Lørdag 26. april 2008
Dette ble en sånn usedvanlig sløv dag - jeg plages av apati, regn, hodepine, trøtthet og generell slapphet - hip hurra for optimismen!
Jeg tenker mye for tiden og i dag spesielt på dette med å være ærlig; ærlig over for seg selv og over for andre.. for ærlig? Ordboken forteller meg at det å være ærlig er å være sannferdig, oppriktig og rettskaffen. Jeg lurer på hvorfor det er så vanskelig å være ærlig?
Jeg har alltid trodd at jeg er en ærlig og oppriktig person. En som tør å si ting som de er, som ikke går av veien for en diskusjon eller krangel, eller for å dele ut kritikk og ros.. Jeg var nok også sånn da jeg var mye yngre; sa akkurat hva jeg mente når det passet meg. Jeg vet at jeg i mange år har vært så utrolig redd for å si meningen min, for å si noe feil, for å tråkke noen på tær'ne, for ikke å bli likt. I lang tid trodde jeg at ærlighet dreide seg om å ikke fortelle usannheter, om alltid å svare direkte på alle spørsmål, om å ikke ha noen hemmeligheter. Det resulterte i at jeg delte altfor mye med altfor mange, fortalte villig vekk og delte mine meninger med alle (de som ville ha dem og de som ikke ville..). Jeg så ikke at det å gi av seg selv ikke var det samme som å fortelle alt om meg selv. Jeg ville så gjerne bli likt, være interessant, gjøre en forskjell. Jeg åpnet for alt, la meg selv naken og ubeskyttet og åpen for hug.
I kjølevannet av for mange slike hug, trakk jeg meg helt over i den andre leiren. Stengte igjen, lukket døren og dro skanset foran. Bygde opp barrierer og beskyttet meg selv. Sluttet å si meningen min, unngikk spørsmål og konfrontasjoner, tok lange omveier rundt grøten når jeg fikk muligheten. Jeg mistet av syne hvem jeg var, hva jeg ville, fant meg i å bli "dyttet" rundt. Orket ikke.. resignerte..
I lengden fungerte det utrolig dårlig; jeg - ja JEG ja - ble kvalt der inne. Jeg levde ikke, utrygheten ble bare større og større, mine meninger og følelser måtte ut. Det viste seg å være vanskelig å bryte ut av et slikt selvpålagd fengsel igjen, vanskelig å finne en måte å sette ord på ting igjen, velge de "riktige" ordene og tingene å snakke om.. og stå for sine egne meninger. Jeg innbiller meg at jeg har kommet godt på vei, bryter ned litt og litt. Øver meg på å dele ting, uten å dele alt. Stå for mine meninger, argumentere for dem. Være tøff nok til å stå i mot, og innrømme at jeg tar feil når jeg gjør det. Tørre å stå i mot; kanskje til og med ta en diskusjon og være uenig.
Hmm.. jo noe har nok blitt bedre, jeg er på vei.. men det er IKKE bra nok.. uten å definere hva bra nok er. Jeg er ser jo nå at jeg forsatt er en ekspert på å gå rundt grøten, unngå ubehagelige samtaler, krangling og diskusjoner.. Liker fortsatt ikke å såre noen, er fortsatt redd for å ikke gjøre alle til lags, for å skape tumulter. Jeg jatter, jeg trekker meg unna og feiger ut.. orker ikke å ta kampen.. Jeg er faktisk ikke så rett fram, tøff og ærlig som jeg trodde.. Nedtur!
Jeg krangler kun her hjemme hvor jeg er trygg på at ingen går fra meg..
Jeg er ærlig mot meg selv når jeg blir konfrontert med ting, men kanskje ikke hele tiden..
Jeg er ærlig mot andre så lenge det ikke lager ubehageligheter eller skaper for sprekker i fasaden min..
Mål for 2008:
Mitt mål er å si fra hva jeg vil; både over meg selv, hjemme og ute.
Sette ord på hva jeg virkelig, hva jeg ønsker, hva jeg har lyst til.
Slutte å si ting bare for behage andre og slippe diskusjoner.
Slutte å være så redd for å sette mine egne behov først.
Slutte å bekymre meg for at andre misliker mine valg, at ikke alle liker meg.
lørdag 26. april 2008
fredag 25. april 2008
Fredda'n!
Fredag 25. april 2008
Aaahhh - fredag it is! Sjelden har jeg vel vært så glad for at det er helg; hodet er overfylt med inntrykk, tanker, ord, bilder, modeller, formler og alt mye annet rart - kroppen er full av følelser, sliten og trøtt.. Denne eksamenstiden er definitivt ingen spøk. ;)
Blondinen ble plutselig bedt på overnattingsbesøk hos ei venninne i dag, kjempekoselig! Bøllen, min kjære og jeg fikk en koselig ettermiddag her hjemme - selvfølgelig med fredagsTaco og noe litt action på TV'n. Bøllen har blitt slik en morsom og veslevoksen skrue, vi koser oss sånn.
Ved syv-tiden inntok min kjære og Bøllen en badeseanse, mens mammaen tok på seg sin beste jeans, tuslet ut i gata og plukket med seg et par nabofruer - og så satte damene nesen for barnehagen og "Mammaenes ost- og vinkveld". Så deilig å bare kunne tusle av gårde i kveldssolen, sette seg til ferdig dekket bord, nyte god vin og deilige oster, gode samtaler med likesinnede småbarnsmødre (savnet dog et par "høner" der) mens behagelig musikk strømmet fra høytalerne. Mor fikk til og med rocket bittelitegrann på rumpestumpen; til Duffy's "Mercy". Jeg har fått dilla!
Takk for i dag! :)
Aaahhh - fredag it is! Sjelden har jeg vel vært så glad for at det er helg; hodet er overfylt med inntrykk, tanker, ord, bilder, modeller, formler og alt mye annet rart - kroppen er full av følelser, sliten og trøtt.. Denne eksamenstiden er definitivt ingen spøk. ;)
Blondinen ble plutselig bedt på overnattingsbesøk hos ei venninne i dag, kjempekoselig! Bøllen, min kjære og jeg fikk en koselig ettermiddag her hjemme - selvfølgelig med fredagsTaco og noe litt action på TV'n. Bøllen har blitt slik en morsom og veslevoksen skrue, vi koser oss sånn.
Ved syv-tiden inntok min kjære og Bøllen en badeseanse, mens mammaen tok på seg sin beste jeans, tuslet ut i gata og plukket med seg et par nabofruer - og så satte damene nesen for barnehagen og "Mammaenes ost- og vinkveld". Så deilig å bare kunne tusle av gårde i kveldssolen, sette seg til ferdig dekket bord, nyte god vin og deilige oster, gode samtaler med likesinnede småbarnsmødre (savnet dog et par "høner" der) mens behagelig musikk strømmet fra høytalerne. Mor fikk til og med rocket bittelitegrann på rumpestumpen; til Duffy's "Mercy". Jeg har fått dilla!
Takk for i dag! :)
torsdag 24. april 2008
Perfeksjonist!
Torsdag 24. april 2008
Hva er definisjonen på en perfeksjonist? Ordboken sier "en person som vil oppnå det fullkomne". En person som vil oppnå det perfekte, det såkalte perfekte som ikke finnes.
"Alle" vet at det perfekte ikke finnes, mange drømmer om det perfekte og en del jobber målrettet gjennom hele livet for å oppnå det perfekte. "Det perfekte" synes å være et subjektivt uttrykk - det som er perfekt for deg, er ikke nødvendigvis det som er det perfekte for meg. Alle setter vi oss våre egne mål, vi bærer på våre egne drømmer om hva vi ønsker å oppnå her i livet, hvor vi tenker at "der, akkurat der, skal jeg være fornøyd med livet mitt".
Det pussige er.. jeg tror at mange av oss setter så høye krav til oss selv, til livet vårt, familien og vennene, at vi ikke registrerer at mange av våre mål og drømmer allerede er nådd og innfridd. Du vet; de aller første drømmene, de ønskene du bærer med deg helt innerst inne fra du tråkket verden med små barneføtter. Mål, ønsker og drømmer forandres uten tvil underveis i livet, justeres og endres, men innerst tror jeg mange av de opprinnelige ideene fortsatt ligger der.. og venter på å bli oppfylt. Kanskje har man glemt hva de egentlig var.. og registererte ikke at barndommens håp og drømmer er oppfylt.. Dermed fortsetter man denne endeløse jakten på oppfyllelse - og det perfekte.
Så hva drømte jeg om den gangen..
En kjæreste som elsket meg for akkurat den jeg er.
Minimum to vakre, trygge og selvstendige barn.
Et stort hus med en stor hage.
Trygghet, også økonomisk.
Gode venner som er glad i meg for meg, uten å stille krav.
Muligheten til å reise og oppleve ting.
En god utdannelse og en trygg, sikker jobb.
..og at jeg skulle like meg selv og slappe av i mitt eget selskap.
I de små mørke øyeblikkene når jeg raser rundt her og rydder som en gal.. irriterer meg over at alt ikke er perfekt ryddet når huset skal vaskes.. at jeg ikke er ferdig med ting når jeg skulle.. at jeg ikke klarer å følge opp alt og alle slik jeg "burde" ha gjort.. så virker alt dette så fjernt.
Stor var min undring, da jeg tok meg tid til å stoppe opp, tid til å titte ut av fengslet jeg trodde jeg hadde stengt meg selv inne i, og se at jeg faktisk har nådd de aller, aller fleste av mine opprinnelige drømmer og håp.. at jeg er på et godt sted i livet..
Hva er det perfekte?
Det perfekte er å nyte det du har, å nyte livet her og nå, gleder deg over det du HAR oppnådd og vær takknemlig for at man har muligheten til å sette seg NYE drømmer og mål - til å strekke seg selv etter nye høyder, etter nye "perfekter"!
Jeg er neppe ferdig klekket, men...
I made it so far!!!
Hva er definisjonen på en perfeksjonist? Ordboken sier "en person som vil oppnå det fullkomne". En person som vil oppnå det perfekte, det såkalte perfekte som ikke finnes.
"Alle" vet at det perfekte ikke finnes, mange drømmer om det perfekte og en del jobber målrettet gjennom hele livet for å oppnå det perfekte. "Det perfekte" synes å være et subjektivt uttrykk - det som er perfekt for deg, er ikke nødvendigvis det som er det perfekte for meg. Alle setter vi oss våre egne mål, vi bærer på våre egne drømmer om hva vi ønsker å oppnå her i livet, hvor vi tenker at "der, akkurat der, skal jeg være fornøyd med livet mitt".
Det pussige er.. jeg tror at mange av oss setter så høye krav til oss selv, til livet vårt, familien og vennene, at vi ikke registrerer at mange av våre mål og drømmer allerede er nådd og innfridd. Du vet; de aller første drømmene, de ønskene du bærer med deg helt innerst inne fra du tråkket verden med små barneføtter. Mål, ønsker og drømmer forandres uten tvil underveis i livet, justeres og endres, men innerst tror jeg mange av de opprinnelige ideene fortsatt ligger der.. og venter på å bli oppfylt. Kanskje har man glemt hva de egentlig var.. og registererte ikke at barndommens håp og drømmer er oppfylt.. Dermed fortsetter man denne endeløse jakten på oppfyllelse - og det perfekte.
Så hva drømte jeg om den gangen..
En kjæreste som elsket meg for akkurat den jeg er.
Minimum to vakre, trygge og selvstendige barn.
Et stort hus med en stor hage.
Trygghet, også økonomisk.
Gode venner som er glad i meg for meg, uten å stille krav.
Muligheten til å reise og oppleve ting.
En god utdannelse og en trygg, sikker jobb.
..og at jeg skulle like meg selv og slappe av i mitt eget selskap.
I de små mørke øyeblikkene når jeg raser rundt her og rydder som en gal.. irriterer meg over at alt ikke er perfekt ryddet når huset skal vaskes.. at jeg ikke er ferdig med ting når jeg skulle.. at jeg ikke klarer å følge opp alt og alle slik jeg "burde" ha gjort.. så virker alt dette så fjernt.
Stor var min undring, da jeg tok meg tid til å stoppe opp, tid til å titte ut av fengslet jeg trodde jeg hadde stengt meg selv inne i, og se at jeg faktisk har nådd de aller, aller fleste av mine opprinnelige drømmer og håp.. at jeg er på et godt sted i livet..
Hva er det perfekte?
Det perfekte er å nyte det du har, å nyte livet her og nå, gleder deg over det du HAR oppnådd og vær takknemlig for at man har muligheten til å sette seg NYE drømmer og mål - til å strekke seg selv etter nye høyder, etter nye "perfekter"!
Jeg er neppe ferdig klekket, men...
I made it so far!!!
Foreldresamtale.
I dag har vi vært på foreldresamtale med Blondinens kontaktlærer. Det var hyggelig, lærerikt, tankevekkende og fint.
Blondinen har falt veldig til ro i klassen nå. Hun sitter mye mer stille og skravler ikke fult så mye. Hun har blitt flinkere til å levere inn det hun skal og mye flinkere til å holde orden i garderoben etter at hun fikk en annen plass. Hun er hjelpsom, snill, hyggelig og rolig - og er med på å skape et positivt miljø i klassen. Hun er sjelden i konflikt, har mange venner og leker med både gutter og jenter. Sosialt og faglig er hun akkurat der hun skal være. Hun har blitt flink til å lese og løkkeskriften har blitt pen. Hun er mest glad i ting hvor hun kan begeve seg og bestemme tempoet selv; forming, tegning, gymnastikk, skolekjøkken, musikk mm.
Hun trenger fortsatt å jobbe med å høre etter i plenum og rydde pulten sin samt å jobbe i "sin egen bok". Hun trenger også å øve mer på praktisk matematikk.
Alt i alt er vi veldig fornøyd alle fire - hun trives godt på skolen, min lille andreklassing. :)
Blondinen har falt veldig til ro i klassen nå. Hun sitter mye mer stille og skravler ikke fult så mye. Hun har blitt flinkere til å levere inn det hun skal og mye flinkere til å holde orden i garderoben etter at hun fikk en annen plass. Hun er hjelpsom, snill, hyggelig og rolig - og er med på å skape et positivt miljø i klassen. Hun er sjelden i konflikt, har mange venner og leker med både gutter og jenter. Sosialt og faglig er hun akkurat der hun skal være. Hun har blitt flink til å lese og løkkeskriften har blitt pen. Hun er mest glad i ting hvor hun kan begeve seg og bestemme tempoet selv; forming, tegning, gymnastikk, skolekjøkken, musikk mm.
Hun trenger fortsatt å jobbe med å høre etter i plenum og rydde pulten sin samt å jobbe i "sin egen bok". Hun trenger også å øve mer på praktisk matematikk.
Alt i alt er vi veldig fornøyd alle fire - hun trives godt på skolen, min lille andreklassing. :)
onsdag 23. april 2008
Kveldstur..
Onsdag 23. april 2008 - del 2
I kveld var det min tur til å hente "jentene" på ridning.. en kjapp kjøretur opp på toppen for å hente hjem fire blide, møkkete og glade småtupper.
Været var så klart og fint. Kaldt, men flott! Jeg elsker våren!!
I kveld var det min tur til å hente "jentene" på ridning.. en kjapp kjøretur opp på toppen for å hente hjem fire blide, møkkete og glade småtupper.
Været var så klart og fint. Kaldt, men flott! Jeg elsker våren!!
Små forandringer vokser fram..
Onsdag 23. april 2008
Mennesker kommer og mennesker går; noen blafrer bare innom et kort øyeblikk og andre er der for å bli. Det kan være vanskelig å gjøre valg underveis, det kjennes ofte så lite tydelig hvor man skal gå og hva man skal velge. Noen ganger kommer det bare til deg, helt av seg selv, løsningen ligger åpenbar foran deg; hopp! Ta den, grip den, løp med sjansen. Noen mennesker må man bare erkjenne at man må la gå, eller de må plasseres i et annen boks, tiden sammen er over.. og livet går videre.
Livet sammenlignes med en vei; en vei med lange rette streker hvor du kan kjøre fort, svinger i forskjellig dosering hvor du må sakne ned litt på farten og tenke deg om, større og mindre hull som utfordrer til spring, andre mennesker krysser din vei og du må vurdere om du skal stoppe opp eller gå rundt, du vil møtte forskjellige hinder i veibanen som utfordrer din evne til problemløsning, noen ganger går det rasende fort i nedoverbakke.. og andre ganger strever du deg sakte, men sikkert, opp på en bakketopp – og noen ganger kan du bare virkelig lene deg tilbake og nyte synet. Om du spurter, løper, raser, går, hopper, somler eller kravler av gårde på din egen vei er egentlig helt uviktig – du kommer frem før eller siden, på din måte.
Små hendelser i hverdagen får meg til å undre over når det øyeblikket kom.. Det øyeblikket hvor øynene mine åpnet seg opp, åpnet seg og så verden fra mitt synspunkt, ikke fra alle andres. Jeg vet ikke når det var, men jeg merker det nå at noe har skjedd. Jeg fornemmer en merkelig, lettere følelse i kroppen – følelsen av å langsomt bygge opp mine egne grenser, mine egne meninger, av å tegne opp veien jeg vil gå videre. Sansene skjerpes, tankene sorteres, følelsene kjennes på og plasseres, livet "organiseres"..
Jeg vil, jeg vil – og JEG kan få det til!
Mennesker kommer og mennesker går; noen blafrer bare innom et kort øyeblikk og andre er der for å bli. Det kan være vanskelig å gjøre valg underveis, det kjennes ofte så lite tydelig hvor man skal gå og hva man skal velge. Noen ganger kommer det bare til deg, helt av seg selv, løsningen ligger åpenbar foran deg; hopp! Ta den, grip den, løp med sjansen. Noen mennesker må man bare erkjenne at man må la gå, eller de må plasseres i et annen boks, tiden sammen er over.. og livet går videre.
Livet sammenlignes med en vei; en vei med lange rette streker hvor du kan kjøre fort, svinger i forskjellig dosering hvor du må sakne ned litt på farten og tenke deg om, større og mindre hull som utfordrer til spring, andre mennesker krysser din vei og du må vurdere om du skal stoppe opp eller gå rundt, du vil møtte forskjellige hinder i veibanen som utfordrer din evne til problemløsning, noen ganger går det rasende fort i nedoverbakke.. og andre ganger strever du deg sakte, men sikkert, opp på en bakketopp – og noen ganger kan du bare virkelig lene deg tilbake og nyte synet. Om du spurter, løper, raser, går, hopper, somler eller kravler av gårde på din egen vei er egentlig helt uviktig – du kommer frem før eller siden, på din måte.
Små hendelser i hverdagen får meg til å undre over når det øyeblikket kom.. Det øyeblikket hvor øynene mine åpnet seg opp, åpnet seg og så verden fra mitt synspunkt, ikke fra alle andres. Jeg vet ikke når det var, men jeg merker det nå at noe har skjedd. Jeg fornemmer en merkelig, lettere følelse i kroppen – følelsen av å langsomt bygge opp mine egne grenser, mine egne meninger, av å tegne opp veien jeg vil gå videre. Sansene skjerpes, tankene sorteres, følelsene kjennes på og plasseres, livet "organiseres"..
Jeg vil, jeg vil – og JEG kan få det til!
tirsdag 22. april 2008
En god dag!
Tirsdag 22. april 2008
Jeg lærte for en stund siden at det er viktig å ta vare på de gode dagene; de få gylne minuttene, timene, dagene som tilsammen utgjør en viktig forskjell i livet ditt. Av erfaring viser det seg jo riktig nok noen ganger å være lettere sagt en gjort, men ikke desto mindre viktig å ta til seg når man føler at det "et gyldent øyeblikk" som passerer forbi.
Jeg er fornøyd med innsatsen min på pensumet i dag, fornøyd med at jeg fikk gjort noe på kontoret, glad for et godt (men slitsomt) møte sammen med min kjære, lykkelig for blide og møkkete barn som nyter våren, takknemlig for god mat med familien min i solen på terrassen - og takknemlig for gode samtaler og for gode venner.
Jeg trodde en stund at jeg hadde "mistet" en god venninne, men over en kopp kaffe/sjokolade i kveld viste det seg å overhodet ikke være slik. Vi har våre travle liv begge to og i kampens heter glemte vi å ta vare på de gode stundene og den gode samtalen. Det gjorde så godt for sjel og sind å sitte der i skumringen, ved kanten av elven, og nyte solnedgangen.. stille vann, klar og dyp blå himmel, lysene fra togstasjonen som speilet seg i vannet (..og hvor var kamera??..) - alt bare vakkert og fredfylt.. sammen med ei god venninne som tar meg akkurat sånn som jeg er. Som ikke stiller krav til hvem eller hvordan jeg skal være, som ikke drar fram hvordan ting var før, hva jeg har gjort før, hvor jeg feiler; som rett og slett bare ser meg for meg! Tusen takk!
They say it takes a minute to find a special person, an hour to appreciate them, a day to love them, but then an entire life to forget them.
Jeg lærte for en stund siden at det er viktig å ta vare på de gode dagene; de få gylne minuttene, timene, dagene som tilsammen utgjør en viktig forskjell i livet ditt. Av erfaring viser det seg jo riktig nok noen ganger å være lettere sagt en gjort, men ikke desto mindre viktig å ta til seg når man føler at det "et gyldent øyeblikk" som passerer forbi.
Jeg er fornøyd med innsatsen min på pensumet i dag, fornøyd med at jeg fikk gjort noe på kontoret, glad for et godt (men slitsomt) møte sammen med min kjære, lykkelig for blide og møkkete barn som nyter våren, takknemlig for god mat med familien min i solen på terrassen - og takknemlig for gode samtaler og for gode venner.
Jeg trodde en stund at jeg hadde "mistet" en god venninne, men over en kopp kaffe/sjokolade i kveld viste det seg å overhodet ikke være slik. Vi har våre travle liv begge to og i kampens heter glemte vi å ta vare på de gode stundene og den gode samtalen. Det gjorde så godt for sjel og sind å sitte der i skumringen, ved kanten av elven, og nyte solnedgangen.. stille vann, klar og dyp blå himmel, lysene fra togstasjonen som speilet seg i vannet (..og hvor var kamera??..) - alt bare vakkert og fredfylt.. sammen med ei god venninne som tar meg akkurat sånn som jeg er. Som ikke stiller krav til hvem eller hvordan jeg skal være, som ikke drar fram hvordan ting var før, hva jeg har gjort før, hvor jeg feiler; som rett og slett bare ser meg for meg! Tusen takk!
They say it takes a minute to find a special person, an hour to appreciate them, a day to love them, but then an entire life to forget them.
søndag 20. april 2008
BråstopP!
Søndag 20. april 2008
Timer, dager, uker og måneder raser forbi.. og jeg føler at jeg har stoppet opp! Den flotte og rivende utviklingen jeg har vært inne i føles langt, langt borte.. jeg føler meg så sliten, utafor, usikker, tvilende, urolig, skeptisk, sjalu og håpløs.
Jeg har stangnert. Fokuset er tapt og helt feil igjen - klarer ikke å samle tankene og konsentrere meg lenger.. tankene flyr av sted på sine egne ville veier.. Det er altfor mye for meg å holde styr på, altfor mye å ta tak i, altfor mange uromomenter der ute. Jeg føler meg mistilpas og får ofte denne følelsen av å være mellom to verdener - mellom barken og veden.. og jeg lar frustrasjonen min gå ut over de som minst fortjenner det.
Min verden i en liten boble; en liten misforstått boble, misforstått av meg selv og andre.
Timer, dager, uker og måneder raser forbi.. og jeg føler at jeg har stoppet opp! Den flotte og rivende utviklingen jeg har vært inne i føles langt, langt borte.. jeg føler meg så sliten, utafor, usikker, tvilende, urolig, skeptisk, sjalu og håpløs.
Jeg har stangnert. Fokuset er tapt og helt feil igjen - klarer ikke å samle tankene og konsentrere meg lenger.. tankene flyr av sted på sine egne ville veier.. Det er altfor mye for meg å holde styr på, altfor mye å ta tak i, altfor mange uromomenter der ute. Jeg føler meg mistilpas og får ofte denne følelsen av å være mellom to verdener - mellom barken og veden.. og jeg lar frustrasjonen min gå ut over de som minst fortjenner det.
Min verden i en liten boble; en liten misforstått boble, misforstått av meg selv og andre.
fredag 18. april 2008
SOL!
Fredag 18. april 2008
Solen titter inn over alt, med gylne, varme og fantastiske stråler. Den gjør det helt umulig å sitte stille på skolebenken og følge oppmerksomt med. Den trekker i alle deler av kroppen min, sier at jeg må UT. Ut i sola, kjenne varmen i ansiktet, kjenne strålene prikke i hvitt vinterhud. Ut...
Ååååhhh, det kiler i kroppen, det yrer, det danser - jeg vil ut, ut i sola, ut i våren - LEVE!!
Deilig dag; deilig vær, blide mennesker, glade barn, smilende ektemann, grilling på terrassen, sen kveld i sola - livet kan ikke bli bedre! :)
Solen titter inn over alt, med gylne, varme og fantastiske stråler. Den gjør det helt umulig å sitte stille på skolebenken og følge oppmerksomt med. Den trekker i alle deler av kroppen min, sier at jeg må UT. Ut i sola, kjenne varmen i ansiktet, kjenne strålene prikke i hvitt vinterhud. Ut...
Ååååhhh, det kiler i kroppen, det yrer, det danser - jeg vil ut, ut i sola, ut i våren - LEVE!!
Deilig dag; deilig vær, blide mennesker, glade barn, smilende ektemann, grilling på terrassen, sen kveld i sola - livet kan ikke bli bedre! :)
torsdag 17. april 2008
Snikende ullteppe...
Torsdag 17. april 2008
..en naggende følelse har kommet snikende igjen..
Følelsen av å atter en gang ha for mange jern i ilden, sommer og sol som trekker meg ut og gir meg dårlig samvittighet for ikke å sitte inne og lese, dårlig samvittighet for og uro ved å jobbe sammen med andre enn de jeg pleier, uro over å strekke grenser og forandre på de faste ting, dårlig samvittighet for å sette meg selv først og redd for å brenne broer, redd for å være for avhengig av andre, redd for å slite dem ut, redd for å si noe dumt, sliten av min misunnelse på andre - og så frustrert over at jeg lar sånne ting ødelegge dagene mine.. På tur igjen..
Dette har vært en hektisk dag; og jeg kan legge meg med en vis tilfredshet i hodet og i kroppen.. Brukte formiddagen til å lese og diskutere anv mikro på skolen og fulgte opp med tre-timers forelesning i faget. Deretter var det rett hjem og kaste i seg noe mat, sjekke lekser med Blondinen og pakke sammen "papirhaugen" til barnehagen. Møtte styret i barnehagen kl seks, en liten arbeidssamling først og så årets generalforsamling. Min første generalforsamling bak bordet, min første som styreleder, og det gikk veldig bra! Lykken var stor blant alle deltakere da vi avsluttet fem minutter FØR nominert tid, og det inkludert pause. Vi har fått inn flere nye styre- og varamedlemmer, kjempemoro, og vi går en spennende tid i møte.
Bøllen og Blondinen var forresten hos kiropraktor i dag også. Bøllen var ikke så stiv, kanskje heller tvert i mot, så vi må nok til fysioterapeut med ham igjen og trene litt. Blondinen var som vanlig litt skjev i hoftene, men ellers veldig bra.
Jeg kjenner meg ursliten nå, men også veldig fornøyd med kvelden.. et lite, men viktig, øyeblikk med følelse av mestring og seier.
..en naggende følelse har kommet snikende igjen..
Følelsen av å atter en gang ha for mange jern i ilden, sommer og sol som trekker meg ut og gir meg dårlig samvittighet for ikke å sitte inne og lese, dårlig samvittighet for og uro ved å jobbe sammen med andre enn de jeg pleier, uro over å strekke grenser og forandre på de faste ting, dårlig samvittighet for å sette meg selv først og redd for å brenne broer, redd for å være for avhengig av andre, redd for å slite dem ut, redd for å si noe dumt, sliten av min misunnelse på andre - og så frustrert over at jeg lar sånne ting ødelegge dagene mine.. På tur igjen..
Dette har vært en hektisk dag; og jeg kan legge meg med en vis tilfredshet i hodet og i kroppen.. Brukte formiddagen til å lese og diskutere anv mikro på skolen og fulgte opp med tre-timers forelesning i faget. Deretter var det rett hjem og kaste i seg noe mat, sjekke lekser med Blondinen og pakke sammen "papirhaugen" til barnehagen. Møtte styret i barnehagen kl seks, en liten arbeidssamling først og så årets generalforsamling. Min første generalforsamling bak bordet, min første som styreleder, og det gikk veldig bra! Lykken var stor blant alle deltakere da vi avsluttet fem minutter FØR nominert tid, og det inkludert pause. Vi har fått inn flere nye styre- og varamedlemmer, kjempemoro, og vi går en spennende tid i møte.
Bøllen og Blondinen var forresten hos kiropraktor i dag også. Bøllen var ikke så stiv, kanskje heller tvert i mot, så vi må nok til fysioterapeut med ham igjen og trene litt. Blondinen var som vanlig litt skjev i hoftene, men ellers veldig bra.
Jeg kjenner meg ursliten nå, men også veldig fornøyd med kvelden.. et lite, men viktig, øyeblikk med følelse av mestring og seier.
søndag 13. april 2008
Fengslet.
Søndag 13. april 2008
Hvordan kommer man ut av dette selvlagde fengslet, hvordan bryter man seg ut? Veggene er tykke og solide, bygget opp over mange år i en møysommelig prosess; bygget opp for å stå i mot alle farer, utfordringer og vanskelig situasjoner som måtte komme. Nå vil jeg bare ut herfra, men er så i villrede på hvordan jeg får disse veggene til å slå sprekker.. og kanskje falle bare bite, lite grann.
En gang var alt jeg ønsket meg å være "normal og firkantet" - nå vil jeg bare være meg selv; i full fart, med alle mine sider, på godt og vondt! Normale A4-mennesker er ikke verken interessante eller spennende..
Hvordan kommer man ut av dette selvlagde fengslet, hvordan bryter man seg ut? Veggene er tykke og solide, bygget opp over mange år i en møysommelig prosess; bygget opp for å stå i mot alle farer, utfordringer og vanskelig situasjoner som måtte komme. Nå vil jeg bare ut herfra, men er så i villrede på hvordan jeg får disse veggene til å slå sprekker.. og kanskje falle bare bite, lite grann.
En gang var alt jeg ønsket meg å være "normal og firkantet" - nå vil jeg bare være meg selv; i full fart, med alle mine sider, på godt og vondt! Normale A4-mennesker er ikke verken interessante eller spennende..
lørdag 12. april 2008
Skyfri Himmel
Det einaste hu ønske seg va ein solskinnsdag - skyfri himmel
ein problemfri time i gode venners lag - nykter men svimmel
svimmel av glede så glad for litt fred
det eækje for møkje å ønska seg det
men hu vet, det ska noke te
det er for tidå ikkje sånn livet e
Det vaækje sånn det sko vær
det vaækje sånn det sko bli
hu drømte som litå om ei møkje bedre tid
hu drømte om det goda hu aldri fekk
alt sko bli bra bare hu kom seg vekk
det blei aldri slik
ein blir såra av for mange svik
Det einaste hu ønske seg va ein solskinnsdag - skyfri himmel
ein problemfri time i gode venners lag - nykter men svimmel
svimmel av glede, så glad for litt fred
det eækje for møkje å ønska seg det
men hu vet, det ska noke te
det er for tidå ikkje sånn livet e
Dagen gjør vondt og lyset er ingen venn
det e tryggast i mørket med skoddene igjen
det ækje altid alt e lika kjekt å se
det kan vær greit å sleppa lys på det ein drive med
det vaækje sånn det sko vær
men mørket har et grådig begjær
Det e tungt å ta tebake ein barndom som e tatt
or kvert mislykka forsøk
blir ein bare mer forlatt
Det einaste hu ønske seg va ein solskinnsdag - skyfri himmel
ein problemfri time i gode venners lag - nykter men svimmel
svimmel av glede, så glad for litt fred
det eækje for møkje å ønska seg det
men hu vet det ska noke te
det er for tidå ikkje sånn livet e
(Bjørn Eidsvåg, 1996)
ein problemfri time i gode venners lag - nykter men svimmel
svimmel av glede så glad for litt fred
det eækje for møkje å ønska seg det
men hu vet, det ska noke te
det er for tidå ikkje sånn livet e
Det vaækje sånn det sko vær
det vaækje sånn det sko bli
hu drømte som litå om ei møkje bedre tid
hu drømte om det goda hu aldri fekk
alt sko bli bra bare hu kom seg vekk
det blei aldri slik
ein blir såra av for mange svik
Det einaste hu ønske seg va ein solskinnsdag - skyfri himmel
ein problemfri time i gode venners lag - nykter men svimmel
svimmel av glede, så glad for litt fred
det eækje for møkje å ønska seg det
men hu vet, det ska noke te
det er for tidå ikkje sånn livet e
Dagen gjør vondt og lyset er ingen venn
det e tryggast i mørket med skoddene igjen
det ækje altid alt e lika kjekt å se
det kan vær greit å sleppa lys på det ein drive med
det vaækje sånn det sko vær
men mørket har et grådig begjær
Det e tungt å ta tebake ein barndom som e tatt
or kvert mislykka forsøk
blir ein bare mer forlatt
Det einaste hu ønske seg va ein solskinnsdag - skyfri himmel
ein problemfri time i gode venners lag - nykter men svimmel
svimmel av glede, så glad for litt fred
det eækje for møkje å ønska seg det
men hu vet det ska noke te
det er for tidå ikkje sånn livet e
(Bjørn Eidsvåg, 1996)
onsdag 2. april 2008
Lesedag!
Onsdag 2. april 2008
...og vi leser og vi leser og det er så fint og bra... det er ingenting som stopper oss, når vi skal ta helt av...
Engelsk, Logistikk, Engelsk, Logistikk, Engelsk, Logistikk - er dette de tidligste stadiene til galskap? :D Det kan gå litt sakte innimellom, men om ikke annet så går det i hvert fall forover. Presentasjonen har fått seg en "omgang" til, både oppløft og repetisjon. Jeg undrer, kan det være håp denne gangen også? Bare et bitte lite et??
Pakkelisten ligger klar, transport er ordnet, det samme er penger, pass og billett, og alle klærne er vasket. Da er det bare å bringe fram kofferten og få pakket da! Jeg gruer meg, sånn helt nederst i magen. Jeg er spent på å reise vekk fire døgn, til og med uten min kjære, og med mennesker som jeg egentlig ikke kjenner så godt - eller de meg. Min aller første studietur, og så helt til London da gitt.. skulle nesten tro jeg aldri har vært i utlandet før.
Jeg kjenner igjen følelsene fra den gang jeg var både yngre og mindre. Følelsen av å skulle forlate det som er trygt og kjent, å skulle bevege seg ut på utrygg grunn. Det er vel ingen tvil om at denne forløperen til panikk er en av hovedgrunnene til at jeg alltid ender opp med å arrangere ting, booke, bestille, fikse, ordne. Skrekken over å skulle forlate de faste rammer blir dempet ved selv å kunne legge premissene for turen, da vet jeg hva jeg skal. Kontroll er så viktig for at jeg skal kunne slappe av og kose meg - en ganske spesiell selvmotsigelse kanskje. Denne gangen har jeg ikke selv planlagt turen, kun bestilt flybilletter, og jeg vet ikke hvor vi skal eller hvordan. Bekymringen kryper opp langs ryggraden; for ikke å trives, for ikke å få nok søvn, ikke få tatt medisinene mine når jeg skal og spist fast. Det er så mange potensielle "fallgrubber", mange muligheter til å ødelegge det relative gode inntrykket mine medstudenter har av meg.
Nå vel; kvelden fikk en deilig avslutning i "kinoen" med min kjære, Varg Veums "Din til døden" og en stor porsjon is. This to will pass!
...og vi leser og vi leser og det er så fint og bra... det er ingenting som stopper oss, når vi skal ta helt av...
Engelsk, Logistikk, Engelsk, Logistikk, Engelsk, Logistikk - er dette de tidligste stadiene til galskap? :D Det kan gå litt sakte innimellom, men om ikke annet så går det i hvert fall forover. Presentasjonen har fått seg en "omgang" til, både oppløft og repetisjon. Jeg undrer, kan det være håp denne gangen også? Bare et bitte lite et??
Pakkelisten ligger klar, transport er ordnet, det samme er penger, pass og billett, og alle klærne er vasket. Da er det bare å bringe fram kofferten og få pakket da! Jeg gruer meg, sånn helt nederst i magen. Jeg er spent på å reise vekk fire døgn, til og med uten min kjære, og med mennesker som jeg egentlig ikke kjenner så godt - eller de meg. Min aller første studietur, og så helt til London da gitt.. skulle nesten tro jeg aldri har vært i utlandet før.
Jeg kjenner igjen følelsene fra den gang jeg var både yngre og mindre. Følelsen av å skulle forlate det som er trygt og kjent, å skulle bevege seg ut på utrygg grunn. Det er vel ingen tvil om at denne forløperen til panikk er en av hovedgrunnene til at jeg alltid ender opp med å arrangere ting, booke, bestille, fikse, ordne. Skrekken over å skulle forlate de faste rammer blir dempet ved selv å kunne legge premissene for turen, da vet jeg hva jeg skal. Kontroll er så viktig for at jeg skal kunne slappe av og kose meg - en ganske spesiell selvmotsigelse kanskje. Denne gangen har jeg ikke selv planlagt turen, kun bestilt flybilletter, og jeg vet ikke hvor vi skal eller hvordan. Bekymringen kryper opp langs ryggraden; for ikke å trives, for ikke å få nok søvn, ikke få tatt medisinene mine når jeg skal og spist fast. Det er så mange potensielle "fallgrubber", mange muligheter til å ødelegge det relative gode inntrykket mine medstudenter har av meg.
Nå vel; kvelden fikk en deilig avslutning i "kinoen" med min kjære, Varg Veums "Din til døden" og en stor porsjon is. This to will pass!
tirsdag 1. april 2008
Aprilsnar!
Tirsdag 1. april 2008
"Mamma, vet du, i dag er sånn dag da man kan lure folk! Så jeg er ikke egentlig sur altså, jeg bare tuller med deg!"
Aprilsnar. I ettermiddagens hektiske tumulter fikk jeg igjen et lite plaff av innsyn i det faktum at jeg er en av de voksne hjemme hos oss. Jeg hadde glemt bort hele den barnslige gleden ved å pønske ut en spøk og lure noen. Jeg har faktisk blitt så "kjedelig" at jeg ikke en gang oppdaget lureriet i verken avis, radio eller tv - eller i Blondinens skarpe, blå øyne. Hun lurte meg, jeg gikk fem på, og vi fikk oss en god latter. Min lille lureklump!
Kroppen har vært mye på farten i dag også; morgenmøte med min kjære og coachen (vi er begge veldig fornøyd med henne - og møtet), tannlegen (..og der var det hull..), i banken for å veksle penger, hjem å øve på presentasjon, ny prøveeksamen i engelsk, hjem og repetere mer, hente barna, smøre brødskiver, ordne klesvask nr "14" - og sist, men ikke minst, på PhotoShopkurs! Utrolig deilig med disse små vitamininsprøytningene med jevne mellomrom, det gjør så mye for sinn og sjel!
"Mamma, vet du, i dag er sånn dag da man kan lure folk! Så jeg er ikke egentlig sur altså, jeg bare tuller med deg!"
Aprilsnar. I ettermiddagens hektiske tumulter fikk jeg igjen et lite plaff av innsyn i det faktum at jeg er en av de voksne hjemme hos oss. Jeg hadde glemt bort hele den barnslige gleden ved å pønske ut en spøk og lure noen. Jeg har faktisk blitt så "kjedelig" at jeg ikke en gang oppdaget lureriet i verken avis, radio eller tv - eller i Blondinens skarpe, blå øyne. Hun lurte meg, jeg gikk fem på, og vi fikk oss en god latter. Min lille lureklump!
Kroppen har vært mye på farten i dag også; morgenmøte med min kjære og coachen (vi er begge veldig fornøyd med henne - og møtet), tannlegen (..og der var det hull..), i banken for å veksle penger, hjem å øve på presentasjon, ny prøveeksamen i engelsk, hjem og repetere mer, hente barna, smøre brødskiver, ordne klesvask nr "14" - og sist, men ikke minst, på PhotoShopkurs! Utrolig deilig med disse små vitamininsprøytningene med jevne mellomrom, det gjør så mye for sinn og sjel!
mandag 31. mars 2008
Sunny Monday!
Mandag 31. mars 2008
Ny uke, nye muligheter - kanskje jeg kan få avsluttet noen fler løse tråder? Det er lov å håpe i hvert fall!
Dagen har, om ikke annet, gått fort. Full dag med forelesninger tar på, men innerst inne var det nå veldig godt å komme ordentlig igang med forelesningene igjen - å følge opp. Jeg har vært så altfor sløv til å komme i gang dette semesteret, og nå MÅ jeg bare. Merkelig hvor vanskelig det skal være å "ta seg sammen" fra begynnelsen av semesteret?
Ettermiddag gikk fort. Jobbet litt, Blondinen var på bursdag og gutta "ordnet" i hele andre etasje. Fikk en god prat med min kjære slik at vi er forberedt til morgendagens møte, og jeg dro til og med tidlig til styremøte. Det var godt å sitte helt alene og summe seg før de andre styremedlemmene ankom. Det ble et godt og konstruktivt møte. Vi har mange viktige og krevende saker på bordet nå, men jeg ser det som om vi er over det verste og gleder meg til å se fruktene av alt arbeidet vi legger ned. Utrolig spennende og kjekk erfaring!
En stjerne i boka - jeg sier meg fornøyd med dagen!
Ny uke, nye muligheter - kanskje jeg kan få avsluttet noen fler løse tråder? Det er lov å håpe i hvert fall!
Dagen har, om ikke annet, gått fort. Full dag med forelesninger tar på, men innerst inne var det nå veldig godt å komme ordentlig igang med forelesningene igjen - å følge opp. Jeg har vært så altfor sløv til å komme i gang dette semesteret, og nå MÅ jeg bare. Merkelig hvor vanskelig det skal være å "ta seg sammen" fra begynnelsen av semesteret?
Ettermiddag gikk fort. Jobbet litt, Blondinen var på bursdag og gutta "ordnet" i hele andre etasje. Fikk en god prat med min kjære slik at vi er forberedt til morgendagens møte, og jeg dro til og med tidlig til styremøte. Det var godt å sitte helt alene og summe seg før de andre styremedlemmene ankom. Det ble et godt og konstruktivt møte. Vi har mange viktige og krevende saker på bordet nå, men jeg ser det som om vi er over det verste og gleder meg til å se fruktene av alt arbeidet vi legger ned. Utrolig spennende og kjekk erfaring!
En stjerne i boka - jeg sier meg fornøyd med dagen!
søndag 30. mars 2008
Bomullshode.
Søndag 30. mars 2008
Tenk hvis man bare kunne lulle seg inn i bomull og være helt nummen.. sove, sove, sove.. ja, jeg er trøtt... Kroppen er varm og slapp, og hodet kjennes ut som om det er bomull både innen i og utapå.. ;)
I dag har jeg "løpt" mellom vaskemaskinen og bøkene mine, og lid meg gjennom en usannsynlig langdryg engelsk artikkel. Jeg er spent på ukene som kommer, kjenner at det rører seg mye i kroppen, vanskelig å finne ro.
Sove litt mer...
Tenk hvis man bare kunne lulle seg inn i bomull og være helt nummen.. sove, sove, sove.. ja, jeg er trøtt... Kroppen er varm og slapp, og hodet kjennes ut som om det er bomull både innen i og utapå.. ;)
I dag har jeg "løpt" mellom vaskemaskinen og bøkene mine, og lid meg gjennom en usannsynlig langdryg engelsk artikkel. Jeg er spent på ukene som kommer, kjenner at det rører seg mye i kroppen, vanskelig å finne ro.
Sove litt mer...
lørdag 29. mars 2008
En lang, lang dag....
Lørdag 29. mars 2008
Jeg må nok bare innse det, eller kanskje det handler mer om innrømmelse? Jeg er ikke 25 år lenger, ei heller har jeg den fysiken jeg en gang hadde, og jeg er så altfor avhengig av søvn og mat til faste tider - til at jeg kan være ute å leke med de andre barna så sent på kvelden.. i hvert fall når jeg ikke kan få sove til jeg våkner "dagen derpå". Å legge seg kl to "midt i natta", og stå opp igjen rett over åtte for å reise på arbeidsseminar.. det var rett og slett overkill.. ;)
Arbeidssamlingen i bedriften jeg er styreleder i ble en heldagsaffære, jeg var ikke hjemme før rett over fire. Det ble en slitsom dag; men også utrolig spennende og lærerik - det er mye å ta tak i, men også mye å være fornøyd med.
Jeg er så takknemlig for å få lov til å være med i denne prosessen og høste disse erfaringene - uten tvil! Så utrolig tilfredsstillende å se hvordan veldig mye av alt det jeg har lært de siste årene, faktisk kommer til anvendelse. Mange ting har festet seg og mye kan omsettes til det virkelig liv. Det er morsomt å se hvordan jeg har evnen til å påvirke andres hverdag, at jeg i kraft av mine gode egenskaper (de andre lar vi ligge nå!) kan endre ting og kanskje til og med gjøre noens liv bedre!
I skrivende stund er jeg dog enda mer i tvil om hva jeg skal bli når jeg blir stor. Mange meninger, mange spennede ting som drar i meg og flere forskjellige retninger som presser på. Jeg er tydeligvis ikke ute av tenkeboksen enda!
Dilbert’s ”Salary Theorem” states that engineers and scientists
can never earn as much as business executives and sales people.
This theorem can now be supported by a mathematical equation
based on the following two postulates:
1. Knowledge is Power. ( knowledge = power )
2. Time is Money. ( time = money )
As every engineer knows Power = Work / Time
Since: ( Knowledge = Power ) and ( Time = Money )
It follows that: Knowledge = Work / Money.
Solving for Money, we get: Money = Work / Knowledge.
Thus, as Knowledge approaches zero, Money approaches infinity,
regardless of the amount of work done.
Conclusion:The less you know, the more you make.
Jeg må nok bare innse det, eller kanskje det handler mer om innrømmelse? Jeg er ikke 25 år lenger, ei heller har jeg den fysiken jeg en gang hadde, og jeg er så altfor avhengig av søvn og mat til faste tider - til at jeg kan være ute å leke med de andre barna så sent på kvelden.. i hvert fall når jeg ikke kan få sove til jeg våkner "dagen derpå". Å legge seg kl to "midt i natta", og stå opp igjen rett over åtte for å reise på arbeidsseminar.. det var rett og slett overkill.. ;)
Arbeidssamlingen i bedriften jeg er styreleder i ble en heldagsaffære, jeg var ikke hjemme før rett over fire. Det ble en slitsom dag; men også utrolig spennende og lærerik - det er mye å ta tak i, men også mye å være fornøyd med.
Jeg er så takknemlig for å få lov til å være med i denne prosessen og høste disse erfaringene - uten tvil! Så utrolig tilfredsstillende å se hvordan veldig mye av alt det jeg har lært de siste årene, faktisk kommer til anvendelse. Mange ting har festet seg og mye kan omsettes til det virkelig liv. Det er morsomt å se hvordan jeg har evnen til å påvirke andres hverdag, at jeg i kraft av mine gode egenskaper (de andre lar vi ligge nå!) kan endre ting og kanskje til og med gjøre noens liv bedre!
I skrivende stund er jeg dog enda mer i tvil om hva jeg skal bli når jeg blir stor. Mange meninger, mange spennede ting som drar i meg og flere forskjellige retninger som presser på. Jeg er tydeligvis ikke ute av tenkeboksen enda!
Dilbert’s ”Salary Theorem” states that engineers and scientists
can never earn as much as business executives and sales people.
This theorem can now be supported by a mathematical equation
based on the following two postulates:
1. Knowledge is Power. ( knowledge = power )
2. Time is Money. ( time = money )
As every engineer knows Power = Work / Time
Since: ( Knowledge = Power ) and ( Time = Money )
It follows that: Knowledge = Work / Money.
Solving for Money, we get: Money = Work / Knowledge.
Thus, as Knowledge approaches zero, Money approaches infinity,
regardless of the amount of work done.
Conclusion:The less you know, the more you make.
fredag 28. mars 2008
Rosa på ball!
Fredag 28. mars 2008
Ja, tenk det! For aller, aller første gang i hele mitt liv har jeg vært på ball i kveld!
Dette har vært en seriøst hektisk dag, og på mange måter er det egentlig veldig deilig.. godt å kjenne at man lever og at det skjer ting. Først fire timer forelesning og samtale med foreleser, så hyggelig lunsj med gode venninner for deretter å hente toppen til kjolen som måte sys inn litt. Så bar det videre til 2,5 time i frisørstolen med klipp, farge, vask og føn og nøye lagt sminke. Hjem igjen for litt negllak, den siste finish og på med ball kjolen.
Det er ikke så ofte i løpet av alle hverdagene som passerer forbi at man føler seg skikkelig fresh og flott, men i kveld må jeg innrømme at jeg følte med rimelig vel tilpass.
Det ble en lang og hyggelig kveld på Teatercafeen sammen med medstudenter og administrasjonen. Gode studievenninner og -venner, var med på å gjøre kvelden svært hyggelig - og man har kanskje til og med stiftet noen nye hyggelig og viktige bekjentskaper?
Det ble selvfølgelig altfor sent, jeg hadde lovet meg selv å gå hjem tidlig. Det var bare så utrolig deilig å endelig "slå ut håret" litt igjen, rocke skikkelig på både rockebenet og resten av kroppen og synge til jeg ble hes. Dessuten kunne man jo ikke gå glipp av gode venninner som synger duett; "Feeling Good"!
Ja, tenk det! For aller, aller første gang i hele mitt liv har jeg vært på ball i kveld!
Dette har vært en seriøst hektisk dag, og på mange måter er det egentlig veldig deilig.. godt å kjenne at man lever og at det skjer ting. Først fire timer forelesning og samtale med foreleser, så hyggelig lunsj med gode venninner for deretter å hente toppen til kjolen som måte sys inn litt. Så bar det videre til 2,5 time i frisørstolen med klipp, farge, vask og føn og nøye lagt sminke. Hjem igjen for litt negllak, den siste finish og på med ball kjolen.
Det er ikke så ofte i løpet av alle hverdagene som passerer forbi at man føler seg skikkelig fresh og flott, men i kveld må jeg innrømme at jeg følte med rimelig vel tilpass.
Det ble en lang og hyggelig kveld på Teatercafeen sammen med medstudenter og administrasjonen. Gode studievenninner og -venner, var med på å gjøre kvelden svært hyggelig - og man har kanskje til og med stiftet noen nye hyggelig og viktige bekjentskaper?
Det ble selvfølgelig altfor sent, jeg hadde lovet meg selv å gå hjem tidlig. Det var bare så utrolig deilig å endelig "slå ut håret" litt igjen, rocke skikkelig på både rockebenet og resten av kroppen og synge til jeg ble hes. Dessuten kunne man jo ikke gå glipp av gode venninner som synger duett; "Feeling Good"!
torsdag 27. mars 2008
..kommer våren?
Torsdag 27. mars 2008
Solen skinner fra klar, blå, skyfri himmel, og jeg kjenner at hver fiber i kroppen min lengter etter sol, sommer og varme. Jeg er så klar for lysere dager, lange kvelder, gåturer i solnedgangen, barn som løper ute og leker, grilling på terrassen og den reparerende effekten fra solens stråler.
Bøllen har vært hjemme i dag også, han er lei av å være syk og lei av å være inne og det faller ikke fult så enkelt å holde humøret oppe i dag. Min kjære jobbet på morgenen og jeg dro på skolen på ettermiddagen. Stemningen har vært bedre kan man si.
Heldigvis, for meg, fikk jeg noen timer alene i ettermiddag; på skoshopping.. Usikker på hvor "morsomt" det egentlig var, men veldig deilig å være alene noen timer. Jeg endte turen med 20 min solarium og kjøpte deretter med litt "kveldsmat" hjem til meg og min kjære.
Jeg føler at kroppen, hodet, tankene og til en viss grad følelsene er på vei inn på rett spor igjen, jeg håper at det vedvarer og øker i takt med solens høyde på himmelhvelvingen.
Solen skinner fra klar, blå, skyfri himmel, og jeg kjenner at hver fiber i kroppen min lengter etter sol, sommer og varme. Jeg er så klar for lysere dager, lange kvelder, gåturer i solnedgangen, barn som løper ute og leker, grilling på terrassen og den reparerende effekten fra solens stråler.
Bøllen har vært hjemme i dag også, han er lei av å være syk og lei av å være inne og det faller ikke fult så enkelt å holde humøret oppe i dag. Min kjære jobbet på morgenen og jeg dro på skolen på ettermiddagen. Stemningen har vært bedre kan man si.
Heldigvis, for meg, fikk jeg noen timer alene i ettermiddag; på skoshopping.. Usikker på hvor "morsomt" det egentlig var, men veldig deilig å være alene noen timer. Jeg endte turen med 20 min solarium og kjøpte deretter med litt "kveldsmat" hjem til meg og min kjære.
Jeg føler at kroppen, hodet, tankene og til en viss grad følelsene er på vei inn på rett spor igjen, jeg håper at det vedvarer og øker i takt med solens høyde på himmelhvelvingen.
onsdag 26. mars 2008
Foreldre med syke barn..
Onsdag 26. mars 2008
Det finnes neppe noe særlig mer slitsomt og vanskelig, og gjenstand for dårlig samvittighet, enn å være foreldre til syke barn. Hvis du i tillegg selv er syk også, så fornemmer jeg at toppen av frustrasjon er innen rimelig nær rekkevidde.
Etter å ha sykdom i huset siden 10. mars, var gleden stor da alle kunne reise ut av huset i går.. men i dag måtte jammen meg logistikksjefen planlegge litt igjen. Bøllen var syk igjen, med feber og sår hals. Det ble skiftarbeid hvor min kjære var litt på jobb, før han kom hjem mens jeg gjorde ferdig en engelskpresentasjon. Deretter dro jeg ned for å ha prøveeksamen i muntlig engelsk og møte med foreleser. Hjem igjen slik at min kjøre kunne reise på jobb igjen.. og sånn gikk nå dagen.
Vage ideer om å fortsette den gode trenden jeg inne, og faktisk gjøre et innhog i pensumbøkene, ble raskt lagt på hyllen igjen av en varm liten gutt som søkte mammaes fang. Man er jo ikke på noen måter i stand til å si nei til disse små menneskene som ene og alene stoler på at du skal ta vare på dem og hjelpe dem til å bli friske igjen. Vi endte med å reise på legevakten på ettermiddagen, mens Blondinen var på bursdag og min kjære jobbet, det var ikke mulig å få time hos fastlegen før fredag.. Ikke noe annet å si om den lille mannen, en forkjølelse og feber. Jeg tror "noen" må belage seg på å være hjemme i morgen også...
Det finnes neppe noe særlig mer slitsomt og vanskelig, og gjenstand for dårlig samvittighet, enn å være foreldre til syke barn. Hvis du i tillegg selv er syk også, så fornemmer jeg at toppen av frustrasjon er innen rimelig nær rekkevidde.
Etter å ha sykdom i huset siden 10. mars, var gleden stor da alle kunne reise ut av huset i går.. men i dag måtte jammen meg logistikksjefen planlegge litt igjen. Bøllen var syk igjen, med feber og sår hals. Det ble skiftarbeid hvor min kjære var litt på jobb, før han kom hjem mens jeg gjorde ferdig en engelskpresentasjon. Deretter dro jeg ned for å ha prøveeksamen i muntlig engelsk og møte med foreleser. Hjem igjen slik at min kjøre kunne reise på jobb igjen.. og sånn gikk nå dagen.
Vage ideer om å fortsette den gode trenden jeg inne, og faktisk gjøre et innhog i pensumbøkene, ble raskt lagt på hyllen igjen av en varm liten gutt som søkte mammaes fang. Man er jo ikke på noen måter i stand til å si nei til disse små menneskene som ene og alene stoler på at du skal ta vare på dem og hjelpe dem til å bli friske igjen. Vi endte med å reise på legevakten på ettermiddagen, mens Blondinen var på bursdag og min kjære jobbet, det var ikke mulig å få time hos fastlegen før fredag.. Ikke noe annet å si om den lille mannen, en forkjølelse og feber. Jeg tror "noen" må belage seg på å være hjemme i morgen også...
Abonner på:
Innlegg (Atom)