Søndag 28. september 2008
Jeg er frustrert - sliten og frustrert - det kan jo ha en sammenheng. Jeg er oppgitt over livet akkurat nå, oppgitt over denne loven om at " det som kan gå galt, det går galt". Jeg er oppgitt over at ikke "måner og planeter" kan stå på linje samtidig, oppgitt over at det noen ganger skal være så sykt vanskelig å få til ting, oppgitt over at ikke ting kan være bra og positivt mer enn et par dager av gangen. Jeg er lei av å ha vondt, lei av betennelser og smerter, lei av vanskelig veivalg, lei av kroppen min.. æsj, jeg er bare sliten..
Fra rolig morgen, til trening med barn, til å være alene hjemme, til rydding og lesing, til mann og bråkete barn hjemme igjen, til mann som ikke har handlet middag, barn som krangler og ikke vil legge seg, til hodepine, tørketrommel som lekker vann, til avtaler og ønsker som ikke blir noe av alle.. til at jeg ikke får sove. Så langt oppe til så langt nede - på eneste dag - bare frustrerende!
That which does not kill you will make you stronger.
..well, I'm not dead yet, so now I'm waiting for the stronger part..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar