Tirsdag 22. april 2008
Jeg lærte for en stund siden at det er viktig å ta vare på de gode dagene; de få gylne minuttene, timene, dagene som tilsammen utgjør en viktig forskjell i livet ditt. Av erfaring viser det seg jo riktig nok noen ganger å være lettere sagt en gjort, men ikke desto mindre viktig å ta til seg når man føler at det "et gyldent øyeblikk" som passerer forbi.
Jeg er fornøyd med innsatsen min på pensumet i dag, fornøyd med at jeg fikk gjort noe på kontoret, glad for et godt (men slitsomt) møte sammen med min kjære, lykkelig for blide og møkkete barn som nyter våren, takknemlig for god mat med familien min i solen på terrassen - og takknemlig for gode samtaler og for gode venner.
Jeg trodde en stund at jeg hadde "mistet" en god venninne, men over en kopp kaffe/sjokolade i kveld viste det seg å overhodet ikke være slik. Vi har våre travle liv begge to og i kampens heter glemte vi å ta vare på de gode stundene og den gode samtalen. Det gjorde så godt for sjel og sind å sitte der i skumringen, ved kanten av elven, og nyte solnedgangen.. stille vann, klar og dyp blå himmel, lysene fra togstasjonen som speilet seg i vannet (..og hvor var kamera??..) - alt bare vakkert og fredfylt.. sammen med ei god venninne som tar meg akkurat sånn som jeg er. Som ikke stiller krav til hvem eller hvordan jeg skal være, som ikke drar fram hvordan ting var før, hva jeg har gjort før, hvor jeg feiler; som rett og slett bare ser meg for meg! Tusen takk!
They say it takes a minute to find a special person, an hour to appreciate them, a day to love them, but then an entire life to forget them.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar