Små forandringer vokser fram..

Onsdag 23. april 2008

Mennesker kommer og mennesker går; noen blafrer bare innom et kort øyeblikk og andre er der for å bli. Det kan være vanskelig å gjøre valg underveis, det kjennes ofte så lite tydelig hvor man skal gå og hva man skal velge. Noen ganger kommer det bare til deg, helt av seg selv, løsningen ligger åpenbar foran deg; hopp! Ta den, grip den, løp med sjansen. Noen mennesker må man bare erkjenne at man må la gå, eller de må plasseres i et annen boks, tiden sammen er over.. og livet går videre.

Livet sammenlignes med en vei; en vei med lange rette streker hvor du kan kjøre fort, svinger i forskjellig dosering hvor du må sakne ned litt på farten og tenke deg om, større og mindre hull som utfordrer til spring, andre mennesker krysser din vei og du må vurdere om du skal stoppe opp eller gå rundt, du vil møtte forskjellige hinder i veibanen som utfordrer din evne til problemløsning, noen ganger går det rasende fort i nedoverbakke.. og andre ganger strever du deg sakte, men sikkert, opp på en bakketopp – og noen ganger kan du bare virkelig lene deg tilbake og nyte synet. Om du spurter, løper, raser, går, hopper, somler eller kravler av gårde på din egen vei er egentlig helt uviktig – du kommer frem før eller siden, på din måte.

Små hendelser i hverdagen får meg til å undre over når det øyeblikket kom.. Det øyeblikket hvor øynene mine åpnet seg opp, åpnet seg og så verden fra mitt synspunkt, ikke fra alle andres. Jeg vet ikke når det var, men jeg merker det nå at noe har skjedd. Jeg fornemmer en merkelig, lettere følelse i kroppen – følelsen av å langsomt bygge opp mine egne grenser, mine egne meninger, av å tegne opp veien jeg vil gå videre. Sansene skjerpes, tankene sorteres, følelsene kjennes på og plasseres, livet "organiseres"..


Jeg vil, jeg vil – og JEG kan få det til!