære og se på Robinson og Akutten.......
Nedtelling:
9 dager til siste eksamen er overstått.
16 dager til juleaften.
Åhhh.. feil mandag altså.. *sukk* Forsov meg, sov dårlig i natt, litt sent på skolen, foreleser to timer forsinket.. og når han først kom så hadde jeg rett og slett store problemer med å følge med på hva han sa og i det hele tatt konsentrere meg. Trøtt som en strømpe.
Hjem med tingene, få hjem Blondinen, sjekke posten, sende avgårde Blondinen igjen og så til time på familieenheten.. det ble jammen meg nesten to timer igjen i dag. Det var på mange måter en bra time, bra for oss to, vi snakket om en del ting. Mye er ikke så komplisert eller vanskelig å møttes på som det oftest oppleves som her hjemme. På andre måter var det tunge timer, tunge for meg. Det sliter så på meg med disse "familieforholdene".. forhold som jeg ikke vet om vi kan gjøre noe mer, som jeg egentlig ikke føler at vi har prøvd å gjøre noe med, vi har jo aldri snakket med dem om dette.. Tårer ble felt, og jeg følte meg ganske utkjørt og sliten resten av kvelden.
Hentet ungene hos min foreldre, satt der og pratet litt, hjem å legge barn... og så synke ned i sofaen i armkroken til min kjære og se på Robinson og Akutten.......
Nedtelling:
9 dager til siste eksamen er overstått.
16 dager til juleaften.
onsdag 3. desember 2008
Dagen før semesterets første eksamen..
Onsdag 3. desember 2008
Jeg har fått "dilla" på en ny serie på TV. En egentlig ganske intetsigende greie, men utrolig søt og "feel good" greie.. En enkel sak om å finne seg selv, oppdage seg selv på nytt.. om å finne lykken i livet.. Rett og slett bare deilig og hyggelig å hvile øyene på, og la tankene ta en pause.
Jeg har vært rimelig sløv i dag egentlig.. jeg veksler mellom sinne over de dårlige lærebøkene og elendige sensorveiledningene, panikk og ideen om at jeg ikke kan noen ting og likegyldighet og sånne tanker om at det går som det går.. orker ikke bry meg. På den ene siden har jeg ro og innbiller meg at jeg kan dette - og på den andre siden tror jeg ikke jeg har skjønt noe som helst! *knegg* Det er vel som ei god venninne sa; at jeg kan for mye.. og hjernen er sliten og vil ikke mer..
Så da tok jeg meg mer eller mindre fri i ettermiddag. Surret litt rundt her, regnet litt inn i mellom, drodlet litt. Blondinen hadde med bestevenninna hjem og jeg hjalp dem med leksene. Etterpå spiste vi middag og så har jeg sett et par episoder på TV'n.. Itte no stress!
..og nå skal jeg legge meg.. Time will show!
Nedtelling:
15 dager til siste eksamen.
21 dager til juleaften.
Jeg har fått "dilla" på en ny serie på TV. En egentlig ganske intetsigende greie, men utrolig søt og "feel good" greie.. En enkel sak om å finne seg selv, oppdage seg selv på nytt.. om å finne lykken i livet.. Rett og slett bare deilig og hyggelig å hvile øyene på, og la tankene ta en pause.
Jeg har vært rimelig sløv i dag egentlig.. jeg veksler mellom sinne over de dårlige lærebøkene og elendige sensorveiledningene, panikk og ideen om at jeg ikke kan noen ting og likegyldighet og sånne tanker om at det går som det går.. orker ikke bry meg. På den ene siden har jeg ro og innbiller meg at jeg kan dette - og på den andre siden tror jeg ikke jeg har skjønt noe som helst! *knegg* Det er vel som ei god venninne sa; at jeg kan for mye.. og hjernen er sliten og vil ikke mer..
Så da tok jeg meg mer eller mindre fri i ettermiddag. Surret litt rundt her, regnet litt inn i mellom, drodlet litt. Blondinen hadde med bestevenninna hjem og jeg hjalp dem med leksene. Etterpå spiste vi middag og så har jeg sett et par episoder på TV'n.. Itte no stress!
..og nå skal jeg legge meg.. Time will show!
Nedtelling:
15 dager til siste eksamen.
21 dager til juleaften.
tirsdag 2. desember 2008
..det snør fortsatt..
Tirsdag 2. desember 2008
..stille og rolig, ingen store mengder, men smådryss fra over i sakte tempo.. og det gjør meg faktisk ingenting. Jeg syns det er deilig; beroligende og dempende.. jeg nyter det!
En ny lang dag tilbragt på Papirbredden. En ny lang dag med å grave seg ned i kapitalverdimodellen, aksjer, opsjoner, dividende, valuta, justert nåverdi og kontantstrømmer.. Hodet sprenges, det gjør faktisk litt vondt, men jeg har hørt at det er da man lærer! ;) Noen ganger føler jeg ren panik ved tanke på eksamen på torsdag, andre ganger tenker jeg at jeg ikke gidder å røre bøkene noe mer - enten så går det kjempebra eller så går det helt dritt - og begge deler er greit. Jeg orker ikke å gire meg opp eller bekymre meg.
Ungene og min kjære hadde en fin ettermiddag her hjemme, med julekalender og lesing, og igjen måtte jeg sto over hjemmekosen med stearinlys og avslapping i sofakroken. Jeg avsluttet kvelden med et veldig hyggelig julebord med styret, det er virkelig en fin gjeng.
..men i morgen vil jeg være hjemme, hele kvelden.. *sukk*
..stille og rolig, ingen store mengder, men smådryss fra over i sakte tempo.. og det gjør meg faktisk ingenting. Jeg syns det er deilig; beroligende og dempende.. jeg nyter det!
En ny lang dag tilbragt på Papirbredden. En ny lang dag med å grave seg ned i kapitalverdimodellen, aksjer, opsjoner, dividende, valuta, justert nåverdi og kontantstrømmer.. Hodet sprenges, det gjør faktisk litt vondt, men jeg har hørt at det er da man lærer! ;) Noen ganger føler jeg ren panik ved tanke på eksamen på torsdag, andre ganger tenker jeg at jeg ikke gidder å røre bøkene noe mer - enten så går det kjempebra eller så går det helt dritt - og begge deler er greit. Jeg orker ikke å gire meg opp eller bekymre meg.
Ungene og min kjære hadde en fin ettermiddag her hjemme, med julekalender og lesing, og igjen måtte jeg sto over hjemmekosen med stearinlys og avslapping i sofakroken. Jeg avsluttet kvelden med et veldig hyggelig julebord med styret, det er virkelig en fin gjeng.
..men i morgen vil jeg være hjemme, hele kvelden.. *sukk*
Nedtelling:
16 dager til siste eksamen.
23 dager til juleaften.
mandag 1. desember 2008
Det er den første dagen i desember..
Mandag 1. desember 2008
Merkelig at det kan overraske meg - at det er desember igjen - men det er det altså!
Deilig, hvit snø daler stille ned ute.. vinterlandskapet tar form og stillheten senker seg over byen. Julestresset er i gang, og allikevel føler jeg at samfunnet på en underlig måte roer ned. Jeg kjenner at jeg gleder meg over de små ting; over at det snart er jul, juleferie, over de enkle ting sammen med ungene, over gleden deres ved å åpne adventskalenderen, over forventning som bygger seg opp og lykke i små ansikt. Jeg elsker lyden av vinter, av stillheten og roen samfunnet hylles inn i når snøen legger seg på alt. Snøen som dekker over alt rot og sår i landskapet.
___________________________________________________
Jeg har sittet på skolen hele dagen i dag, fra 09.30-21.00. Lang dag, avbrutt av en tretimers forelesning, med masse regning og hodekløing. Bøllen og Blondinen har vært på hver sine adventssamlinger i dag, og sammen med Min Kjære var de tre på julegranstenning i barnehagen. De syns alle tre det var veldig koselig og det hersket en deilig, tilfreds ro her da jeg endelig kom hjem på kvelden.
På en underlig måte gruer jeg meg fryktelig til eksamen på torsdag - underlig fordi jeg er stresset uten å være stresset. Jeg føler at jeg "burde" være mye mer gira, men jeg føler en underlig ro. En sånn type *det-går-som-det-går* ro. Jeg orker rett og slett ikke jobbe meg opp - jeg vil mye heller roe ned! Jeg vil bare bli ferdig nå.. bli ferdig så jeg kan være hjemme og kose meg med familien min..
La julefreden senke seg!
Nedtelling:
17 dager til siste eksamen.
24 dager til juleaften.
Merkelig at det kan overraske meg - at det er desember igjen - men det er det altså!
Deilig, hvit snø daler stille ned ute.. vinterlandskapet tar form og stillheten senker seg over byen. Julestresset er i gang, og allikevel føler jeg at samfunnet på en underlig måte roer ned. Jeg kjenner at jeg gleder meg over de små ting; over at det snart er jul, juleferie, over de enkle ting sammen med ungene, over gleden deres ved å åpne adventskalenderen, over forventning som bygger seg opp og lykke i små ansikt. Jeg elsker lyden av vinter, av stillheten og roen samfunnet hylles inn i når snøen legger seg på alt. Snøen som dekker over alt rot og sår i landskapet.
___________________________________________________
Jeg har sittet på skolen hele dagen i dag, fra 09.30-21.00. Lang dag, avbrutt av en tretimers forelesning, med masse regning og hodekløing. Bøllen og Blondinen har vært på hver sine adventssamlinger i dag, og sammen med Min Kjære var de tre på julegranstenning i barnehagen. De syns alle tre det var veldig koselig og det hersket en deilig, tilfreds ro her da jeg endelig kom hjem på kvelden.
På en underlig måte gruer jeg meg fryktelig til eksamen på torsdag - underlig fordi jeg er stresset uten å være stresset. Jeg føler at jeg "burde" være mye mer gira, men jeg føler en underlig ro. En sånn type *det-går-som-det-går* ro. Jeg orker rett og slett ikke jobbe meg opp - jeg vil mye heller roe ned! Jeg vil bare bli ferdig nå.. bli ferdig så jeg kan være hjemme og kose meg med familien min..
La julefreden senke seg!
Nedtelling:
17 dager til siste eksamen.
24 dager til juleaften.
torsdag 27. november 2008
Fanget av PCen.. eller?
Torsdag 27. november 2008
Hmm ja, da satt jeg her igjen da.. ved PC'en. Skulle jo egentlig ikke sitte her, skulle jeg? Sløv som en padde og trøtt som en strømpe - føler meg ute av stand til å røre meg.
Hmm ja, jeg har i hvert fall klart å skrue av den ene PC'en. Nå mangler det bare å gå fra den andre også.. kanskje jeg skal skrue den av?
Hmm ja, jeg tror jeg skal sjekke ut sofaen min jeg! Kanskje jeg skulle prøve å lese en avis, du vet sånn papirgreie man blar i, og se åssen det går.
..og slik går no dagane..
Nedtelling:
21 dager til siste eksamen.
28 dager til juleaften.
Hmm ja, da satt jeg her igjen da.. ved PC'en. Skulle jo egentlig ikke sitte her, skulle jeg? Sløv som en padde og trøtt som en strømpe - føler meg ute av stand til å røre meg.
Hmm ja, jeg har i hvert fall klart å skrue av den ene PC'en. Nå mangler det bare å gå fra den andre også.. kanskje jeg skal skrue den av?
Hmm ja, jeg tror jeg skal sjekke ut sofaen min jeg! Kanskje jeg skulle prøve å lese en avis, du vet sånn papirgreie man blar i, og se åssen det går.
..og slik går no dagane..
Nedtelling:
21 dager til siste eksamen.
28 dager til juleaften.
onsdag 22. oktober 2008
Miraklet mitt er 8 år!
Onsdag 22. oktober 2008
Det er nesten ikke til å tro og overhodet ikke til å fatte - min vakre lille prinsesse, vår lille Blondine, har sin åttende fødselsdag.
Hun er en fantastisk lang, tynn, sterk, hoppende, sprettende bunt av liv - hun elsker, hun hater, hun ler og synger, hun danser og hun rir - rett og slett en fantastisk skapning. Dagene kan synes lange og urolige, det er mye hun enda ikke mestrer og motivasjonen er noen ganger langt vekk. Men jeg vet at hun kan, og langt der inne tror jeg også hun selv har oppdaget at hun kan.. hun må bare lære seg å finne det fram selv når hun trenger det. Vi arbeider hardt med å finne roen, snakke om ting, forklare for andre hvordan det er å være henne, finne motivasjonen og troen på seg selv..
Jeg er så utrolig stolt av mitt lille mirakel - stolt over alt det hun får til, hennes ukuelig vilje og gnist - at hun har fått min "drive" og stahet, samtidig som hun har sin fars sinnsro. Jeg ville aldri, aldri vært foruten de følesene, de opp-og-nedturene, de utfordringene og de opplevelsene hun bringer inn i livet mitt. Komplisert, men ak så enkel, og min.. :)
Jeg elsker deg jenta mi!
Det er nesten ikke til å tro og overhodet ikke til å fatte - min vakre lille prinsesse, vår lille Blondine, har sin åttende fødselsdag.
Hun er en fantastisk lang, tynn, sterk, hoppende, sprettende bunt av liv - hun elsker, hun hater, hun ler og synger, hun danser og hun rir - rett og slett en fantastisk skapning. Dagene kan synes lange og urolige, det er mye hun enda ikke mestrer og motivasjonen er noen ganger langt vekk. Men jeg vet at hun kan, og langt der inne tror jeg også hun selv har oppdaget at hun kan.. hun må bare lære seg å finne det fram selv når hun trenger det. Vi arbeider hardt med å finne roen, snakke om ting, forklare for andre hvordan det er å være henne, finne motivasjonen og troen på seg selv..
Jeg er så utrolig stolt av mitt lille mirakel - stolt over alt det hun får til, hennes ukuelig vilje og gnist - at hun har fått min "drive" og stahet, samtidig som hun har sin fars sinnsro. Jeg ville aldri, aldri vært foruten de følesene, de opp-og-nedturene, de utfordringene og de opplevelsene hun bringer inn i livet mitt. Komplisert, men ak så enkel, og min.. :)
Jeg elsker deg jenta mi!
tirsdag 21. oktober 2008
Synd på meg... :(
Tirsdag 21. oktober 2008
Ja, jeg syns faktisk det...
Jeg er syyyyk! Vondt i halsen, vondt i øra, munnsår, hodepine og feberen kommer snikende.. Buhu.. :( Jeg har jo altså overhodet ikke tid til å være syk nå, det passer ikke inn i noe program det.. Uff og uff - hva skal jeg gjøre.. *sukk*
Ja, jeg syns faktisk det...
Jeg er syyyyk! Vondt i halsen, vondt i øra, munnsår, hodepine og feberen kommer snikende.. Buhu.. :( Jeg har jo altså overhodet ikke tid til å være syk nå, det passer ikke inn i noe program det.. Uff og uff - hva skal jeg gjøre.. *sukk*
fredag 10. oktober 2008
LYSSNA
När jag ber Dig lyssna på mig och Du börjar ge mig råd så har Du inte gjort det jag Dig om. När jag ber Dig lyssna på mig och Du börjar berätta för mig varför jag inte borde känna så trampar Du på mina känslor.
När jag ber Dig lyssna på mig och Du känner Du måste göra något för att lösa mina problem har Du svikit mig, hur konstigt det än kan verka.
Lyssna. Allt jag bad Dig om var att Du lyssnar, inte pratar eller gör. Bara hör på mig. Och jag klarar mig själv. Jag är inte hjälplös. Kanske modfälld och bristfällig, men inte hjälplös.
När Du gör något för mig, som jag kan och behöver göra själv, så bidrar du till min ångest och svaghet. Men när Du accepterar att jag känner vad jag känner, oavsett hur irrationellt det är, så kan jag sluta försöka övertyga Dig och kan börja arbetet med att förstå vad som ligger bakom denna känsla.
Och när det är klart, är svaren uppenbara och jag behöver inte längre några råd.
(Okänd författare)
När jag ber Dig lyssna på mig och Du känner Du måste göra något för att lösa mina problem har Du svikit mig, hur konstigt det än kan verka.
Lyssna. Allt jag bad Dig om var att Du lyssnar, inte pratar eller gör. Bara hör på mig. Och jag klarar mig själv. Jag är inte hjälplös. Kanske modfälld och bristfällig, men inte hjälplös.
När Du gör något för mig, som jag kan och behöver göra själv, så bidrar du till min ångest och svaghet. Men när Du accepterar att jag känner vad jag känner, oavsett hur irrationellt det är, så kan jag sluta försöka övertyga Dig och kan börja arbetet med att förstå vad som ligger bakom denna känsla.
Och när det är klart, är svaren uppenbara och jag behöver inte längre några råd.
(Okänd författare)
torsdag 9. oktober 2008
Kosetorsdag
Torsdag 9. oktober 2008
I dag føler jeg at jeg har hatt en slags utladning. Jeg aner et snev av håp, en liten gnist av energi og muligheter som åpner seg..
Jeg er sliten og jeg tror denne helgen skal dedikeres til avslapning fordi jeg trenger det. Samtidig kjenner jeg en idé og en plan ta form i hodet mitt - og jeg nærer en tro på at jeg skal komme meg opp igjen og få til denne dette også. Jeg skal vinne denne omgangen å!
Dagen ble avsluttet på en av de koseligste og beste måter jeg vet om! Våre gode naboer og venner tuslet over hitt til middag og dessert, og vi ble sittende og skravle lenger over en "kaffekopp" .. og drømmer om "amerikaferie" sammen ble lagt på bordet. Ungene lekte fint, maten var god, vi voksne koste oss - rett og slett bare deilig! Jeg er så glad for at jeg har slike flotte mennesker i vårt liv. :)
I dag føler jeg at jeg har hatt en slags utladning. Jeg aner et snev av håp, en liten gnist av energi og muligheter som åpner seg..
Jeg er sliten og jeg tror denne helgen skal dedikeres til avslapning fordi jeg trenger det. Samtidig kjenner jeg en idé og en plan ta form i hodet mitt - og jeg nærer en tro på at jeg skal komme meg opp igjen og få til denne dette også. Jeg skal vinne denne omgangen å!
Dagen ble avsluttet på en av de koseligste og beste måter jeg vet om! Våre gode naboer og venner tuslet over hitt til middag og dessert, og vi ble sittende og skravle lenger over en "kaffekopp" .. og drømmer om "amerikaferie" sammen ble lagt på bordet. Ungene lekte fint, maten var god, vi voksne koste oss - rett og slett bare deilig! Jeg er så glad for at jeg har slike flotte mennesker i vårt liv. :)
Liten og stor
Som barn fikk du ofte lov til
å sitte ved voksnes bord
for stum og andektig å lytte
til deres bevingede ord.
Om livet og all den mening
som livet visstnok skal ha.
Og denne merkverdige tale
skjønte du ingenting av.
Du sa til ditt undrende hjerte
at: gid jeg måtte bli stor
så også jeg kan snakke
med mange og rare ord-
Det er så meget i verden
jeg ikke forstår og kan si,
men alle de store forstår det,
og fryktelig stor vil jeg bli!
Du satt der i smug og beundret
de voksnes hemmelighet.
Kunne du kanskje vite
at voksne ingenting vet?
Kunne du kanskje vite
at ordenes tunge flom
bare er til for å skjule
en skremmende fattigdom!
Og at de dumme og store
aldri forsto et fnugg
av livets deilige sannhet
i dine øynes dugg!
Kunne du kanskje vite
at du så liten og vek
eide tilværelsens under
midt i din egen lek?
Mens alt hva de sørgelig store
fant det for godt å bedrive,
bare var flukten fra leken,
fordi de var redde for livet!
(André Bjerke)
å sitte ved voksnes bord
for stum og andektig å lytte
til deres bevingede ord.
Om livet og all den mening
som livet visstnok skal ha.
Og denne merkverdige tale
skjønte du ingenting av.
Du sa til ditt undrende hjerte
at: gid jeg måtte bli stor
så også jeg kan snakke
med mange og rare ord-
Det er så meget i verden
jeg ikke forstår og kan si,
men alle de store forstår det,
og fryktelig stor vil jeg bli!
Du satt der i smug og beundret
de voksnes hemmelighet.
Kunne du kanskje vite
at voksne ingenting vet?
Kunne du kanskje vite
at ordenes tunge flom
bare er til for å skjule
en skremmende fattigdom!
Og at de dumme og store
aldri forsto et fnugg
av livets deilige sannhet
i dine øynes dugg!
Kunne du kanskje vite
at du så liten og vek
eide tilværelsens under
midt i din egen lek?
Mens alt hva de sørgelig store
fant det for godt å bedrive,
bare var flukten fra leken,
fordi de var redde for livet!
(André Bjerke)
onsdag 8. oktober 2008
Tom - rett og slett bare tom...
Onsdag 8. oktober 2008
Jeg har en ubestemmelig følelse i magen.. eller egentlig ikke bare i magen, men i hele kroppen..
Veldig anspent, urolig, bekymret, trangt for å puste, avventende, spent, undrende, usikker, sliten, svimmel, lei meg og trøtt - i det hele tatt ganske forvirret og usikker på hva som kommer nå, hvor veien går videre. Jeg veksler mellom å følge meg rolig, sikker og på vei - til å være fullstendig utenfor og forvirret.. Klarer ikke å tenke klart, får ikke tak i ting.. verden fortoner seg mer og mer som en stor mengde grå masse - gele - som jeg ikke får tak i.. som bare sklir unna.
..og etter å ha skrevet det ned, føler jeg meg egentlig bare tom.. helt tom; helt inn til margen på ryggraden, helt inn i de innerste kroker i hjertet og i hodet.. Tom.
Jeg har egentlig mest lyst bare å stikke hodet i sanda og sove et par dager.. Våkne opp igjen frisk og opplagt og fit-for-fight! Lade batteriene og starte på en ny og frisk med masse energi og lyst.... *drømmer*
Jeg har en ubestemmelig følelse i magen.. eller egentlig ikke bare i magen, men i hele kroppen..
Veldig anspent, urolig, bekymret, trangt for å puste, avventende, spent, undrende, usikker, sliten, svimmel, lei meg og trøtt - i det hele tatt ganske forvirret og usikker på hva som kommer nå, hvor veien går videre. Jeg veksler mellom å følge meg rolig, sikker og på vei - til å være fullstendig utenfor og forvirret.. Klarer ikke å tenke klart, får ikke tak i ting.. verden fortoner seg mer og mer som en stor mengde grå masse - gele - som jeg ikke får tak i.. som bare sklir unna.
..og etter å ha skrevet det ned, føler jeg meg egentlig bare tom.. helt tom; helt inn til margen på ryggraden, helt inn i de innerste kroker i hjertet og i hodet.. Tom.
Jeg har egentlig mest lyst bare å stikke hodet i sanda og sove et par dager.. Våkne opp igjen frisk og opplagt og fit-for-fight! Lade batteriene og starte på en ny og frisk med masse energi og lyst.... *drømmer*
fredag 3. oktober 2008
En regntung dag..
Fredag 3. oktober 2008
I dag har vært en tung dag; tunge, våte skyer har hengt over byen vår hele dagen og selv om de har sluppet fra seg en jevn, fin strøm med vann ser det ikke ut til at det har lettet dem.. Det er ganske betegnende for hjertet mitt og tankene mine også; mange ord og tanker har strømmet fra meg i dag, til og med en liten strøm med vann også, men dessverre har det ikke fått meg til å "lette" enda.
Jeg er bare tung. Tung og tom.. en liten smule trist.. en anelse forvirret.. og ganske betenkt. Det er bare en av de dagene. Ikke ett konkret håndfast problem og ikke én rett fram og klar løsning - bare en av de dagene - livet.
Jeg har vært på skolen i dag og surret rundt med litt forskjellige ting, jeg har vært hos fysioterapeuten og dyttet litt på vondtene mine, jeg har vært på innebadet med mine små håpefulle, vi har spist fredagsTacoen vår og sett på Camp Rock på Disney Channel.. og jeg er fortsatt tung.
Min kjære sier at jeg har mistet humoren min og mye av det gode humøret.. i dag føler jeg egentlig at jeg har tapt det meste. Jeg tar med meg min "tapte sjel" og tusler til sengs - snart er det en ny dag med nye muligheter..
I dag har vært en tung dag; tunge, våte skyer har hengt over byen vår hele dagen og selv om de har sluppet fra seg en jevn, fin strøm med vann ser det ikke ut til at det har lettet dem.. Det er ganske betegnende for hjertet mitt og tankene mine også; mange ord og tanker har strømmet fra meg i dag, til og med en liten strøm med vann også, men dessverre har det ikke fått meg til å "lette" enda.
Jeg er bare tung. Tung og tom.. en liten smule trist.. en anelse forvirret.. og ganske betenkt. Det er bare en av de dagene. Ikke ett konkret håndfast problem og ikke én rett fram og klar løsning - bare en av de dagene - livet.
Jeg har vært på skolen i dag og surret rundt med litt forskjellige ting, jeg har vært hos fysioterapeuten og dyttet litt på vondtene mine, jeg har vært på innebadet med mine små håpefulle, vi har spist fredagsTacoen vår og sett på Camp Rock på Disney Channel.. og jeg er fortsatt tung.
Min kjære sier at jeg har mistet humoren min og mye av det gode humøret.. i dag føler jeg egentlig at jeg har tapt det meste. Jeg tar med meg min "tapte sjel" og tusler til sengs - snart er det en ny dag med nye muligheter..
søndag 28. september 2008
..frustert frue..
Søndag 28. september 2008
Jeg er frustrert - sliten og frustrert - det kan jo ha en sammenheng. Jeg er oppgitt over livet akkurat nå, oppgitt over denne loven om at " det som kan gå galt, det går galt". Jeg er oppgitt over at ikke "måner og planeter" kan stå på linje samtidig, oppgitt over at det noen ganger skal være så sykt vanskelig å få til ting, oppgitt over at ikke ting kan være bra og positivt mer enn et par dager av gangen. Jeg er lei av å ha vondt, lei av betennelser og smerter, lei av vanskelig veivalg, lei av kroppen min.. æsj, jeg er bare sliten..
Fra rolig morgen, til trening med barn, til å være alene hjemme, til rydding og lesing, til mann og bråkete barn hjemme igjen, til mann som ikke har handlet middag, barn som krangler og ikke vil legge seg, til hodepine, tørketrommel som lekker vann, til avtaler og ønsker som ikke blir noe av alle.. til at jeg ikke får sove. Så langt oppe til så langt nede - på eneste dag - bare frustrerende!
That which does not kill you will make you stronger.
..well, I'm not dead yet, so now I'm waiting for the stronger part..
Jeg er frustrert - sliten og frustrert - det kan jo ha en sammenheng. Jeg er oppgitt over livet akkurat nå, oppgitt over denne loven om at " det som kan gå galt, det går galt". Jeg er oppgitt over at ikke "måner og planeter" kan stå på linje samtidig, oppgitt over at det noen ganger skal være så sykt vanskelig å få til ting, oppgitt over at ikke ting kan være bra og positivt mer enn et par dager av gangen. Jeg er lei av å ha vondt, lei av betennelser og smerter, lei av vanskelig veivalg, lei av kroppen min.. æsj, jeg er bare sliten..
Fra rolig morgen, til trening med barn, til å være alene hjemme, til rydding og lesing, til mann og bråkete barn hjemme igjen, til mann som ikke har handlet middag, barn som krangler og ikke vil legge seg, til hodepine, tørketrommel som lekker vann, til avtaler og ønsker som ikke blir noe av alle.. til at jeg ikke får sove. Så langt oppe til så langt nede - på eneste dag - bare frustrerende!
That which does not kill you will make you stronger.
..well, I'm not dead yet, so now I'm waiting for the stronger part..
onsdag 24. september 2008
"Finans snurr"
Onsdag 24. september 2008
Jeg falt av lasset i finansen i dag, ganske frustrerende egentlig. Jeg ser for meg at dette blir det samme "surret" som jeg hadde med investeringen, så her MÅ det leses og regnes! Det ligger liksom ikke helt naturlig for meg dette her - og akkurat når jeg tror jeg har skjønt sammenhengende så blir det puttet på noe mer, eller noe annet, eller man forandrer litt i grann på en formel; og så ble det kaos. Jeg kjenner at hodet mitt er fult, det er ikke plass til mer formler, teorier, ord og sammenhenger. Det kjennes som jeg er på en snurr; en finans snurr!
Dro hjem etterpå og leste litt logistikk, før det var henting av barn, rask middag, frisør og foreldremøte på Blondinens skole etterfulgt av litt skravling med andre mammaer ang leirskole.. var hjemme halv ti og rimelig skutt. Jeg vet innerst inne at det ikke var så lurt med en sånn sen kveld; tatt i betraktning av den laaange dagen jeg har foran meg i morgen, satser på at jeg klarer å dra det i land for det..
Jeg falt av lasset i finansen i dag, ganske frustrerende egentlig. Jeg ser for meg at dette blir det samme "surret" som jeg hadde med investeringen, så her MÅ det leses og regnes! Det ligger liksom ikke helt naturlig for meg dette her - og akkurat når jeg tror jeg har skjønt sammenhengende så blir det puttet på noe mer, eller noe annet, eller man forandrer litt i grann på en formel; og så ble det kaos. Jeg kjenner at hodet mitt er fult, det er ikke plass til mer formler, teorier, ord og sammenhenger. Det kjennes som jeg er på en snurr; en finans snurr!
Dro hjem etterpå og leste litt logistikk, før det var henting av barn, rask middag, frisør og foreldremøte på Blondinens skole etterfulgt av litt skravling med andre mammaer ang leirskole.. var hjemme halv ti og rimelig skutt. Jeg vet innerst inne at det ikke var så lurt med en sånn sen kveld; tatt i betraktning av den laaange dagen jeg har foran meg i morgen, satser på at jeg klarer å dra det i land for det..
Livet er ingen rett og enkel vei
som vi kan ferdes på fritt og uhindret,
men en labyrint av passasjer
der vi må finne veien,
fortapt og forvirret, og rett som det er
havner vi i en blindgate.
Men hvis vi har tro,
vil en dør alltid åpne seg for oss,
kanskje ikke den som vi selv
noengang har tenkt på,
men en som til slutt
viser seg å være bra for oss.
(A. J. Cronin)
tirsdag 23. september 2008
..en helt alminnelig tirsdag..
Tirsdag 23. september 2008
I dag er jeg sliten - skikkelig sliten i hodet og matt i kroppen. Dagens forelesningen drenerte det meste av energien min rett ut! Den var egentlig spennende, og til tider ganske morsom også, men den krevde bare så sinnsykt mye oppmerksomhet og energi. Det er nesten så jeg faktisk gleder meg til å komme meg ut i arbeidslivet og på jobb igjen - å bare synke ned foran PCen med en kopp kakao og punche litt tall....... ;)
Fikk unna forelesningen da, og gjort ferdig tallene til ukas runde i spillet vårt også.. og jammen meg fikk jeg unna en god treningsøkt i dag også.. *stolt* Egentlig får jeg litt den derre "verden står ikke til påske" tankegangen i hodet mitt, for til og med min kjære har vært på trening i dag, på spinning! Glemte å skrive i går at jeg er så imponert over at han fikk trent en timestid før han hadde instruktørtime i går - denne gangen skal vi ja!
Hjem til god middag med familien i dag også. Blondinen var ikke så verst i humør i dag og fikk gjort leksene sine. Bøllen la an en ganske fin tone han også og i kveld har jeg fått kost og nusset med begge mine små håpefulle - de deilige barna mine. :) Jeg føler meg ganske rolig i kveld, sliten men rolig, og det er deilig.
...nå har jeg ligget hele kvelden på sofaen med den bærbare, forum og til slutt Wallander på TV'n og min kjære i den andre sofaen - oh lykke...
I dag er jeg sliten - skikkelig sliten i hodet og matt i kroppen. Dagens forelesningen drenerte det meste av energien min rett ut! Den var egentlig spennende, og til tider ganske morsom også, men den krevde bare så sinnsykt mye oppmerksomhet og energi. Det er nesten så jeg faktisk gleder meg til å komme meg ut i arbeidslivet og på jobb igjen - å bare synke ned foran PCen med en kopp kakao og punche litt tall....... ;)
Fikk unna forelesningen da, og gjort ferdig tallene til ukas runde i spillet vårt også.. og jammen meg fikk jeg unna en god treningsøkt i dag også.. *stolt* Egentlig får jeg litt den derre "verden står ikke til påske" tankegangen i hodet mitt, for til og med min kjære har vært på trening i dag, på spinning! Glemte å skrive i går at jeg er så imponert over at han fikk trent en timestid før han hadde instruktørtime i går - denne gangen skal vi ja!
Hjem til god middag med familien i dag også. Blondinen var ikke så verst i humør i dag og fikk gjort leksene sine. Bøllen la an en ganske fin tone han også og i kveld har jeg fått kost og nusset med begge mine små håpefulle - de deilige barna mine. :) Jeg føler meg ganske rolig i kveld, sliten men rolig, og det er deilig.
...nå har jeg ligget hele kvelden på sofaen med den bærbare, forum og til slutt Wallander på TV'n og min kjære i den andre sofaen - oh lykke...
mandag 22. september 2008
Fysisk fostring
Mandag 22. september 2008
Nå er jeg stolt av meg selv; jeg er faktisk i gang med å trene igjen. og ikke var det så vondt som jeg trodde det skulle bli heller. Utrolig hvilken forskjell det gjør å ha noen å trene sammen med, til å dra seg i gang, gå sammen med, skravle med, oppmuntre og gjennomføre sammen med. Jeg tenker som jeg har gjort mange ganger før, denne gangen SKAL jeg fullføre det!
..og for første gang så har jeg faktisk troen inne i meg på at jeg skal få det til også..
Jeg er annerledes, livet er annerleders, min kjære er annerledes - ting er bare annerledes. Jeg føler en annen ro enn før. Ja, jeg er sliten og ofte trøtt. Ting går ikke på skinner og jeg har fortsatt ikke vunnet i Lotto. Men jeg - eller vi egentlig - får til ting allikevel. Det går framover!
Jeg syns vi fikk til en bra dag på skolen i dag; prosjektoppgaven er godt i gang, forelesningen var grei og vi fikk veldig positiv tilbakemelding fra foreleser på det vi gjort på presentasjonen til nå. En god treningsøkt fikk jeg også unna i dag, middag med familien, lekser med Blondinen, litt småhandling til Bøllen og vi la barna sammen. Jeg innbiller meg at vi er på vei til å få til noen positive endringer på hjemmefronten - in spe.
Nå er jeg stolt av meg selv; jeg er faktisk i gang med å trene igjen. og ikke var det så vondt som jeg trodde det skulle bli heller. Utrolig hvilken forskjell det gjør å ha noen å trene sammen med, til å dra seg i gang, gå sammen med, skravle med, oppmuntre og gjennomføre sammen med. Jeg tenker som jeg har gjort mange ganger før, denne gangen SKAL jeg fullføre det!
..og for første gang så har jeg faktisk troen inne i meg på at jeg skal få det til også..
- Jeg skal bekjempe betennelser og smerte før de får satt seg, kanskje før de i det hele tatt kommer opp.
- Jeg skal bli sprekk igjen og få tilbake kondisen.
- Jeg skal tilbake igjen til å være sprekke, spretne, livlige, levende og energifylte meg.
Jeg er annerledes, livet er annerleders, min kjære er annerledes - ting er bare annerledes. Jeg føler en annen ro enn før. Ja, jeg er sliten og ofte trøtt. Ting går ikke på skinner og jeg har fortsatt ikke vunnet i Lotto. Men jeg - eller vi egentlig - får til ting allikevel. Det går framover!
Jeg syns vi fikk til en bra dag på skolen i dag; prosjektoppgaven er godt i gang, forelesningen var grei og vi fikk veldig positiv tilbakemelding fra foreleser på det vi gjort på presentasjonen til nå. En god treningsøkt fikk jeg også unna i dag, middag med familien, lekser med Blondinen, litt småhandling til Bøllen og vi la barna sammen. Jeg innbiller meg at vi er på vei til å få til noen positive endringer på hjemmefronten - in spe.
mandag 25. august 2008
Tung mandag...
Mandag 25. august 2008
Ja mandager er altså ikke helt mine dager.. selv om jeg i dag hadde forberedt meg godt, lagt alt klart, lagt meg i ordentlig tid osv osv.. de går liksom ikke helt sånn som jeg hadde tenkt meg, får ikke dreisen på de dagene... *sukk* Det må være det derre "blå mandag-syndromet".
Humøret har vært labert i dag og jeg har strengt tatt overhodet ikke fått unnagjort et minimum av hva jeg burde en gang; hverken hjemme eller på skolen.. ting går tregt, som i sirup. Jeg føler meg ikke i stand til å starte skoleåret, føler meg ikke klar, bare nummen og ved siden av meg selv.. jeg har mistet gnisten min..
Kan ikke egentlig huske hva jeg har gjort i dag, eller hvorfor, bare tåke alt sammen.
*hhmmm*
lørdag 23. august 2008
Totem Tantra
Se opp!!! "En annen dag" er veldig langt borte... Av og til kommer den aldri...
Denne Tantra kommer fra India. Om du er overtroisk eller ikke, gi deg selv noen minutter til å lese igjennom dette... Det inneholder meldinger som er meget brukbare for sjelen...
LIVSINSTRUKSJONER:
1. Gi mennesker mer enn hva de forventer seg og gjør det fordi du liker det...
2. Tro ikke på alt du hører, spander ikke alt du får og sov ikke så mye som du skulle ønske...
3. Når du sier: 'Jeg elsker deg', si det med mening...
4. Når du sier: 'Jeg er lei meg', se personen i øynene...
5. Tro på kjærligheten ved første øyenkast...
6. Elsk dypt og pasjonert. Du kan bli såret, men det er den eneste måten å leve livet komplett...
7. Forulemp ikke!
8. Snakk sakte, men tenk fort...
9. Om noen stiller et spørsmål som du ikke vil svare på, le og spør heller: 'Hvorfor vil du vite det?'
10. Si prosit når du hører noen nyse...
11. La ikke en liten misforståelse ødelegge et godt vennskap...
12. Når du oppdager at du gjort en feil, rett det opp med en gang...
13. Le når du svarer i telefonen, den som ringer hører at du ler :o)
14. Spander litt tid alene...
15. Åpen opp ditt fang for forandringer, men gi ikke slipp på dine verdier...
16. Husk at stillhet er det beste svaret enkelte ganger...
17. Lev et bra og verdigfullt liv...
18. Når du blir gammel og minnes det som har vært, kan du nyte det for andre gang...
19. Tro på mennesker, men lås alltid bilen din...
20. Del med deg av alt du vet... Det er en måte å oppnå udødelighet...
21. Avbryt aldri noen som begynner å vise deg sin fortrolighet...
22. En gang om året, dra til en plass du aldri har vært.......
23. Om du tjener mye penger, invester dem for å hjelpe andre mens de fortsatt lever.....
24. Lær deg alle reglene, og bryt noen...
25. Nærm deg kjøkkenet og kjærligheten med djervhet...
Denne Tantra kommer fra India. Om du er overtroisk eller ikke, gi deg selv noen minutter til å lese igjennom dette... Det inneholder meldinger som er meget brukbare for sjelen...
LIVSINSTRUKSJONER:
1. Gi mennesker mer enn hva de forventer seg og gjør det fordi du liker det...
2. Tro ikke på alt du hører, spander ikke alt du får og sov ikke så mye som du skulle ønske...
3. Når du sier: 'Jeg elsker deg', si det med mening...
4. Når du sier: 'Jeg er lei meg', se personen i øynene...
5. Tro på kjærligheten ved første øyenkast...
6. Elsk dypt og pasjonert. Du kan bli såret, men det er den eneste måten å leve livet komplett...
7. Forulemp ikke!
8. Snakk sakte, men tenk fort...
9. Om noen stiller et spørsmål som du ikke vil svare på, le og spør heller: 'Hvorfor vil du vite det?'
10. Si prosit når du hører noen nyse...
11. La ikke en liten misforståelse ødelegge et godt vennskap...
12. Når du oppdager at du gjort en feil, rett det opp med en gang...
13. Le når du svarer i telefonen, den som ringer hører at du ler :o)
14. Spander litt tid alene...
15. Åpen opp ditt fang for forandringer, men gi ikke slipp på dine verdier...
16. Husk at stillhet er det beste svaret enkelte ganger...
17. Lev et bra og verdigfullt liv...
18. Når du blir gammel og minnes det som har vært, kan du nyte det for andre gang...
19. Tro på mennesker, men lås alltid bilen din...
20. Del med deg av alt du vet... Det er en måte å oppnå udødelighet...
21. Avbryt aldri noen som begynner å vise deg sin fortrolighet...
22. En gang om året, dra til en plass du aldri har vært.......
23. Om du tjener mye penger, invester dem for å hjelpe andre mens de fortsatt lever.....
24. Lær deg alle reglene, og bryt noen...
25. Nærm deg kjøkkenet og kjærligheten med djervhet...
tirsdag 19. august 2008
Forvirret..
Tirsdag 19. august 2008
Jeg føler meg tung.. tung og full.. full av tanker, følelser og ord. Jeg føler meg ikke i stand til å sette ord på det, men jeg kjenner.. kjenner på alt som "løper" rundt inne i meg.
Jeg veksler fra sint til lei meg, fra undrende til våken og klar, fra lammet til handlingsrettet, fra glad til apatisk.. Jeg er i en tilstand av bortkommenhet - i ingenmannsland.
Jeg vet hvor jeg har vært og jeg tror jeg vet hvor jeg vil.. akkurat nå leter jeg etter den riktige veien for å komme meg dit. Den synes ikke opplagt eller klar akkurat nå, og akkurat i kveld er øynene mine for tåkete til å se den.
Kan noen nullstille maskinen?
Jeg føler meg tung.. tung og full.. full av tanker, følelser og ord. Jeg føler meg ikke i stand til å sette ord på det, men jeg kjenner.. kjenner på alt som "løper" rundt inne i meg.
Jeg veksler fra sint til lei meg, fra undrende til våken og klar, fra lammet til handlingsrettet, fra glad til apatisk.. Jeg er i en tilstand av bortkommenhet - i ingenmannsland.
Jeg vet hvor jeg har vært og jeg tror jeg vet hvor jeg vil.. akkurat nå leter jeg etter den riktige veien for å komme meg dit. Den synes ikke opplagt eller klar akkurat nå, og akkurat i kveld er øynene mine for tåkete til å se den.
Kan noen nullstille maskinen?
Hadde jeg ant...
Hadde jeg visst hvor sårbar du skulle gjøre meg
ant alle nye redsler som skulle dukke opp
og hvor hjelpeløs jeg ville føle meg
så hadde jeg ikke våget...
Hadde jeg ant hvor mye du ville kreve
hvordan du ville forlange uten å spørre
og suge meg tom for energi
så hadde jeg ikke orket...
Hadde jeg ant at jeg skulle bli så avhengig
at et liv uten deg ville være uten mening
og at alt som tidligere betydde noe skulle bli nærmest uviktig
så hadde jeg flyktet..
Men jeg ante ikke!
..og når jeg ser deg komme løpende mot meg
barbent med søle rundt munnen
for å gi meg et kyss når jeg henter deg i barnehagen
og jeg kjenner at hjertet mitt er for stort for brystet..
så er jeg glad for at jeg ingenting ante.
ant alle nye redsler som skulle dukke opp
og hvor hjelpeløs jeg ville føle meg
så hadde jeg ikke våget...
Hadde jeg ant hvor mye du ville kreve
hvordan du ville forlange uten å spørre
og suge meg tom for energi
så hadde jeg ikke orket...
Hadde jeg ant at jeg skulle bli så avhengig
at et liv uten deg ville være uten mening
og at alt som tidligere betydde noe skulle bli nærmest uviktig
så hadde jeg flyktet..
Men jeg ante ikke!
..og når jeg ser deg komme løpende mot meg
barbent med søle rundt munnen
for å gi meg et kyss når jeg henter deg i barnehagen
og jeg kjenner at hjertet mitt er for stort for brystet..
så er jeg glad for at jeg ingenting ante.
søndag 17. august 2008
..å gripe sjansene..
Søndag 17. august 2008
Livet bringer oss hele tiden muligheter, sjanser, løsninger og veier å gå - og noen ganger så må vi bare hoppe og gripe de mulighetene som ligger rett foran oss. Jeg tror ikke man har godt av å gå igjennom hele livet ved kun å bevege seg på den trygge stien, på trygg grunn. Noen ganger må vi faktisk våge; våge å bevege oss ut av vår egen komfortsone, ut i det ukjente og utrygge, vi må ta sjanser. Vi trenger alle i en eller annen grad å kjenne at vi lever, vi trenger å utfordre oss selv.
Ved å holde fast på de gode gamle drømmene, de gode gamle ideene, kan vi faktisk gå glipp av fantastiske muligheter og gaver som ligger der fritt for oss å ta - fritt for oss å ta del i.. ta del i selve livet! Man vet aldri, og noen ganger vil man velge feil også, men det er en risk vi tar ved å leve tenker jeg.
Vi må ikke glemme å leve. Vi må ikke glemme hvem vi var innerst inne før hverdagen kom; må ikke glemme drømmer, håp og troen på oss selv. Man må slippe fram litt av seg selv, av sin egen optimisme, energi, kreativitet og livslyst - og ikke bare leve for andre, slik som man tror andre ønsker og forventer. Vi må ikke glemme oss selv og hva som gir oss gnisten og viljen til å leve og nyte livet til fulle.
Livet bringer oss hele tiden muligheter, sjanser, løsninger og veier å gå - og noen ganger så må vi bare hoppe og gripe de mulighetene som ligger rett foran oss. Jeg tror ikke man har godt av å gå igjennom hele livet ved kun å bevege seg på den trygge stien, på trygg grunn. Noen ganger må vi faktisk våge; våge å bevege oss ut av vår egen komfortsone, ut i det ukjente og utrygge, vi må ta sjanser. Vi trenger alle i en eller annen grad å kjenne at vi lever, vi trenger å utfordre oss selv.
Ved å holde fast på de gode gamle drømmene, de gode gamle ideene, kan vi faktisk gå glipp av fantastiske muligheter og gaver som ligger der fritt for oss å ta - fritt for oss å ta del i.. ta del i selve livet! Man vet aldri, og noen ganger vil man velge feil også, men det er en risk vi tar ved å leve tenker jeg.
Vi må ikke glemme å leve. Vi må ikke glemme hvem vi var innerst inne før hverdagen kom; må ikke glemme drømmer, håp og troen på oss selv. Man må slippe fram litt av seg selv, av sin egen optimisme, energi, kreativitet og livslyst - og ikke bare leve for andre, slik som man tror andre ønsker og forventer. Vi må ikke glemme oss selv og hva som gir oss gnisten og viljen til å leve og nyte livet til fulle.
Familiesøndag. :)
I dag har vi hatt en fin familiedag. Vi sov leeenge alle fire (åtte da), de gamle slumret litt ekstra mens barna så på "To brødre" i stuen. Vi spiste lang og deilig frokost sammen og ungene har lekt så fint.
I ett-tiden reiste vi til familieparken og badeland i Skien - kjempefint sted! Der fikk både store og små kost seg i deilig varmt vann før vi avsluttet med sen, god lunsj i svømmehallen. Hyggelig avskjedd i strålende sol. Det har vært en riktig fin og deilig helg. :)
Vi fire fikk en rolig og fin tur hjem. Vi valgte å kjøre bakveien hjem i dag, få litt annen utsikt en E-18, og tok oss tid til å stoppe og spise en is på vei hjem også. Ungene så på litt film i baksetet og mor sovnet med avisen over ansiktet..
Vel hjemme har kvelden gått fort. Vi har prøvd å gjøre litt klar til at hverdagen begynner igjen i morgen. I morgen begynner faktisk Blondinen i 3. klasse - og det syns jeg er veldig rart. Noe annet som er skrekkelig rart er at jeg faktisk skal begynne på siste året mitt på BI i morgen.. det er nesten litt sånn "sjokk-artet" syns jeg. Tiden har flydd utrolig fort.
Nu vel; på'n igjen. Vi er spente og gleder oss. ;)
I ett-tiden reiste vi til familieparken og badeland i Skien - kjempefint sted! Der fikk både store og små kost seg i deilig varmt vann før vi avsluttet med sen, god lunsj i svømmehallen. Hyggelig avskjedd i strålende sol. Det har vært en riktig fin og deilig helg. :)
Vi fire fikk en rolig og fin tur hjem. Vi valgte å kjøre bakveien hjem i dag, få litt annen utsikt en E-18, og tok oss tid til å stoppe og spise en is på vei hjem også. Ungene så på litt film i baksetet og mor sovnet med avisen over ansiktet..
Vel hjemme har kvelden gått fort. Vi har prøvd å gjøre litt klar til at hverdagen begynner igjen i morgen. I morgen begynner faktisk Blondinen i 3. klasse - og det syns jeg er veldig rart. Noe annet som er skrekkelig rart er at jeg faktisk skal begynne på siste året mitt på BI i morgen.. det er nesten litt sånn "sjokk-artet" syns jeg. Tiden har flydd utrolig fort.
Nu vel; på'n igjen. Vi er spente og gleder oss. ;)
fredag 15. august 2008
Fredda'n
Fredag 15. august 2008
Dagen rett og slett bare raste avgårde.
Levere ungene, gi damene i barnehagen opplæring på Bøllens medisin, kopiere papirer til BUP, ta et par telefoner, flytte en tannlegetime, sende noen mailer, vaske en maskin med klær, henge opp en, legge sammen en, kjøre bort papirene til BUP, hente medisiner, handle brød, hente barn, dusje, vanne blomster, betale regninger, pakke til familien.. Ja, dere skjønner.. dagen gikk fort.
Satte nesen mot Porsgrunn halv seks, på med film til ungene og jeg krøllet meg i sete med avisen. Stoppet på vei ned og spiste en pølse, sol og deilig vær - nesten ingen trafikk.. Kom ned til gode venner, sløvet, spiste Taco og la ungene.. Jentene leker så fint sammen!
Dette blir en sløv helg - og det er greit! Det trenger vi.
Dagen rett og slett bare raste avgårde.
Levere ungene, gi damene i barnehagen opplæring på Bøllens medisin, kopiere papirer til BUP, ta et par telefoner, flytte en tannlegetime, sende noen mailer, vaske en maskin med klær, henge opp en, legge sammen en, kjøre bort papirene til BUP, hente medisiner, handle brød, hente barn, dusje, vanne blomster, betale regninger, pakke til familien.. Ja, dere skjønner.. dagen gikk fort.
Satte nesen mot Porsgrunn halv seks, på med film til ungene og jeg krøllet meg i sete med avisen. Stoppet på vei ned og spiste en pølse, sol og deilig vær - nesten ingen trafikk.. Kom ned til gode venner, sløvet, spiste Taco og la ungene.. Jentene leker så fint sammen!
Dette blir en sløv helg - og det er greit! Det trenger vi.
..god natt lille venn..
Sov sødt barn lille,
lig rolig og stille,
så sødelig sov,
som fuglen i skov,
som trærne og blomster i enge.
Gud fader har sagt,
stå engle på vakt,
når mine de små er i senge.
lig rolig og stille,
så sødelig sov,
som fuglen i skov,
som trærne og blomster i enge.
Gud fader har sagt,
stå engle på vakt,
når mine de små er i senge.
torsdag 14. august 2008
Vinger...
Torsdag 14. august 2008
Venner er som engler, som løfter oss opp på våre føtter
når våre egne vinger har problemer med å huske hvordan man flyr...
Alt det beste, kjære venn...
Vend ansiktet mot sola og legg skyggene bak deg.
Venner er som engler, som løfter oss opp på våre føtter
når våre egne vinger har problemer med å huske hvordan man flyr...
Alt det beste, kjære venn...
Vend ansiktet mot sola og legg skyggene bak deg.
Bøllen har vist astma..
I dag var min kjære og jeg på sykehuset med Bøllen for kontroll. Denne gangen hadde vi "endelig" fått time hos en barnelege; en riktig hyggelig fyr som tok seg god tid både til Bøllen og oss.
Vår følelse av at veslegutten er litt "tung" i kroppen og at han er mye sliten og trøtt, ble forklart etter at han hadde hatt en tur i trappa og løpt en tur i gangen. Legen lyttet på ham, vel og lenge kan man si, og konstaterte sin mistanke.. laang utpust og pipelyd i lungene. Han mente at Bøllen har barneastma, hvilket vi også ble forespeilet for 1,5 år siden uten at noe mer har skjedd, men nå blir det tatt tak i. Vi fikk med resept og bruksanvisning med en gang og fikk også opplæring med inhalatoren mm før vi reiste hjem igjen. Vi har fått time til kontroll om nøyaktig tre måneder, men han mente at Bøllen etter en 4-6 uker ville begynne å føle seg bedre og orke mer - det håper vi virkelig!
Alle blodprøvene var forresten fine også, og i tillegg hørte han på oss vedrørende hypermobile ledd og fysioterapeut - så vi har faktisk fått time hos barnefysioterapeut allerede neste torsdag. Vi håper da å få lagt opp et lite øvelsesprogram til ham. Spennende og deilig, så godt å bli hørt og trodd på, å nå inn hos noen...
Jeg er så stolt av vesle, flinke, tapre Bøllen min! :)
Vår følelse av at veslegutten er litt "tung" i kroppen og at han er mye sliten og trøtt, ble forklart etter at han hadde hatt en tur i trappa og løpt en tur i gangen. Legen lyttet på ham, vel og lenge kan man si, og konstaterte sin mistanke.. laang utpust og pipelyd i lungene. Han mente at Bøllen har barneastma, hvilket vi også ble forespeilet for 1,5 år siden uten at noe mer har skjedd, men nå blir det tatt tak i. Vi fikk med resept og bruksanvisning med en gang og fikk også opplæring med inhalatoren mm før vi reiste hjem igjen. Vi har fått time til kontroll om nøyaktig tre måneder, men han mente at Bøllen etter en 4-6 uker ville begynne å føle seg bedre og orke mer - det håper vi virkelig!
Alle blodprøvene var forresten fine også, og i tillegg hørte han på oss vedrørende hypermobile ledd og fysioterapeut - så vi har faktisk fått time hos barnefysioterapeut allerede neste torsdag. Vi håper da å få lagt opp et lite øvelsesprogram til ham. Spennende og deilig, så godt å bli hørt og trodd på, å nå inn hos noen...
Jeg er så stolt av vesle, flinke, tapre Bøllen min! :)
onsdag 13. august 2008
Surfer opp til overflaten..
Onsdag 13. august 2008
Bøø!
Ja, jeg er her.. selv om jeg har vært "borte" en stund. Sommerferie er en merkelig tid; det er akkurat som om alt, hele verden, stopper opp en stund. Jeg kommer helt ut av rutiner og gjøremål. Glemmer tid og sted og klokken... bare vimser avgårde i en tåkete døs, i et hav av nummenhet.. det aner meg at det er på tide å surfe opp til overflaten igjen nå..
Med skrekkblandet fryd, en liten porsjon angst og en smule forventing går det langsomt opp for meg at hverdagen står for døren igjen; et nytt skoleår starter opp. Jeg rakk ikke det jeg hadde tenkt denne sommerferien heller, og det blir nok vinter igjen før jeg rekker å fullføre prosjektene mine.. ja ja.
Jeg er veldig spent på året som kommer nå, på fagene, oppgavene, prosjektene, samarbeidet - og sist, men ikke minst, på å avslutte skolen. Jeg kjenner at jeg ikke syns det er helt greit at mennesker rundt meg spør hva jeg vil jobbe med etterpå, hva jeg skal bli, hvilke planer jeg har.. Jeg vet faktisk ikke helt. Det nærmer seg raskt fem år siden jeg forsvant ut av arbeidslivet, siden jeg falt av sporet og ikke kom oppå igjen. Det er både skummelt og spennende å skulle ut i "det virkelige livet igjen - å skulle ut og være med å skape noe igjen.. ansvar, avhengighet, tjene penger, forholde seg til skrevne og uskrevne regler, arbeidskolleger.. Det blir rett og slett rart og merkelig. Jeg vet faktisk ikke om jeg er klar, men det er jo ett år igjen også.. Det kiler i magen.
Kanskje jeg har gjemt meg vekk for lenge? På tide å krype ut av hullet?
This is my life..
This is my time..
??
Bøø!
Ja, jeg er her.. selv om jeg har vært "borte" en stund. Sommerferie er en merkelig tid; det er akkurat som om alt, hele verden, stopper opp en stund. Jeg kommer helt ut av rutiner og gjøremål. Glemmer tid og sted og klokken... bare vimser avgårde i en tåkete døs, i et hav av nummenhet.. det aner meg at det er på tide å surfe opp til overflaten igjen nå..
Med skrekkblandet fryd, en liten porsjon angst og en smule forventing går det langsomt opp for meg at hverdagen står for døren igjen; et nytt skoleår starter opp. Jeg rakk ikke det jeg hadde tenkt denne sommerferien heller, og det blir nok vinter igjen før jeg rekker å fullføre prosjektene mine.. ja ja.
Jeg er veldig spent på året som kommer nå, på fagene, oppgavene, prosjektene, samarbeidet - og sist, men ikke minst, på å avslutte skolen. Jeg kjenner at jeg ikke syns det er helt greit at mennesker rundt meg spør hva jeg vil jobbe med etterpå, hva jeg skal bli, hvilke planer jeg har.. Jeg vet faktisk ikke helt. Det nærmer seg raskt fem år siden jeg forsvant ut av arbeidslivet, siden jeg falt av sporet og ikke kom oppå igjen. Det er både skummelt og spennende å skulle ut i "det virkelige livet igjen - å skulle ut og være med å skape noe igjen.. ansvar, avhengighet, tjene penger, forholde seg til skrevne og uskrevne regler, arbeidskolleger.. Det blir rett og slett rart og merkelig. Jeg vet faktisk ikke om jeg er klar, men det er jo ett år igjen også.. Det kiler i magen.
Kanskje jeg har gjemt meg vekk for lenge? På tide å krype ut av hullet?
This is my life..
This is my time..
??
tirsdag 12. august 2008
Enkel lykke..
Tirsdag 12. august 2008
Se hvilken Mårenstund
Solen er rød og rund
Nina er gåed i Bad
Jeg spiser ostemad
Livet er ikke det værste man har
og om lidt er Kaffen klar.
Blomsterne blomstrer opp
Der går en Edderkopp
Fuglene flyver i Flokk
når de er mange nok
Lykken er ikke det værste man har
og om lidt er Kaffen klar.
Gresset er grønt og godt
Bierene har det godt
Lungerne fråtser i Luft
å hvilken Stjerneduft
Gleden er ikke det verste man
og om lidt er Kaffen klar.
Sang under Brusebrad
hun må vist være glad
Himlen er temmelig blå.
Det kan jeg godt forstå
Lykken er ikke det værste man har
og om lidt er Kaffen klar.
Nu kommer Nina ud
Nøigen med fuktig Hud
Kysser meg kærligt
og gårinn for at gre sitt Hår
Livet er ikke det værste man har
og om lidt er Kaffen klar.
(Poul Dissing, Hvilken herlig morgenstund/Svantes lykkelig dag)
Se hvilken Mårenstund
Solen er rød og rund
Nina er gåed i Bad
Jeg spiser ostemad
Livet er ikke det værste man har
og om lidt er Kaffen klar.
Blomsterne blomstrer opp
Der går en Edderkopp
Fuglene flyver i Flokk
når de er mange nok
Lykken er ikke det værste man har
og om lidt er Kaffen klar.
Gresset er grønt og godt
Bierene har det godt
Lungerne fråtser i Luft
å hvilken Stjerneduft
Gleden er ikke det verste man
og om lidt er Kaffen klar.
Sang under Brusebrad
hun må vist være glad
Himlen er temmelig blå.
Det kan jeg godt forstå
Lykken er ikke det værste man har
og om lidt er Kaffen klar.
Nu kommer Nina ud
Nøigen med fuktig Hud
Kysser meg kærligt
og gårinn for at gre sitt Hår
Livet er ikke det værste man har
og om lidt er Kaffen klar.
(Poul Dissing, Hvilken herlig morgenstund/Svantes lykkelig dag)
onsdag 6. august 2008
Tusind stykker..
Onsdag 6. august 2008
Man sir' at over skyerne er himlen altid blå
Det kan være svært at forstå når man ikk' kan se den
Og man sir' at efter stormens pisken, kommer solen frem
Men det hjælper sjældent dem der er blevet våde
For når vennerne forsvinder og når livet er blevet træt
Ser man alt med ganske andre øjne
Man øver sig og bliver langsomt bedre til at se
og skelne mellem sanheder og løgne
Man siger jo at det der sker er altid godt for noget
Troen har vi fået for at bruge den
Man sir' så meget, men ved så lidt når angsten den har fat
Sjælen mærker illusionen briste
For når vennerne forsvinder og når livet er blevet træt
Ser man alt med ganske andre øjne
Man øver sig og bliver langsomt bedre til at se
og skelne mellem sanheder og løgne
Alting kan gå i tu
Et hjerte kan gå i tusind stykker
Kaldte du mig for ven engang
Så er jeg her nok endnu
Alting kan gå i tu
Et hjerte kan gå i tusind stykker
Kaldte du mig for ven engang
Så er jeg her nok endnu
For når vennerne forsvinder og når livet er blevet træt
Ser man alt med ganske andre øjne
Man øver sig og bliver langsomt bedre til at se
og skelne mellem sanheder og løgne
Alting kan gå i tu
Et hjerte kan gå i tusind stykker
Kaldte du mig for ven engang
Så er jeg her nok endnu
Alting kan gå i tu
Et hjerte kan gå i tusind stykker
Kaldte du mig for ven engang
Så er jeg her nok endnu
Kaldte du mig for ven engang
Så er jeg her nok endnu
Kaldte du mig for ven engang
Så er jeg her nok endnu
(av Anne Linnet, Alting kan gå i tu)
Man sir' at over skyerne er himlen altid blå
Det kan være svært at forstå når man ikk' kan se den
Og man sir' at efter stormens pisken, kommer solen frem
Men det hjælper sjældent dem der er blevet våde
For når vennerne forsvinder og når livet er blevet træt
Ser man alt med ganske andre øjne
Man øver sig og bliver langsomt bedre til at se
og skelne mellem sanheder og løgne
Man siger jo at det der sker er altid godt for noget
Troen har vi fået for at bruge den
Man sir' så meget, men ved så lidt når angsten den har fat
Sjælen mærker illusionen briste
For når vennerne forsvinder og når livet er blevet træt
Ser man alt med ganske andre øjne
Man øver sig og bliver langsomt bedre til at se
og skelne mellem sanheder og løgne
Alting kan gå i tu
Et hjerte kan gå i tusind stykker
Kaldte du mig for ven engang
Så er jeg her nok endnu
Alting kan gå i tu
Et hjerte kan gå i tusind stykker
Kaldte du mig for ven engang
Så er jeg her nok endnu
For når vennerne forsvinder og når livet er blevet træt
Ser man alt med ganske andre øjne
Man øver sig og bliver langsomt bedre til at se
og skelne mellem sanheder og løgne
Alting kan gå i tu
Et hjerte kan gå i tusind stykker
Kaldte du mig for ven engang
Så er jeg her nok endnu
Alting kan gå i tu
Et hjerte kan gå i tusind stykker
Kaldte du mig for ven engang
Så er jeg her nok endnu
Kaldte du mig for ven engang
Så er jeg her nok endnu
Kaldte du mig for ven engang
Så er jeg her nok endnu
(av Anne Linnet, Alting kan gå i tu)
søndag 3. august 2008
Fullstendig utslitt!
Søndag 3. august 2008
Dette må være de desidert hardeste 36 timene i strekk jeg har hatt noen gang - jeg kan ikke huske sist jeg har vært så sliten uten å enten har vært forholdsvis syk eller født et barn.. ;)
Dette må være de desidert hardeste 36 timene i strekk jeg har hatt noen gang - jeg kan ikke huske sist jeg har vært så sliten uten å enten har vært forholdsvis syk eller født et barn.. ;)
22.45 var vi hjemme, hjemme i det stille og veldig varme huset vårt. Etter å ha vært våken i 36 timer i mer eller mindre ett strekk, bare avbrutt av et par smålurer inn i mellom, og reist i neste 32 timer, så kan jeg med hånden på hjerte si at jeg har fått nok.. at jeg er mettet. Det eneste jeg orker å tenke på nå, og kanskje et par dager framover tror jeg, er å gjøre ingenting og å sove. Gleder meg veldig til en lang dusj nå.. en brødskive.. senga mi - og til å se ungene i morgen.
Jeg anbefaler ingen å bestille flyreisen til/fra London uavhengig av den videre - slik at man ender opp med å sitte på en plast skall stol på Heathrow i 9,5 time - meningsløst. Virgins Premium Economy var flott, deilig halvluksus. Servicen på Heathrow var trist og British Airways kjipt. NSB er og blir en forsinket historie for seg selv.. og:
Borte bra - men hjemme best! ;)
lørdag 2. august 2008
Ferielykken er over.. :(
Lørdag 2. august 2008
Plutselig fikk jeg helt angst - vår tur til paradis er over!!! Selv om jeg har savnet barna fryktelig og har lengtet hjem, selv om jeg mente en uke var nok, selv om tiden for å oppleve noe snek seg på.. jeg vil ikke hjem enda - en uke er alt for lite!
Sommer, sol, strand, varme, lite klær, god mat, ingen oppvask, oppredde senger, boka mi med sand i og i-pod'en på øret... Jeg trenger mer! *trenger*
Sto tidlig opp som vanlig, og dagen forløp altfor fort! Spiste god frokost i dag også og høstet til og med en klem av Elaine da vi gikk fra restauranten. Pakket ferdig og leverte bagasjen til "Check in, chill out". Rakk en liten tur på stranda, et siste bad og en siste dusj før nøklene ble levert.. og eventyret går mot slutten. Vi tuslet oss en langsom og hyggelig tur rundt på anlegget og knipset bilder av "alt og ingenting" før vi fikk med oss en god lunsj og litt skravling i resepsjonen.. og dermed var drosjekøen neste. Vi fikk en taxi alene; det var en stille tur inn til flyplassen.. trekke til seg de siste inntrykkene og bildene, suge inn luften og lydene - gjemme alt innerst inne i hjerte.
Det var varmt, svett og bråkete og komme på flyplassen. Innsjekken var ganske raskt over, vi var først i køen til flyet og som Premium passasjerer slapp vi jammen meg på aller, aller først. Helt alene først inn i en Boeing 747 og opp trappen til "upper class" til en virkelig hyggelig velkomst.. jeg aner at det ikke blir mye vanlig economy etter dette. *fnis* Vi har en lang tur foran oss; mange timer før vi er hjemme i sengene i Norge, og jeg er allerede sliten av reising, lyder og varmen. Jeg skal prøve å sove litt nå - drømme om sommer og sol.. og gullungene mine hjemme!
Plutselig fikk jeg helt angst - vår tur til paradis er over!!! Selv om jeg har savnet barna fryktelig og har lengtet hjem, selv om jeg mente en uke var nok, selv om tiden for å oppleve noe snek seg på.. jeg vil ikke hjem enda - en uke er alt for lite!
Sommer, sol, strand, varme, lite klær, god mat, ingen oppvask, oppredde senger, boka mi med sand i og i-pod'en på øret... Jeg trenger mer! *trenger*
Sto tidlig opp som vanlig, og dagen forløp altfor fort! Spiste god frokost i dag også og høstet til og med en klem av Elaine da vi gikk fra restauranten. Pakket ferdig og leverte bagasjen til "Check in, chill out". Rakk en liten tur på stranda, et siste bad og en siste dusj før nøklene ble levert.. og eventyret går mot slutten. Vi tuslet oss en langsom og hyggelig tur rundt på anlegget og knipset bilder av "alt og ingenting" før vi fikk med oss en god lunsj og litt skravling i resepsjonen.. og dermed var drosjekøen neste. Vi fikk en taxi alene; det var en stille tur inn til flyplassen.. trekke til seg de siste inntrykkene og bildene, suge inn luften og lydene - gjemme alt innerst inne i hjerte.
Det var varmt, svett og bråkete og komme på flyplassen. Innsjekken var ganske raskt over, vi var først i køen til flyet og som Premium passasjerer slapp vi jammen meg på aller, aller først. Helt alene først inn i en Boeing 747 og opp trappen til "upper class" til en virkelig hyggelig velkomst.. jeg aner at det ikke blir mye vanlig economy etter dette. *fnis* Vi har en lang tur foran oss; mange timer før vi er hjemme i sengene i Norge, og jeg er allerede sliten av reising, lyder og varmen. Jeg skal prøve å sove litt nå - drømme om sommer og sol.. og gullungene mine hjemme!
tirsdag 1. juli 2008
Sommerdepresjoner..
Tirsdag 1. juli 2008
Sommerdepresjon ja, det er et nytt ord jeg leste i dag. Det er vel det man kaller det når man ikke klarer å nyte fridager, sol og sommer, når det å ha altfor mye tid på hendene gjør at man går i spinn rundt seg selv.
Sommerdepresjon ja, det er et nytt ord jeg leste i dag. Det er vel det man kaller det når man ikke klarer å nyte fridager, sol og sommer, når det å ha altfor mye tid på hendene gjør at man går i spinn rundt seg selv.
Jeg tror jeg er sommerdeprimert - eller rettere sagt, jeg satser på at det "bare" er en sommerdepresjon. Jeg klarer ikke å få gjort noen ting, koser meg ikke med noe, føler meg bare forvirret. Tung i kroppen, frustrert og lei..
Huset er for stort, hagen er for stor, vi har altfor mange ting.. det er altfor mye rot her.
Huset er for stort, hagen er for stor, vi har altfor mange ting.. det er altfor mye rot her.
Jeg vil vekk, vekk, vekk.. jeg tror jeg skal gjøre som strutsen litt; stikke hodet i sanda! (..eller bare sove eller stikke et eller annet sted hvor jeg ikke ser noen ting..)
mandag 30. juni 2008
Time flies...
Mandag 30. juni 2008
Er det noe vi alle vet, så er det vel at tiden flyr raskt. En dag filtrer seg på en måte inn i den neste, det ene tar det andre og uker har gått. Jeg blir like overrasket hver gang.. overrasket over at tiden kan snike seg unna på denne måten.. jeg er på lett etter en tidstyv!
I dag fikk jeg endelig avsluttet og levert fjorårets selvransakelse og årsoppgjørelse - for en lettelse! Det slår meg dog at tiden ikke blir mer tilgjengelig av den grunn.. nye oppgaver står i kø og det er mange av dem. Jeg tenker med skrekk på at det allerede på mystisk vis har forsvunnet tre av mine hardt tiltrengte og etterlengtede ferieuker; ti uker har blitt til syv.. og listen er altfor lang.
Jeg var forresten hos tannlegen i dag også, måtte bytte en fylling som det hadde gått skall av. Hva er det med denne tannlegesituasjonen, hvorfor blir jeg så panisk, hvor kommer angsten fra? Det er grusomt å sette seg ned i denne stolen, pusten går tungt og vanskelig og hele kroppen spenner seg - jeg har vondt i hvert hjørne av kroppen. Jeg gremmes og grøsser over lydene, luktene, følesen av desperasjon og avmakt.. av panikk. Alt dette bare for en bitteliten tannfylling? Det må være en måte å overkomme dette på. En måte å forsone seg med å gi opp kontrollen og la andre fikse for deg.
Jeg setter meg et mål fram til neste tannlegetime 21 august. Jeg må lære meg en eller annen teknikk for å tenke, puste og komme meg igjennom disse timene uten å "miste tråden" helt!
Er det noe vi alle vet, så er det vel at tiden flyr raskt. En dag filtrer seg på en måte inn i den neste, det ene tar det andre og uker har gått. Jeg blir like overrasket hver gang.. overrasket over at tiden kan snike seg unna på denne måten.. jeg er på lett etter en tidstyv!
I dag fikk jeg endelig avsluttet og levert fjorårets selvransakelse og årsoppgjørelse - for en lettelse! Det slår meg dog at tiden ikke blir mer tilgjengelig av den grunn.. nye oppgaver står i kø og det er mange av dem. Jeg tenker med skrekk på at det allerede på mystisk vis har forsvunnet tre av mine hardt tiltrengte og etterlengtede ferieuker; ti uker har blitt til syv.. og listen er altfor lang.
Jeg var forresten hos tannlegen i dag også, måtte bytte en fylling som det hadde gått skall av. Hva er det med denne tannlegesituasjonen, hvorfor blir jeg så panisk, hvor kommer angsten fra? Det er grusomt å sette seg ned i denne stolen, pusten går tungt og vanskelig og hele kroppen spenner seg - jeg har vondt i hvert hjørne av kroppen. Jeg gremmes og grøsser over lydene, luktene, følesen av desperasjon og avmakt.. av panikk. Alt dette bare for en bitteliten tannfylling? Det må være en måte å overkomme dette på. En måte å forsone seg med å gi opp kontrollen og la andre fikse for deg.
Jeg setter meg et mål fram til neste tannlegetime 21 august. Jeg må lære meg en eller annen teknikk for å tenke, puste og komme meg igjennom disse timene uten å "miste tråden" helt!
søndag 25. mai 2008
Siste søndag i mai. :)
Søndag 25. mai 2008
....og enda en sånn derre lesedag er ved sin slutt..
Jeg føler meg døgnvill, dagvill, ukevill.. sånn rett ved siden av meg selv hele tiden.. føler meg ute av stand til å få sagt det jeg egentlig tenker og ønsker å si, ute av stand til å begrunne argumentene mine på en noenlunde fornuftig måte.. simultankapasiteten har smeltet til ingenting.. kroppen er fortsatt like stiv og støl - og skriker etter den ferien som er det eneste jeg klarer å holde øyene på innimellom alle ordene, begrepene og modellene som flyter rundt hodet mitt.
Det var vanskelig å finne formen i dag, vanskelig å grave fram motivasjonen. Så mye å ta tak i, så mange mulige løsninger, og så liten tid. Lunta er kort og humøret er litt mer ustabilt - men vi kommer oss nok fram denne gangen også!
Min kjære var i konfirmasjon alene i dag, sammen med Bøllen og Blondinen, mens jeg satt hjemme med studiekompisene og leste til neste hakk i eksamensstokken. Veldig rart å sende dem avgårde pyntet og pene.. uten meg.. Det kjentes vemodig og jeg skulle svært gjerne vært med dem i dag. Bare lent meg tilbake og nytt søndagen, det deilige været og samvær med familien. Etter at gjengen dro, ble det en god stund alene for meg i her, men det var faktisk godt å finne roen alene og lytte til stillheten rundt meg.
Dagen ble avsluttet med en veldig hyggelig, oppklarende og god samtale med en god venninne.
....og enda en sånn derre lesedag er ved sin slutt..
Jeg føler meg døgnvill, dagvill, ukevill.. sånn rett ved siden av meg selv hele tiden.. føler meg ute av stand til å få sagt det jeg egentlig tenker og ønsker å si, ute av stand til å begrunne argumentene mine på en noenlunde fornuftig måte.. simultankapasiteten har smeltet til ingenting.. kroppen er fortsatt like stiv og støl - og skriker etter den ferien som er det eneste jeg klarer å holde øyene på innimellom alle ordene, begrepene og modellene som flyter rundt hodet mitt.
Det var vanskelig å finne formen i dag, vanskelig å grave fram motivasjonen. Så mye å ta tak i, så mange mulige løsninger, og så liten tid. Lunta er kort og humøret er litt mer ustabilt - men vi kommer oss nok fram denne gangen også!
Min kjære var i konfirmasjon alene i dag, sammen med Bøllen og Blondinen, mens jeg satt hjemme med studiekompisene og leste til neste hakk i eksamensstokken. Veldig rart å sende dem avgårde pyntet og pene.. uten meg.. Det kjentes vemodig og jeg skulle svært gjerne vært med dem i dag. Bare lent meg tilbake og nytt søndagen, det deilige været og samvær med familien. Etter at gjengen dro, ble det en god stund alene for meg i her, men det var faktisk godt å finne roen alene og lytte til stillheten rundt meg.
Dagen ble avsluttet med en veldig hyggelig, oppklarende og god samtale med en god venninne.
lørdag 24. mai 2008
..enda en leselørdag i mai..
Lørdag 24. mai 2008
Deilig, deilig, deilig.. jeg "fikk lov" til å sove helt til jeg våknet i dag, så jeg sov til klokken åtte.. fra kl elleve til kl åtte er slettes ikke så værst da ;)
Vaskemaskinen ble startet, det ble ryddet litt og mat ble inntatt.. fikk kost og lekt litt mine gullene mine også før det bare var å sette i gang igjen... Hentet studiekompisen 10.30 og reiste til studievenninen, og sammen så var det på'n igjen med hard lesing og oppkjøring til neste eksamen på tirsdag! Egentlig så GIDDER jeg ikke nei.. kjenner det med hver fiber i kroppen at jeg er slite; stiv og støl og trøtt.
Flott er det; selv om jeg er så sliten - og de andre likeså - så klarer vi å kare oss opp igjen, finne formen og rytmen og komme i gang.. og vi fikk en god start på oppsummeringen vår i dag med en plan for de neste dagene også. Det er godt! :) Det ble ikke så mange timer som vi først hadde tenkt i dag.. men det ikke kvantitet som teller har jeg hørt - det er kvalitet. Vi er i gang og det er bra det vi har gjort i dag!
Så selv om jeg ligger her med skikkelig vondt i hodet og syns bare bittelitt synd på meg selv, så har vi faktisk fått til en del bra i dag.. ungene er blide, mannen er "myk" og jeg er rolig. Nå tror jeg at jeg med hånden på hjertet kan si at det ikke skjer noe som helst mer her i kveld; bare jeg og min kjære i sofaen sammen PCen og TVen - mer orker vi ikke....
Jeg teller ned til ferie..... ;)
Deilig, deilig, deilig.. jeg "fikk lov" til å sove helt til jeg våknet i dag, så jeg sov til klokken åtte.. fra kl elleve til kl åtte er slettes ikke så værst da ;)
Vaskemaskinen ble startet, det ble ryddet litt og mat ble inntatt.. fikk kost og lekt litt mine gullene mine også før det bare var å sette i gang igjen... Hentet studiekompisen 10.30 og reiste til studievenninen, og sammen så var det på'n igjen med hard lesing og oppkjøring til neste eksamen på tirsdag! Egentlig så GIDDER jeg ikke nei.. kjenner det med hver fiber i kroppen at jeg er slite; stiv og støl og trøtt.
Flott er det; selv om jeg er så sliten - og de andre likeså - så klarer vi å kare oss opp igjen, finne formen og rytmen og komme i gang.. og vi fikk en god start på oppsummeringen vår i dag med en plan for de neste dagene også. Det er godt! :) Det ble ikke så mange timer som vi først hadde tenkt i dag.. men det ikke kvantitet som teller har jeg hørt - det er kvalitet. Vi er i gang og det er bra det vi har gjort i dag!
Så selv om jeg ligger her med skikkelig vondt i hodet og syns bare bittelitt synd på meg selv, så har vi faktisk fått til en del bra i dag.. ungene er blide, mannen er "myk" og jeg er rolig. Nå tror jeg at jeg med hånden på hjertet kan si at det ikke skjer noe som helst mer her i kveld; bare jeg og min kjære i sofaen sammen PCen og TVen - mer orker vi ikke....
Jeg teller ned til ferie..... ;)
fredag 23. mai 2008
Eksamensfredag.
Fredag 23. mai 2008
Da var jammen meg eksamen nummer tre unnagjort også; i operativ økonomistyring.. dagene går så fort! Når er jeg er sliten, sykt sliten.. rett og slett helt pumpet og tom...
Operativ økonomistyring i dag føyde seg rett inn i rekken med merkelige eksamener.. Det var ikke helt det jeg hadde regnet med på denne heller; svært lite operativ økonomi, kalkyler og budsjetter - men veldig mye strategi, ABC-analyser, logstikk og faktisk noe markedsføring også.. Egentlig en ganske irriterende og uforståelig eksamen!! Men; jeg fikk svart på alt denne gangen også. Skrev uavbrutt i seks timer med svært lite pause - og innbiller meg at jeg også denne gangen har klart å lire av meg noe fornuftig i noen av disse oppgavene. Nå er det bare å håpe på at andre også synes oppgavene var vanskelig, at ikke alle de andre har fått svart på alle oppgavene og at gjennomsnittet blir hevet litt slik at jeg "velter" over toppen i den riktige enden av karakterskalaen.. ;)
Etter å ha virret litt rundt på skolen etter eksamen, satte jeg meg i bilen og dro og hentet mine søte små.. så sjelden jeg får brakt eller hentet for tiden.. Deilig å bare ta alt i sakte tempo, pakke sammen sekker og barn, snakke litt med personalet, roe ned.. og så hjem til min kjære. Total meltdown på sofaen med påfølgende grønnsakstilstand.. Min kjære serverte oss pizza, mens tante kom inn døra for å passe gullene.. og i seks-tiden reiste vi to gamle til "by'n" for å møtte studiekompisene for å gå på kino. Endelig kom Indiana Jones IV - og føyde seg inn i rekken av høyt usannsynlige, men veldig underholdende, eventyrfilmer. Veldig koselig avslutning på kvelden!
Da var jammen meg eksamen nummer tre unnagjort også; i operativ økonomistyring.. dagene går så fort! Når er jeg er sliten, sykt sliten.. rett og slett helt pumpet og tom...
Operativ økonomistyring i dag føyde seg rett inn i rekken med merkelige eksamener.. Det var ikke helt det jeg hadde regnet med på denne heller; svært lite operativ økonomi, kalkyler og budsjetter - men veldig mye strategi, ABC-analyser, logstikk og faktisk noe markedsføring også.. Egentlig en ganske irriterende og uforståelig eksamen!! Men; jeg fikk svart på alt denne gangen også. Skrev uavbrutt i seks timer med svært lite pause - og innbiller meg at jeg også denne gangen har klart å lire av meg noe fornuftig i noen av disse oppgavene. Nå er det bare å håpe på at andre også synes oppgavene var vanskelig, at ikke alle de andre har fått svart på alle oppgavene og at gjennomsnittet blir hevet litt slik at jeg "velter" over toppen i den riktige enden av karakterskalaen.. ;)
Etter å ha virret litt rundt på skolen etter eksamen, satte jeg meg i bilen og dro og hentet mine søte små.. så sjelden jeg får brakt eller hentet for tiden.. Deilig å bare ta alt i sakte tempo, pakke sammen sekker og barn, snakke litt med personalet, roe ned.. og så hjem til min kjære. Total meltdown på sofaen med påfølgende grønnsakstilstand.. Min kjære serverte oss pizza, mens tante kom inn døra for å passe gullene.. og i seks-tiden reiste vi to gamle til "by'n" for å møtte studiekompisene for å gå på kino. Endelig kom Indiana Jones IV - og føyde seg inn i rekken av høyt usannsynlige, men veldig underholdende, eventyrfilmer. Veldig koselig avslutning på kvelden!
torsdag 22. mai 2008
...innspurt igjen!
Torsdag 22. mai 2008
Ja, her ruller eksamene på, som perler på den berømte snoren.. om enn en noe ujevn snor som tidligere skrevet. Dagen har blitt brukt effektivt til å gjøre seriøse forsøk på å samle alle tråder, skrive ut og systematisere alt før vi skal i ilden i morgendagens eksamen i operativ økonomistyring.
Jeg startet dagen frisk og rask rett før syv, med en halvtimes rask sykkeltur alene - utrolig deilig! :) Dusjet og klar når gruppa kom. Vi jobbet bra et pat timer, tok en god lang pause, og merkelig nok ble det veldig vanskelig å komme i gang igjen. Fikk repetert og snakket en del, og var rimelig fornøyd da sistemann gikk halv fem.. Ettermiddag tenkte jeg å bruke til litt rydding før vaskedama kommer i morgen, og kanskje litt avkobling, men jeg husker faktisk ikke helt hva jeg gjorde.. piffen gikk sin vei igjen.. Jeg må jo faktisk har koblet av litt da - eller koblet ut heter det kanskje. Jeg har fått slappet godt av, sekken er pakket - jeg er klar!
"If you don't design your own life plan, chances are you'll fall into someone else's plan. And guess what they might have planned for you? Not much."
(Jim Rohn)
Ja, her ruller eksamene på, som perler på den berømte snoren.. om enn en noe ujevn snor som tidligere skrevet. Dagen har blitt brukt effektivt til å gjøre seriøse forsøk på å samle alle tråder, skrive ut og systematisere alt før vi skal i ilden i morgendagens eksamen i operativ økonomistyring.
Jeg startet dagen frisk og rask rett før syv, med en halvtimes rask sykkeltur alene - utrolig deilig! :) Dusjet og klar når gruppa kom. Vi jobbet bra et pat timer, tok en god lang pause, og merkelig nok ble det veldig vanskelig å komme i gang igjen. Fikk repetert og snakket en del, og var rimelig fornøyd da sistemann gikk halv fem.. Ettermiddag tenkte jeg å bruke til litt rydding før vaskedama kommer i morgen, og kanskje litt avkobling, men jeg husker faktisk ikke helt hva jeg gjorde.. piffen gikk sin vei igjen.. Jeg må jo faktisk har koblet av litt da - eller koblet ut heter det kanskje. Jeg har fått slappet godt av, sekken er pakket - jeg er klar!
"If you don't design your own life plan, chances are you'll fall into someone else's plan. And guess what they might have planned for you? Not much."
(Jim Rohn)
søndag 11. mai 2008
Søndag - eller??
Søndag 11. mai 2008
Ja, noen ganger er jeg litt i tvil altså.. hvilken dag det er, hvor jeg er og hvorfor.. det kan liksom føles litt som om det går litt i ett det meste av tiden.. ;)
I dag startet vi opp igjen da, med neste runde til neste eksamen.. Jobbe, jobbe, jobbe og dagen går fort. Liksom ingen forskjell på hverdager, helligdager, fridager og helger, men jeg har i hvert fall tenkt å ta meg fri på 17. mai. Jeg kjenner at jeg er sliten, og det har vært utrolig deilig å "slappe av" og koble ut et par dager nå. Gleder meg utrolig til ferie... fortsatt.. ;)
Ettermiddagen ble tilbragt i hagen, med å plante ut, rydde og ordne. Kl halv syv kom naboen over hit og vi grillet og koste oss med snacks og dessert til langt på natt.. akkurat det jeg trengte! Så utrolig deilig å lene seg tilbake og slappe av med gode venner, så utrolig deilig å kunne prate og skravle om alt og ingenting og så utrolig deilig at barna våre leker så godt sammen - ting bare funker!
Et god dag, en god kveld og en god følelse!
Ja, noen ganger er jeg litt i tvil altså.. hvilken dag det er, hvor jeg er og hvorfor.. det kan liksom føles litt som om det går litt i ett det meste av tiden.. ;)
I dag startet vi opp igjen da, med neste runde til neste eksamen.. Jobbe, jobbe, jobbe og dagen går fort. Liksom ingen forskjell på hverdager, helligdager, fridager og helger, men jeg har i hvert fall tenkt å ta meg fri på 17. mai. Jeg kjenner at jeg er sliten, og det har vært utrolig deilig å "slappe av" og koble ut et par dager nå. Gleder meg utrolig til ferie... fortsatt.. ;)
Ettermiddagen ble tilbragt i hagen, med å plante ut, rydde og ordne. Kl halv syv kom naboen over hit og vi grillet og koste oss med snacks og dessert til langt på natt.. akkurat det jeg trengte! Så utrolig deilig å lene seg tilbake og slappe av med gode venner, så utrolig deilig å kunne prate og skravle om alt og ingenting og så utrolig deilig at barna våre leker så godt sammen - ting bare funker!
Et god dag, en god kveld og en god følelse!
lørdag 10. mai 2008
Pinseaften..
Lørdag 10. mai 2008
..bare en sånn helt vanlig lørdag hjemme.. eller kanskje ikke helt vanlig da, for jeg fikk gjort mer i dag enn jeg har gjort på lenge.
Vi kom oss avgårde ganske tidlig i dag og fikk handlet både paviljong, hammock, blomster ute, mat og noe klær til ungene, en bursdagpresang og nytt sykkeltøy til meg. Dagen fløy avgårde med skravling med naboen, stell av hagen, lesing og leking - og hele familien nøt sola og det fine været.
Dagen ble avsluttet med en deilig middag hos mormor og morfar - det kunne vel ikke blitt stort bedre enn det.
..bare en sånn helt vanlig lørdag hjemme.. eller kanskje ikke helt vanlig da, for jeg fikk gjort mer i dag enn jeg har gjort på lenge.
Vi kom oss avgårde ganske tidlig i dag og fikk handlet både paviljong, hammock, blomster ute, mat og noe klær til ungene, en bursdagpresang og nytt sykkeltøy til meg. Dagen fløy avgårde med skravling med naboen, stell av hagen, lesing og leking - og hele familien nøt sola og det fine været.
Dagen ble avsluttet med en deilig middag hos mormor og morfar - det kunne vel ikke blitt stort bedre enn det.
fredag 9. mai 2008
"Dagen derpå"
Fredag 9. mai 2008
Uansett hvor greit jeg syns det gikk i går, så er det ikke til å komme uten om at jeg er sliten i dag. Hodet er tungt, det samme er øyene og kroppen, hjernen lider av overload, lunta er kort og halsen "tykk". Det er vel kanskje ikke uten grunn at man (eller i hvert fall jeg) bør hvile dagen etter en eksamen..
Jeg klarte ikke en gang å oppføre meg "normalt" på skolen i dag, jeg ble bare sittende og tenke.. sture og fundere på ting jeg burde la ligge. Jeg hater det.. virkelig hater det! Jeg misliker denne følelsen av å omgås folk på en falsk måte, late som om.
Tankene spinner videre på dette, konstuerer nye problemer inne i hodet mitt.. Jeg kjører meg fast i "venneproblemet" mitt igjen.. hvordan jeg unngår dem.. Ikke ser hverandre i øynene, ikke hilse, ikke prate, ikke tilbringe tid sammen - bare unngå hverandre på best mulig måte.. Det finnes jo ikke naturlig når man tidligere delte alt mulig, og nå ikke snakker med hverandre i det hele tatt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal bryte isen, hvordan jeg skal fikse dette.. vet ikke om jeg i det hele tatt skal eller kan fikse det? Jeg har som regel vært så opptatt av at alle skal like hverandre og at ingen skal være uvenner.. og jeg har en sterk følelse av at jeg før ofte bukket, nikket og skrapet for å glatte over, få ro i rekkene og unngå disse ubehagelige situasjonene.
Nå vet jeg ikke helt hva jeg vil; eller jeg vet vel egentlig at jeg ikke har lyst til å "skrape" på noen som helst måte lenger. Jeg har faktisk ikke lyst til, eller ser grunnen til, at jeg skal si unnskyld og ta det første skrittet. Det er trist å miste det man trodde var gode venner/venninner, trist at man skal miste det man oppfattet som en god støtte - alt pga små misforståelser og stolhet, fordi man er stolt og steil. Samtidig kjenner jeg veldig på at jeg ikke er interessert i, eller har lyst til, å tråkke opp gamle stier igjen.. livet må gå videre.
Jo, jeg er nok litt over middels sliten igjen i dag.. siden jeg spinner avgårde på alt dette "tullet" igjen.
Jeg dro tidlig hjem fra skolen i dag, slappet av hjemme og tok en god lunsj på senteret sammen med min kjære.. handlet litt og hentet ungene sammen. En ny, rolig ettermiddag hjem i deilig solskinn.. roe den helt ned.....
torsdag 8. mai 2008
Eksamensdag igjen!
Torsdag 8. mai 2008
Da er vi i gang igjen; den første av fire eksamener som perler på en (litt ujevn) snor før etterlengtet sommerferie begynner 6. juni!
Jeg slutter ikke å undre meg.. undre meg over at tiden går så rasende fort, og at jeg om fire uker allerede er ferdig med mitt andre på høyskole. Mitt andre år.. Ikke bare er det kun ett år igjen til jeg er ferdig med bacheloren, men JEG har da faktisk fullført tre på høyskole. *sjokk*
Jeg tror Logistikk eksamen i dag gikk greit. I grunn litt vanskelig å si; det ble en sånn oppgave som enten fikk veldig bra eller ikke i det hele tatt. Det er på forhånd veldig vanskelig å si hva sensor forventer seg, om jeg har svart greit eller om de ønsket seg enda konkrete svar, om jeg fikk med for mye svada.. og om jeg i det hele tatt klarte å svare på spørsmålene. Ja ja - i dag føler jeg faktisk ikke at det er så nøye. Jeg er ferdig med den, det er overstått, og det er det viktigste akkurat nå! Jeg føler meg lettet.
Ettermiddagen tilbrakte jeg på "stranda" inne i byen sammen med et par gode studiekompiser, et teppe og en Ice; perfekt avslutning på dagen. Gikk i rolig tempo hjem fra byen, bare nøt solen og alle lydene av sommer i et helt fantastisk vær. Der var ingen hjemme da jeg kom tilbake, så jeg satte meg ned med ferdig middag og is. Jeg nøt stillheten og roen, slappet virkelig av - og det var godt! Jeg fortjente det. :)
For første gang på en god stund føler jeg meg ikke totalt utslitt etter en eksamen; sliten, men i live.
Da er vi i gang igjen; den første av fire eksamener som perler på en (litt ujevn) snor før etterlengtet sommerferie begynner 6. juni!
Jeg slutter ikke å undre meg.. undre meg over at tiden går så rasende fort, og at jeg om fire uker allerede er ferdig med mitt andre på høyskole. Mitt andre år.. Ikke bare er det kun ett år igjen til jeg er ferdig med bacheloren, men JEG har da faktisk fullført tre på høyskole. *sjokk*
Jeg tror Logistikk eksamen i dag gikk greit. I grunn litt vanskelig å si; det ble en sånn oppgave som enten fikk veldig bra eller ikke i det hele tatt. Det er på forhånd veldig vanskelig å si hva sensor forventer seg, om jeg har svart greit eller om de ønsket seg enda konkrete svar, om jeg fikk med for mye svada.. og om jeg i det hele tatt klarte å svare på spørsmålene. Ja ja - i dag føler jeg faktisk ikke at det er så nøye. Jeg er ferdig med den, det er overstått, og det er det viktigste akkurat nå! Jeg føler meg lettet.
Ettermiddagen tilbrakte jeg på "stranda" inne i byen sammen med et par gode studiekompiser, et teppe og en Ice; perfekt avslutning på dagen. Gikk i rolig tempo hjem fra byen, bare nøt solen og alle lydene av sommer i et helt fantastisk vær. Der var ingen hjemme da jeg kom tilbake, så jeg satte meg ned med ferdig middag og is. Jeg nøt stillheten og roen, slappet virkelig av - og det var godt! Jeg fortjente det. :)
For første gang på en god stund føler jeg meg ikke totalt utslitt etter en eksamen; sliten, men i live.
lørdag 3. mai 2008
..en av de gode dagene, en av de med stjerne i boka..
Været var fantastisk, ungene var snille, mannen var med på alt - rett og slett bare en god dag! Vi var på biblioteket nesten da det åpnet, så på Albert Åbergs utstillingen og lånte bøker. Etterpå gikk vi til sentrum, spiste på Jonas B og ungene fikk kjøre lilleputt-toget. Veteranbilklubben var på plass i solen også, mye gammelt og kult å se på. Tanket opp med litt lørdagsgodt og gikk tilbake til Papirbredden. Far og ungene gikk inn på biblioteket igjen, mens mor forsvant oppover i etasjene med studiekamerater for å lese til eksamen. Litt over fem kom min kjære og Bøllen og hentet meg - hjem til nydelig grillmiddag; svinindrefilet, råstekte poteter og stekte grønnsaker, med hvitvin..
This is - as good as it gets!
Tenk deg!
Tenk deg å bare ligge og sløve i hengekøya
når sola steiker og det bare er å gå to
meter ned til vannet hvis du føler for å
slenge deg uti det nesten perfekte bade-
vannet for en glovarm dag.
Tenk deg å bare ligge å se rett opp på
den blå himmelen, som er omkranset av
digre furutrær som kaster perfekte skygger
slik at en ikke blir blendet av den sterke
sola, en hvit lysende flekk som beveger seg
på himmelen.
Tenk deg å bare ligge å se opp på fuglene
som flyr rundt omkring mellom trærne
og synger sin evige glade sang til sommeren.
Tenk deg å bare ligge og se på ender som
jager småfisk i det grunne vannet nær land.
Tenk deg å bare ligge og se på det store
vannet med småøyer og skjær som stikker
opp slik at de små skvulpene som så vidt
kan kalles bølger, skal ha noe å leke seg
imellom.
Tenk deg å bare ligge og høre på alle lydene
fra fuglene og fra motorbåtene som kjører
forbi.
Tenk deg å bare ligge og vente på at
skumringen skal komme slik at en kan dra
ut på fisketur og nesten vite at en får fisk.
Tenk deg å bare sitte i båten og vente på
at duppen skal forsvinne under overflata.
Tenk deg å kjenne rykket når fisken biter
på sluken og den fantastiske dirringa i
stanga og snøret når du drar opp en fisk.
Tenk deg å bare ligge og vente og se opp
I luften og høre på lydene rundt omkring.
Tenk deg det.
Det kunne jeg tenke meg.
(fikk dette på mail av ei søt venninne - måtte bare legge det ut! Takk!)
når sola steiker og det bare er å gå to
meter ned til vannet hvis du føler for å
slenge deg uti det nesten perfekte bade-
vannet for en glovarm dag.
Tenk deg å bare ligge å se rett opp på
den blå himmelen, som er omkranset av
digre furutrær som kaster perfekte skygger
slik at en ikke blir blendet av den sterke
sola, en hvit lysende flekk som beveger seg
på himmelen.
Tenk deg å bare ligge å se opp på fuglene
som flyr rundt omkring mellom trærne
og synger sin evige glade sang til sommeren.
Tenk deg å bare ligge og se på ender som
jager småfisk i det grunne vannet nær land.
Tenk deg å bare ligge og se på det store
vannet med småøyer og skjær som stikker
opp slik at de små skvulpene som så vidt
kan kalles bølger, skal ha noe å leke seg
imellom.
Tenk deg å bare ligge og høre på alle lydene
fra fuglene og fra motorbåtene som kjører
forbi.
Tenk deg å bare ligge og vente på at
skumringen skal komme slik at en kan dra
ut på fisketur og nesten vite at en får fisk.
Tenk deg å bare sitte i båten og vente på
at duppen skal forsvinne under overflata.
Tenk deg å kjenne rykket når fisken biter
på sluken og den fantastiske dirringa i
stanga og snøret når du drar opp en fisk.
Tenk deg å bare ligge og vente og se opp
I luften og høre på lydene rundt omkring.
Tenk deg det.
Det kunne jeg tenke meg.
(fikk dette på mail av ei søt venninne - måtte bare legge det ut! Takk!)
torsdag 1. mai 2008
Kom Mai du skjønne.. og våte!
Torsdag 1. mai 2008
Jepp - det har regnet i dag! Lille familien har stort sett holdet seg inne; bare Blondinen og overnattingsgjesten har vært ute, ute i regnet og lekt.. Vi har spilt spill og sett på film, og mammaen har fått lest et par kapitler til med logistikk... og så har jeg faktisk vært ute og syklet i regnet i kveld. Følte for å komme meg ut, ut i frisk luft. I stedet for å bare tenke på det, som jeg pleier, dro jeg på meg regntøyet og spurtet en liten runde på syklen! Utrolig deilig!!
En er en,
og to er to,
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vått,
deilig og rått!
En er en,
og to er to,
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
(Sigbjørn Obstfelder)
onsdag 30. april 2008
Siste dag i april..
Onsdag 30. april 2008
Shit - en uke igjen til eksamen nummer to - og jeg er ikke klar.. og jeg mangler en STOR porsjon arbeidslyst og energi.. og jeg vil ha sol - lei regn og skyer..
I dag har det vært metode, metode, metode.. og etter jeg kom hjem så har det vært.. øhm.. TOMT! ;) Spiste middag, leste avisa, surfet på nettet, hentet jentene på ridning, hentet ei venninne som ligger over hos Blondinen, kjørte ei annen hjem, tilbake på sofaen med PCen i fanget, surfet mer, så på Frustrerte Fruer - og la meg! Jeg får assosiasjoner til en oppvridd kjøkkenklut! :) Futten er vekk.
Jeg vet det.. vet at jeg plasserer energien min så utrolig feil.. at jeg tenker alt for mye på de feile tingene, at jeg ikke prioriterer riktig, at jeg gruer meg for ting som sikkert ikke er noe problem eller kommer til å skje, at jeg vektlegger de feile tingene, at jeg glemmer hva og hvem som er viktig for meg. Jeg leter videre etter den berømte bryteren.. den som jeg kan skru av tenkemaskinen med!
Shit - en uke igjen til eksamen nummer to - og jeg er ikke klar.. og jeg mangler en STOR porsjon arbeidslyst og energi.. og jeg vil ha sol - lei regn og skyer..
I dag har det vært metode, metode, metode.. og etter jeg kom hjem så har det vært.. øhm.. TOMT! ;) Spiste middag, leste avisa, surfet på nettet, hentet jentene på ridning, hentet ei venninne som ligger over hos Blondinen, kjørte ei annen hjem, tilbake på sofaen med PCen i fanget, surfet mer, så på Frustrerte Fruer - og la meg! Jeg får assosiasjoner til en oppvridd kjøkkenklut! :) Futten er vekk.
Jeg vet det.. vet at jeg plasserer energien min så utrolig feil.. at jeg tenker alt for mye på de feile tingene, at jeg ikke prioriterer riktig, at jeg gruer meg for ting som sikkert ikke er noe problem eller kommer til å skje, at jeg vektlegger de feile tingene, at jeg glemmer hva og hvem som er viktig for meg. Jeg leter videre etter den berømte bryteren.. den som jeg kan skru av tenkemaskinen med!
tirsdag 29. april 2008
Jeg lukter sommer...
Tirsdag 29. april 2008
Det er varmt ute, varmt og lummert.. Åh som jeg gleder meg til sommerferie, varme, sol og fri! Pauser på terrassen i sjette, og det er varmere ute enn inne - nesten 20 grader - utrolig!
Fikk gjort en innsats på logistikken i dag, føles litt tregt å komme i gang på morran fortsatt. Jobbet til tre med en "haug" med folk, hentet unger, spiste middag, forberedte intervjuer og hadde tre kandidater på intervju i barnehagen på kvelden. Spennende! Jeg er trøtt og sliten, sliter med å følge med.. Jeg tenker.. og syns det er deilig å jobbe litt, så glemmer jeg alt det som surrer rundt inne i hodet mitt, alt rotet.
Jeg prøver, prøver så godt jeg bare kan. Sakte men sikkert finner jeg styrken til å akseptere og godta.. Jeg skjønner at jeg har en "jobb" å gjøre fortsatt - og jeg skjønner at det er mye mer å jobbe med - en jobb å gjøre for at jeg og min lille familie skal kunne få den livskvaliteten vi ønsker oss og fortjener. Det er godt å kunne sette ord på sorger, redsler og utrygghet, godt å skrive det av seg. Legge ting her, og finne giv og energi til å gå videre. Jeg ser at jeg har oppnådd mye av det jeg har drømt om.. jeg ser at jeg er på vei til å lære meg å sette mine behov først, å prioritere for meg og mine, identifisere hva som skal til og hva som gjøres - for min egen del!
Det er varmt ute, varmt og lummert.. Åh som jeg gleder meg til sommerferie, varme, sol og fri! Pauser på terrassen i sjette, og det er varmere ute enn inne - nesten 20 grader - utrolig!
Fikk gjort en innsats på logistikken i dag, føles litt tregt å komme i gang på morran fortsatt. Jobbet til tre med en "haug" med folk, hentet unger, spiste middag, forberedte intervjuer og hadde tre kandidater på intervju i barnehagen på kvelden. Spennende! Jeg er trøtt og sliten, sliter med å følge med.. Jeg tenker.. og syns det er deilig å jobbe litt, så glemmer jeg alt det som surrer rundt inne i hodet mitt, alt rotet.
Jeg prøver, prøver så godt jeg bare kan. Sakte men sikkert finner jeg styrken til å akseptere og godta.. Jeg skjønner at jeg har en "jobb" å gjøre fortsatt - og jeg skjønner at det er mye mer å jobbe med - en jobb å gjøre for at jeg og min lille familie skal kunne få den livskvaliteten vi ønsker oss og fortjener. Det er godt å kunne sette ord på sorger, redsler og utrygghet, godt å skrive det av seg. Legge ting her, og finne giv og energi til å gå videre. Jeg ser at jeg har oppnådd mye av det jeg har drømt om.. jeg ser at jeg er på vei til å lære meg å sette mine behov først, å prioritere for meg og mine, identifisere hva som skal til og hva som gjøres - for min egen del!
mandag 28. april 2008
Fortsatt tankefull..
Mandag 28. april 2008
..hmm ja.. Tror jeg trygt kan si at tankevirksomheten min er litt over middels aktiv for tiden.. mye å ta stilling til; både med meg selv, ting her hjemme, Blondinen og Bøllen, spesialisering og skolen, helsa mi og medisiner, styrearbeidet og venner.. Lenge siden jeg har tenkt så mye i dypden, på så mange ting.. kanskje bare fordi jeg snart skal ha eksamen og stressnivået øker.. vanskelig å konsentrere seg!
Det har vært en ny hektisk dag med eksamensoppgaver, forelesning, mer lesing, forberedelser til styremøte, papirarbeid og et litt for langt styremøte; det første etter generalforsamlingen og første gang i min tid i styret hvor vi har vært fulltallige. Jeg tror virkelig dette går rette vei nå!
I dag, for akkurat 28 år siden, fikk jeg lillebror nummer to forresten.. Han skulle være en HUN - jeg ønsket meg så innmari en lillesøster - men det var han ikke altså.. Ikke ble han spesielt fornøyd når jeg dresset ham opp i kjoler heller, selv om han fant seg i mye. ;) Tiden går så altfor fort, til og med bittelille bror har blitt voksen..
..hmm ja.. Tror jeg trygt kan si at tankevirksomheten min er litt over middels aktiv for tiden.. mye å ta stilling til; både med meg selv, ting her hjemme, Blondinen og Bøllen, spesialisering og skolen, helsa mi og medisiner, styrearbeidet og venner.. Lenge siden jeg har tenkt så mye i dypden, på så mange ting.. kanskje bare fordi jeg snart skal ha eksamen og stressnivået øker.. vanskelig å konsentrere seg!
Det har vært en ny hektisk dag med eksamensoppgaver, forelesning, mer lesing, forberedelser til styremøte, papirarbeid og et litt for langt styremøte; det første etter generalforsamlingen og første gang i min tid i styret hvor vi har vært fulltallige. Jeg tror virkelig dette går rette vei nå!
I dag, for akkurat 28 år siden, fikk jeg lillebror nummer to forresten.. Han skulle være en HUN - jeg ønsket meg så innmari en lillesøster - men det var han ikke altså.. Ikke ble han spesielt fornøyd når jeg dresset ham opp i kjoler heller, selv om han fant seg i mye. ;) Tiden går så altfor fort, til og med bittelille bror har blitt voksen..
søndag 27. april 2008
Venner!
Søndag 27. april 2008
Venner ja!
Noe av det mest fantastiske man kan ha! Alle trenger vi dem i en eller annen form, de som er der gjennom tykt og tynt gjennom livet, de som ikke er familie eller kjæreste; de som gir deg en skulder å gråte på, som lytter til sorger og gleder, som støtter deg når du trenger det, som gir deg gode råd (både de du vil ha og de du ikke vil ha), som gir deg et spark når du trenger det, de du kan gå en tur med, feste med, reise med, nyte en kaffekopp en sen kveld med, de du kan male huset sammen med, de du kan nyte et glass vin med alene på hytta, de som du kan bytte barnepass med.. og de som du ikke må se eller snakke med hver dag - fordi du vet at de er der uansett og vennskapet består!
Venner ja..
Venner har alltid vært et særdeles vanskelig og omtålelig emne for meg – som til tider krever altfor mye energi og tankevirksomhet av meg! Det er et emne som opptar meg, og det har det vel egentlig gjort hele mitt liv. Det er så mye jeg ikke forstår...
Helt fra jeg var ganske liten, drømte jeg om en aller, aller beste venninne (eller venn) - som sikkert de aller fleste andre små jenter gjorde. Jeg husker at jeg hadde en god barndomsvenninne, vi var mye sammen. En serie uheldige hendelser gjorde at jeg levde litt på siden av klassen, som klassens utskudd - eller rettere sagt; klassens utnevnte mobbeoffer. Jeg hadde veldig vanskelig for å dele henne med andre, og følelsen av ikke å være god nok eller passe inn var alltid der, men det gikk.
Etter at familien "dro opp roten" og flyttet til et annet land, ble naturlig nok det vennskapet gjenstand for en mer eller mindre brå stopp. Jeg drømte en ny start, men som kjent så flytter nissen dessverre som regel alltid med på lasset - så også for meg. Det er et eller annet med at når man nok ganger har blitt fortalt at man er slik eller slik, så tror man til slutt at det er sånn. Det ble slik at jeg fant meg venner som var "svakere" enn meg; slik kunne jeg hevde meg selv litt og skrekken for å bli såret eller skyvd vekk ble mindre.. de var ofte "avhengig" av meg i en eller annen form, jeg følte meg viktig og noen "trengte" meg. Jeg trakk meg vel mer eller mindre vekk fra andre og livet ble styrt av å sammenligne en selv med andre, av å strekke seg etter umulige mål og drømmer. Jeg vet ikke når eller hvordan det skjedde - men til slutt var det angsten som begrenset meg og sinnet som drev meg fram - jeg skjønte ikke meg selv, og det gjorde vel neppe noen andre heller. Så mange år med å leve på utsiden av alle andre, av aldri å passe inn, av å være syndebukk og mobbeoffer... jeg var ikke lenger i stand til å stole på andre, ha tillit til eller la noen slippe inn under huden. Jeg ville jo allikevel bli skuffet og såret.. Livredd for å gi fra meg kontrollen, for å bli glad i noen, for å vise meg sårbar..
..og så skjedde det noe rart; min kjære poppet inn i livet mitt.. Plutselig hadde jeg noe å slåss for, noe viktig, noe som betydde noe og som var så mye verdt at jeg ikke kunne miste det. Jeg var nødt til å krype ut av skallet mitt, se angsten i øyene og temme sinnet. Det var en lang og turbulent reise, som nok ikke er over enda. Den kostet meg (oss) mange tårer, tanker, følelser, timer.. og venner. Min kjæres vennegjeng, bestående av pen blanding forskjellige mennesker fra mange steder i vårt langstrakte land, taklet ikke mitt svigende humør; mine høye topper og dype daler, min energi, fantasi og driv. Nok en gang fikk jeg bevist at jeg ikke kunne stole på noen, dele av meg selv, gi av meg selv, har tillit til andre - jeg ble jo bare såret uansett! Vi brøyt ut; stablet oss på bena "alene", lagde vårt eget liv. Jeg slåss med alt jeg hadde for å komme meg opp, for å stole på andre, ha tillit til mennesker, gi slipp på kontrollen, for å like meg selv og tro på at jeg var god nok.. for å tro på at andre likte meg for meg, akkurat sånn som jeg var.. verken mer eller mindre. Herregud det var vanskelig! Vanskelig å finne venner i halvvoksen alder, å dele av seg uten å dele alt, har tro på at ting skulle ordne seg, finne veien og få innpass nye steder. Nordmenn generelt er ikke verdens mest åpne folk. Jeg følte (og føler) meg til tider så usannsynlig alene.. så alene mellom mange mennesker.. Jeg har blitt kjent med så utrolig mye folk - men det å kjenne mange mennesker er langt fra det samme som å finne noen få gode venner å slippe inn på seg, slippe under huden, og som slipper deg inn i deres hjerte og husrom. ..og slik at det vært hele mitt liv - venner har kommet og gått, og svært få gode venner har blitt.. Noen sterke, spesielle mennesker har blitt, har stått ut løpet med meg, og det er jeg uendelig takknemlig for!
Venner ja..
Jeg drømmer fortsatt jeg.. Drømmer om denne bestevenninnen/vennen.. Denne personen som er "min" aller bestevenn, som jeg vet vil og kan følge meg gjennom alt, som tåler meg, som gir meg positiv energi, som jeg kan gi noe fint tilbake til, hvor jeg ikke føler at jeg i en konkurranse om å være best, hvor jeg ikke alltid må stille som nummer to, tre eller fire.. hvor jeg virkelig tør å åpne meg og være meg selv.. som ikke stiller andre krav en at jeg er meg.. hvor jeg slipper å være redd for å bli dumpet eller sjalu fordi noen andre er mer betydningsfulle..
Jeg drømmer fortsatt ja.. Drømmer om gode venner for oss, venner med barn på vår alder, venner å spise lunsj med, venner å gå på badet sammen med, venner å reise på ferie sammen med, venner som bare er der.. som vet alt om å ha dårlig tid, ha det travelt, om barn med mye vilje og humør, om lite søvn og mangel på energi, venner som ikke stiller krav om at man skal være perfekt.. venner som virkelig kan dele livet vårt med..
Jeg drømmer.. og midt i drømmen tok jeg meg et liten titt ut av tåken.. og jeg oppdaget noe.. Jeg har riktignok ingen virkelige barndomsvenner, men jeg har faktisk fått meg noen gode venner opp gjennom årene.. Ikke bare det, men det finnes jo så mange fantastiske nye mennesker ute i den store verden. Mennesker som jeg glemte å "se" fordi jeg har vært så opptatt med å sørge over spilt melk, over gamle sorger. Mennesker som gir meg glede og energi, som deler livet sitt med meg. Mennesker som ser meg som jeg er nå, som har lyst å være sammen med akkurat meg - for meg, som jeg kan være ærlige mot og som godtar mine valg!
Venner!
Venner ja!
Noe av det mest fantastiske man kan ha! Alle trenger vi dem i en eller annen form, de som er der gjennom tykt og tynt gjennom livet, de som ikke er familie eller kjæreste; de som gir deg en skulder å gråte på, som lytter til sorger og gleder, som støtter deg når du trenger det, som gir deg gode råd (både de du vil ha og de du ikke vil ha), som gir deg et spark når du trenger det, de du kan gå en tur med, feste med, reise med, nyte en kaffekopp en sen kveld med, de du kan male huset sammen med, de du kan nyte et glass vin med alene på hytta, de som du kan bytte barnepass med.. og de som du ikke må se eller snakke med hver dag - fordi du vet at de er der uansett og vennskapet består!
Venner ja..
Venner har alltid vært et særdeles vanskelig og omtålelig emne for meg – som til tider krever altfor mye energi og tankevirksomhet av meg! Det er et emne som opptar meg, og det har det vel egentlig gjort hele mitt liv. Det er så mye jeg ikke forstår...
Helt fra jeg var ganske liten, drømte jeg om en aller, aller beste venninne (eller venn) - som sikkert de aller fleste andre små jenter gjorde. Jeg husker at jeg hadde en god barndomsvenninne, vi var mye sammen. En serie uheldige hendelser gjorde at jeg levde litt på siden av klassen, som klassens utskudd - eller rettere sagt; klassens utnevnte mobbeoffer. Jeg hadde veldig vanskelig for å dele henne med andre, og følelsen av ikke å være god nok eller passe inn var alltid der, men det gikk.
Etter at familien "dro opp roten" og flyttet til et annet land, ble naturlig nok det vennskapet gjenstand for en mer eller mindre brå stopp. Jeg drømte en ny start, men som kjent så flytter nissen dessverre som regel alltid med på lasset - så også for meg. Det er et eller annet med at når man nok ganger har blitt fortalt at man er slik eller slik, så tror man til slutt at det er sånn. Det ble slik at jeg fant meg venner som var "svakere" enn meg; slik kunne jeg hevde meg selv litt og skrekken for å bli såret eller skyvd vekk ble mindre.. de var ofte "avhengig" av meg i en eller annen form, jeg følte meg viktig og noen "trengte" meg. Jeg trakk meg vel mer eller mindre vekk fra andre og livet ble styrt av å sammenligne en selv med andre, av å strekke seg etter umulige mål og drømmer. Jeg vet ikke når eller hvordan det skjedde - men til slutt var det angsten som begrenset meg og sinnet som drev meg fram - jeg skjønte ikke meg selv, og det gjorde vel neppe noen andre heller. Så mange år med å leve på utsiden av alle andre, av aldri å passe inn, av å være syndebukk og mobbeoffer... jeg var ikke lenger i stand til å stole på andre, ha tillit til eller la noen slippe inn under huden. Jeg ville jo allikevel bli skuffet og såret.. Livredd for å gi fra meg kontrollen, for å bli glad i noen, for å vise meg sårbar..
..og så skjedde det noe rart; min kjære poppet inn i livet mitt.. Plutselig hadde jeg noe å slåss for, noe viktig, noe som betydde noe og som var så mye verdt at jeg ikke kunne miste det. Jeg var nødt til å krype ut av skallet mitt, se angsten i øyene og temme sinnet. Det var en lang og turbulent reise, som nok ikke er over enda. Den kostet meg (oss) mange tårer, tanker, følelser, timer.. og venner. Min kjæres vennegjeng, bestående av pen blanding forskjellige mennesker fra mange steder i vårt langstrakte land, taklet ikke mitt svigende humør; mine høye topper og dype daler, min energi, fantasi og driv. Nok en gang fikk jeg bevist at jeg ikke kunne stole på noen, dele av meg selv, gi av meg selv, har tillit til andre - jeg ble jo bare såret uansett! Vi brøyt ut; stablet oss på bena "alene", lagde vårt eget liv. Jeg slåss med alt jeg hadde for å komme meg opp, for å stole på andre, ha tillit til mennesker, gi slipp på kontrollen, for å like meg selv og tro på at jeg var god nok.. for å tro på at andre likte meg for meg, akkurat sånn som jeg var.. verken mer eller mindre. Herregud det var vanskelig! Vanskelig å finne venner i halvvoksen alder, å dele av seg uten å dele alt, har tro på at ting skulle ordne seg, finne veien og få innpass nye steder. Nordmenn generelt er ikke verdens mest åpne folk. Jeg følte (og føler) meg til tider så usannsynlig alene.. så alene mellom mange mennesker.. Jeg har blitt kjent med så utrolig mye folk - men det å kjenne mange mennesker er langt fra det samme som å finne noen få gode venner å slippe inn på seg, slippe under huden, og som slipper deg inn i deres hjerte og husrom. ..og slik at det vært hele mitt liv - venner har kommet og gått, og svært få gode venner har blitt.. Noen sterke, spesielle mennesker har blitt, har stått ut løpet med meg, og det er jeg uendelig takknemlig for!
Venner ja..
Jeg drømmer fortsatt jeg.. Drømmer om denne bestevenninnen/vennen.. Denne personen som er "min" aller bestevenn, som jeg vet vil og kan følge meg gjennom alt, som tåler meg, som gir meg positiv energi, som jeg kan gi noe fint tilbake til, hvor jeg ikke føler at jeg i en konkurranse om å være best, hvor jeg ikke alltid må stille som nummer to, tre eller fire.. hvor jeg virkelig tør å åpne meg og være meg selv.. som ikke stiller andre krav en at jeg er meg.. hvor jeg slipper å være redd for å bli dumpet eller sjalu fordi noen andre er mer betydningsfulle..
Jeg drømmer fortsatt ja.. Drømmer om gode venner for oss, venner med barn på vår alder, venner å spise lunsj med, venner å gå på badet sammen med, venner å reise på ferie sammen med, venner som bare er der.. som vet alt om å ha dårlig tid, ha det travelt, om barn med mye vilje og humør, om lite søvn og mangel på energi, venner som ikke stiller krav om at man skal være perfekt.. venner som virkelig kan dele livet vårt med..
Jeg drømmer.. og midt i drømmen tok jeg meg et liten titt ut av tåken.. og jeg oppdaget noe.. Jeg har riktignok ingen virkelige barndomsvenner, men jeg har faktisk fått meg noen gode venner opp gjennom årene.. Ikke bare det, men det finnes jo så mange fantastiske nye mennesker ute i den store verden. Mennesker som jeg glemte å "se" fordi jeg har vært så opptatt med å sørge over spilt melk, over gamle sorger. Mennesker som gir meg glede og energi, som deler livet sitt med meg. Mennesker som ser meg som jeg er nå, som har lyst å være sammen med akkurat meg - for meg, som jeg kan være ærlige mot og som godtar mine valg!
Venner!
- Du liker ikke alle og alle liker ikke deg- og det er greit.
- Du har dårlig tid og det har alle andre også - og det er greit.
- Livet er ikke en konkurranse om å være mest populær og kjenne flest mennesker, ha flest "venner".
- Alle har rett til å velge og prioritere de menneskene som godtar dem uten å stille krav de ikke kan innfri.
- Alle har rett til å velge og prioritere mennesker som gir en noe tilbake, som løfter en opp.
- Venner stiller ikke kompromisser til vennskapet.
- Venner stiller opp ubetingelsesløst.
- Venner trykker deg ikke ned og stiller deg til rette for alle dine feil.
- Venner gleder seg over dine seierer og støtter deg videre til flere.
- Venner er glad i deg sånn som du er - verken mer eller mindre!
Abonner på:
Innlegg (Atom)