Lesedag!

Onsdag 2. april 2008

...og vi leser og vi leser og det er så fint og bra... det er ingenting som stopper oss, når vi skal ta helt av...

Engelsk, Logistikk, Engelsk, Logistikk, Engelsk, Logistikk - er dette de tidligste stadiene til galskap? :D Det kan gå litt sakte innimellom, men om ikke annet så går det i hvert fall forover. Presentasjonen har fått seg en "omgang" til, både oppløft og repetisjon. Jeg undrer, kan det være håp denne gangen også? Bare et bitte lite et??

Pakkelisten ligger klar, transport er ordnet, det samme er penger, pass og billett, og alle klærne er vasket. Da er det bare å bringe fram kofferten og få pakket da! Jeg gruer meg, sånn helt nederst i magen. Jeg er spent på å reise vekk fire døgn, til og med uten min kjære, og med mennesker som jeg egentlig ikke kjenner så godt - eller de meg. Min aller første studietur, og så helt til London da gitt.. skulle nesten tro jeg aldri har vært i utlandet før.

Jeg kjenner igjen følelsene fra den gang jeg var både yngre og mindre. Følelsen av å skulle forlate det som er trygt og kjent, å skulle bevege seg ut på utrygg grunn. Det er vel ingen tvil om at denne forløperen til panikk er en av hovedgrunnene til at jeg alltid ender opp med å arrangere ting, booke, bestille, fikse, ordne. Skrekken over å skulle forlate de faste rammer blir dempet ved selv å kunne legge premissene for turen, da vet jeg hva jeg skal. Kontroll er så viktig for at jeg skal kunne slappe av og kose meg - en ganske spesiell selvmotsigelse kanskje. Denne gangen har jeg ikke selv planlagt turen, kun bestilt flybilletter, og jeg vet ikke hvor vi skal eller hvordan. Bekymringen kryper opp langs ryggraden; for ikke å trives, for ikke å få nok søvn, ikke få tatt medisinene mine når jeg skal og spist fast. Det er så mange potensielle "fallgrubber", mange muligheter til å ødelegge det relative gode inntrykket mine medstudenter har av meg.

Nå vel; kvelden fikk en deilig avslutning i "kinoen" med min kjære, Varg Veums "Din til døden" og en stor porsjon is. This to will pass!