Søndag 17. august 2008
Livet bringer oss hele tiden muligheter, sjanser, løsninger og veier å gå - og noen ganger så må vi bare hoppe og gripe de mulighetene som ligger rett foran oss. Jeg tror ikke man har godt av å gå igjennom hele livet ved kun å bevege seg på den trygge stien, på trygg grunn. Noen ganger må vi faktisk våge; våge å bevege oss ut av vår egen komfortsone, ut i det ukjente og utrygge, vi må ta sjanser. Vi trenger alle i en eller annen grad å kjenne at vi lever, vi trenger å utfordre oss selv.
Ved å holde fast på de gode gamle drømmene, de gode gamle ideene, kan vi faktisk gå glipp av fantastiske muligheter og gaver som ligger der fritt for oss å ta - fritt for oss å ta del i.. ta del i selve livet! Man vet aldri, og noen ganger vil man velge feil også, men det er en risk vi tar ved å leve tenker jeg.
Vi må ikke glemme å leve. Vi må ikke glemme hvem vi var innerst inne før hverdagen kom; må ikke glemme drømmer, håp og troen på oss selv. Man må slippe fram litt av seg selv, av sin egen optimisme, energi, kreativitet og livslyst - og ikke bare leve for andre, slik som man tror andre ønsker og forventer. Vi må ikke glemme oss selv og hva som gir oss gnisten og viljen til å leve og nyte livet til fulle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar