Det finnes neppe noe særlig mer slitsomt og vanskelig, og gjenstand for dårlig samvittighet, enn å være foreldre til syke barn. Hvis du i tillegg selv er syk også, så fornemmer jeg at toppen av frustrasjon er innen rimelig nær rekkevidde.
Etter å ha sykdom i huset siden 10. mars, var gleden stor da alle kunne reise ut av huset i går.. men i dag måtte jammen meg logistikksjefen planlegge litt igjen. Bøllen var syk igjen, med feber og sår hals. Det ble skiftarbeid hvor min kjære var litt på jobb, før han kom hjem mens jeg gjorde ferdig en engelskpresentasjon. Deretter dro jeg ned for å ha prøveeksamen i muntlig engelsk og møte med foreleser. Hjem igjen slik at min kjøre kunne reise på jobb igjen.. og sånn gikk nå dagen.
Vage ideer om å fortsette den gode trenden jeg inne, og faktisk gjøre et innhog i pensumbøkene, ble raskt lagt på hyllen igjen av en varm liten gutt som søkte mammaes fang. Man er jo ikke på noen måter i stand til å si nei til disse små menneskene som ene og alene stoler på at du skal ta vare på dem og hjelpe dem til å bli friske igjen. Vi endte med å reise på legevakten på ettermiddagen, mens Blondinen var på bursdag og min kjære jobbet, det var ikke mulig å få time hos fastlegen før fredag.. Ikke noe annet å si om den lille mannen, en forkjølelse og feber. Jeg tror "noen" må belage seg på å være hjemme i morgen også...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar