Nå er jeg stolt av meg selv; jeg er faktisk i gang med å trene igjen. og ikke var det så vondt som jeg trodde det skulle bli heller. Utrolig hvilken forskjell det gjør å ha noen å trene sammen med, til å dra seg i gang, gå sammen med, skravle med, oppmuntre og gjennomføre sammen med. Jeg tenker som jeg har gjort mange ganger før, denne gangen SKAL jeg fullføre det!
..og for første gang så har jeg faktisk troen inne i meg på at jeg skal få det til også..
- Jeg skal bekjempe betennelser og smerte før de får satt seg, kanskje før de i det hele tatt kommer opp.
- Jeg skal bli sprekk igjen og få tilbake kondisen.
- Jeg skal tilbake igjen til å være sprekke, spretne, livlige, levende og energifylte meg.
Jeg er annerledes, livet er annerleders, min kjære er annerledes - ting er bare annerledes. Jeg føler en annen ro enn før. Ja, jeg er sliten og ofte trøtt. Ting går ikke på skinner og jeg har fortsatt ikke vunnet i Lotto. Men jeg - eller vi egentlig - får til ting allikevel. Det går framover!
Jeg syns vi fikk til en bra dag på skolen i dag; prosjektoppgaven er godt i gang, forelesningen var grei og vi fikk veldig positiv tilbakemelding fra foreleser på det vi gjort på presentasjonen til nå. En god treningsøkt fikk jeg også unna i dag, middag med familien, lekser med Blondinen, litt småhandling til Bøllen og vi la barna sammen. Jeg innbiller meg at vi er på vei til å få til noen positive endringer på hjemmefronten - in spe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar