Lørdag 2. august 2008
Plutselig fikk jeg helt angst - vår tur til paradis er over!!! Selv om jeg har savnet barna fryktelig og har lengtet hjem, selv om jeg mente en uke var nok, selv om tiden for å oppleve noe snek seg på.. jeg vil ikke hjem enda - en uke er alt for lite!
Sommer, sol, strand, varme, lite klær, god mat, ingen oppvask, oppredde senger, boka mi med sand i og i-pod'en på øret... Jeg trenger mer! *trenger*
Sto tidlig opp som vanlig, og dagen forløp altfor fort! Spiste god frokost i dag også og høstet til og med en klem av Elaine da vi gikk fra restauranten. Pakket ferdig og leverte bagasjen til "Check in, chill out". Rakk en liten tur på stranda, et siste bad og en siste dusj før nøklene ble levert.. og eventyret går mot slutten. Vi tuslet oss en langsom og hyggelig tur rundt på anlegget og knipset bilder av "alt og ingenting" før vi fikk med oss en god lunsj og litt skravling i resepsjonen.. og dermed var drosjekøen neste. Vi fikk en taxi alene; det var en stille tur inn til flyplassen.. trekke til seg de siste inntrykkene og bildene, suge inn luften og lydene - gjemme alt innerst inne i hjerte.
Det var varmt, svett og bråkete og komme på flyplassen. Innsjekken var ganske raskt over, vi var først i køen til flyet og som Premium passasjerer slapp vi jammen meg på aller, aller først. Helt alene først inn i en Boeing 747 og opp trappen til "upper class" til en virkelig hyggelig velkomst.. jeg aner at det ikke blir mye vanlig economy etter dette. *fnis* Vi har en lang tur foran oss; mange timer før vi er hjemme i sengene i Norge, og jeg er allerede sliten av reising, lyder og varmen. Jeg skal prøve å sove litt nå - drømme om sommer og sol.. og gullungene mine hjemme!
lørdag 2. august 2008
tirsdag 1. juli 2008
Sommerdepresjoner..
Tirsdag 1. juli 2008
Sommerdepresjon ja, det er et nytt ord jeg leste i dag. Det er vel det man kaller det når man ikke klarer å nyte fridager, sol og sommer, når det å ha altfor mye tid på hendene gjør at man går i spinn rundt seg selv.
Sommerdepresjon ja, det er et nytt ord jeg leste i dag. Det er vel det man kaller det når man ikke klarer å nyte fridager, sol og sommer, når det å ha altfor mye tid på hendene gjør at man går i spinn rundt seg selv.
Jeg tror jeg er sommerdeprimert - eller rettere sagt, jeg satser på at det "bare" er en sommerdepresjon. Jeg klarer ikke å få gjort noen ting, koser meg ikke med noe, føler meg bare forvirret. Tung i kroppen, frustrert og lei..
Huset er for stort, hagen er for stor, vi har altfor mange ting.. det er altfor mye rot her.
Huset er for stort, hagen er for stor, vi har altfor mange ting.. det er altfor mye rot her.
Jeg vil vekk, vekk, vekk.. jeg tror jeg skal gjøre som strutsen litt; stikke hodet i sanda! (..eller bare sove eller stikke et eller annet sted hvor jeg ikke ser noen ting..)
mandag 30. juni 2008
Time flies...
Mandag 30. juni 2008
Er det noe vi alle vet, så er det vel at tiden flyr raskt. En dag filtrer seg på en måte inn i den neste, det ene tar det andre og uker har gått. Jeg blir like overrasket hver gang.. overrasket over at tiden kan snike seg unna på denne måten.. jeg er på lett etter en tidstyv!
I dag fikk jeg endelig avsluttet og levert fjorårets selvransakelse og årsoppgjørelse - for en lettelse! Det slår meg dog at tiden ikke blir mer tilgjengelig av den grunn.. nye oppgaver står i kø og det er mange av dem. Jeg tenker med skrekk på at det allerede på mystisk vis har forsvunnet tre av mine hardt tiltrengte og etterlengtede ferieuker; ti uker har blitt til syv.. og listen er altfor lang.
Jeg var forresten hos tannlegen i dag også, måtte bytte en fylling som det hadde gått skall av. Hva er det med denne tannlegesituasjonen, hvorfor blir jeg så panisk, hvor kommer angsten fra? Det er grusomt å sette seg ned i denne stolen, pusten går tungt og vanskelig og hele kroppen spenner seg - jeg har vondt i hvert hjørne av kroppen. Jeg gremmes og grøsser over lydene, luktene, følesen av desperasjon og avmakt.. av panikk. Alt dette bare for en bitteliten tannfylling? Det må være en måte å overkomme dette på. En måte å forsone seg med å gi opp kontrollen og la andre fikse for deg.
Jeg setter meg et mål fram til neste tannlegetime 21 august. Jeg må lære meg en eller annen teknikk for å tenke, puste og komme meg igjennom disse timene uten å "miste tråden" helt!
Er det noe vi alle vet, så er det vel at tiden flyr raskt. En dag filtrer seg på en måte inn i den neste, det ene tar det andre og uker har gått. Jeg blir like overrasket hver gang.. overrasket over at tiden kan snike seg unna på denne måten.. jeg er på lett etter en tidstyv!
I dag fikk jeg endelig avsluttet og levert fjorårets selvransakelse og årsoppgjørelse - for en lettelse! Det slår meg dog at tiden ikke blir mer tilgjengelig av den grunn.. nye oppgaver står i kø og det er mange av dem. Jeg tenker med skrekk på at det allerede på mystisk vis har forsvunnet tre av mine hardt tiltrengte og etterlengtede ferieuker; ti uker har blitt til syv.. og listen er altfor lang.
Jeg var forresten hos tannlegen i dag også, måtte bytte en fylling som det hadde gått skall av. Hva er det med denne tannlegesituasjonen, hvorfor blir jeg så panisk, hvor kommer angsten fra? Det er grusomt å sette seg ned i denne stolen, pusten går tungt og vanskelig og hele kroppen spenner seg - jeg har vondt i hvert hjørne av kroppen. Jeg gremmes og grøsser over lydene, luktene, følesen av desperasjon og avmakt.. av panikk. Alt dette bare for en bitteliten tannfylling? Det må være en måte å overkomme dette på. En måte å forsone seg med å gi opp kontrollen og la andre fikse for deg.
Jeg setter meg et mål fram til neste tannlegetime 21 august. Jeg må lære meg en eller annen teknikk for å tenke, puste og komme meg igjennom disse timene uten å "miste tråden" helt!
søndag 25. mai 2008
Siste søndag i mai. :)
Søndag 25. mai 2008
....og enda en sånn derre lesedag er ved sin slutt..
Jeg føler meg døgnvill, dagvill, ukevill.. sånn rett ved siden av meg selv hele tiden.. føler meg ute av stand til å få sagt det jeg egentlig tenker og ønsker å si, ute av stand til å begrunne argumentene mine på en noenlunde fornuftig måte.. simultankapasiteten har smeltet til ingenting.. kroppen er fortsatt like stiv og støl - og skriker etter den ferien som er det eneste jeg klarer å holde øyene på innimellom alle ordene, begrepene og modellene som flyter rundt hodet mitt.
Det var vanskelig å finne formen i dag, vanskelig å grave fram motivasjonen. Så mye å ta tak i, så mange mulige løsninger, og så liten tid. Lunta er kort og humøret er litt mer ustabilt - men vi kommer oss nok fram denne gangen også!
Min kjære var i konfirmasjon alene i dag, sammen med Bøllen og Blondinen, mens jeg satt hjemme med studiekompisene og leste til neste hakk i eksamensstokken. Veldig rart å sende dem avgårde pyntet og pene.. uten meg.. Det kjentes vemodig og jeg skulle svært gjerne vært med dem i dag. Bare lent meg tilbake og nytt søndagen, det deilige været og samvær med familien. Etter at gjengen dro, ble det en god stund alene for meg i her, men det var faktisk godt å finne roen alene og lytte til stillheten rundt meg.
Dagen ble avsluttet med en veldig hyggelig, oppklarende og god samtale med en god venninne.
....og enda en sånn derre lesedag er ved sin slutt..
Jeg føler meg døgnvill, dagvill, ukevill.. sånn rett ved siden av meg selv hele tiden.. føler meg ute av stand til å få sagt det jeg egentlig tenker og ønsker å si, ute av stand til å begrunne argumentene mine på en noenlunde fornuftig måte.. simultankapasiteten har smeltet til ingenting.. kroppen er fortsatt like stiv og støl - og skriker etter den ferien som er det eneste jeg klarer å holde øyene på innimellom alle ordene, begrepene og modellene som flyter rundt hodet mitt.
Det var vanskelig å finne formen i dag, vanskelig å grave fram motivasjonen. Så mye å ta tak i, så mange mulige løsninger, og så liten tid. Lunta er kort og humøret er litt mer ustabilt - men vi kommer oss nok fram denne gangen også!
Min kjære var i konfirmasjon alene i dag, sammen med Bøllen og Blondinen, mens jeg satt hjemme med studiekompisene og leste til neste hakk i eksamensstokken. Veldig rart å sende dem avgårde pyntet og pene.. uten meg.. Det kjentes vemodig og jeg skulle svært gjerne vært med dem i dag. Bare lent meg tilbake og nytt søndagen, det deilige været og samvær med familien. Etter at gjengen dro, ble det en god stund alene for meg i her, men det var faktisk godt å finne roen alene og lytte til stillheten rundt meg.
Dagen ble avsluttet med en veldig hyggelig, oppklarende og god samtale med en god venninne.
lørdag 24. mai 2008
..enda en leselørdag i mai..
Lørdag 24. mai 2008
Deilig, deilig, deilig.. jeg "fikk lov" til å sove helt til jeg våknet i dag, så jeg sov til klokken åtte.. fra kl elleve til kl åtte er slettes ikke så værst da ;)
Vaskemaskinen ble startet, det ble ryddet litt og mat ble inntatt.. fikk kost og lekt litt mine gullene mine også før det bare var å sette i gang igjen... Hentet studiekompisen 10.30 og reiste til studievenninen, og sammen så var det på'n igjen med hard lesing og oppkjøring til neste eksamen på tirsdag! Egentlig så GIDDER jeg ikke nei.. kjenner det med hver fiber i kroppen at jeg er slite; stiv og støl og trøtt.
Flott er det; selv om jeg er så sliten - og de andre likeså - så klarer vi å kare oss opp igjen, finne formen og rytmen og komme i gang.. og vi fikk en god start på oppsummeringen vår i dag med en plan for de neste dagene også. Det er godt! :) Det ble ikke så mange timer som vi først hadde tenkt i dag.. men det ikke kvantitet som teller har jeg hørt - det er kvalitet. Vi er i gang og det er bra det vi har gjort i dag!
Så selv om jeg ligger her med skikkelig vondt i hodet og syns bare bittelitt synd på meg selv, så har vi faktisk fått til en del bra i dag.. ungene er blide, mannen er "myk" og jeg er rolig. Nå tror jeg at jeg med hånden på hjertet kan si at det ikke skjer noe som helst mer her i kveld; bare jeg og min kjære i sofaen sammen PCen og TVen - mer orker vi ikke....
Jeg teller ned til ferie..... ;)
Deilig, deilig, deilig.. jeg "fikk lov" til å sove helt til jeg våknet i dag, så jeg sov til klokken åtte.. fra kl elleve til kl åtte er slettes ikke så værst da ;)
Vaskemaskinen ble startet, det ble ryddet litt og mat ble inntatt.. fikk kost og lekt litt mine gullene mine også før det bare var å sette i gang igjen... Hentet studiekompisen 10.30 og reiste til studievenninen, og sammen så var det på'n igjen med hard lesing og oppkjøring til neste eksamen på tirsdag! Egentlig så GIDDER jeg ikke nei.. kjenner det med hver fiber i kroppen at jeg er slite; stiv og støl og trøtt.
Flott er det; selv om jeg er så sliten - og de andre likeså - så klarer vi å kare oss opp igjen, finne formen og rytmen og komme i gang.. og vi fikk en god start på oppsummeringen vår i dag med en plan for de neste dagene også. Det er godt! :) Det ble ikke så mange timer som vi først hadde tenkt i dag.. men det ikke kvantitet som teller har jeg hørt - det er kvalitet. Vi er i gang og det er bra det vi har gjort i dag!
Så selv om jeg ligger her med skikkelig vondt i hodet og syns bare bittelitt synd på meg selv, så har vi faktisk fått til en del bra i dag.. ungene er blide, mannen er "myk" og jeg er rolig. Nå tror jeg at jeg med hånden på hjertet kan si at det ikke skjer noe som helst mer her i kveld; bare jeg og min kjære i sofaen sammen PCen og TVen - mer orker vi ikke....
Jeg teller ned til ferie..... ;)
fredag 23. mai 2008
Eksamensfredag.
Fredag 23. mai 2008
Da var jammen meg eksamen nummer tre unnagjort også; i operativ økonomistyring.. dagene går så fort! Når er jeg er sliten, sykt sliten.. rett og slett helt pumpet og tom...
Operativ økonomistyring i dag føyde seg rett inn i rekken med merkelige eksamener.. Det var ikke helt det jeg hadde regnet med på denne heller; svært lite operativ økonomi, kalkyler og budsjetter - men veldig mye strategi, ABC-analyser, logstikk og faktisk noe markedsføring også.. Egentlig en ganske irriterende og uforståelig eksamen!! Men; jeg fikk svart på alt denne gangen også. Skrev uavbrutt i seks timer med svært lite pause - og innbiller meg at jeg også denne gangen har klart å lire av meg noe fornuftig i noen av disse oppgavene. Nå er det bare å håpe på at andre også synes oppgavene var vanskelig, at ikke alle de andre har fått svart på alle oppgavene og at gjennomsnittet blir hevet litt slik at jeg "velter" over toppen i den riktige enden av karakterskalaen.. ;)
Etter å ha virret litt rundt på skolen etter eksamen, satte jeg meg i bilen og dro og hentet mine søte små.. så sjelden jeg får brakt eller hentet for tiden.. Deilig å bare ta alt i sakte tempo, pakke sammen sekker og barn, snakke litt med personalet, roe ned.. og så hjem til min kjære. Total meltdown på sofaen med påfølgende grønnsakstilstand.. Min kjære serverte oss pizza, mens tante kom inn døra for å passe gullene.. og i seks-tiden reiste vi to gamle til "by'n" for å møtte studiekompisene for å gå på kino. Endelig kom Indiana Jones IV - og føyde seg inn i rekken av høyt usannsynlige, men veldig underholdende, eventyrfilmer. Veldig koselig avslutning på kvelden!
Da var jammen meg eksamen nummer tre unnagjort også; i operativ økonomistyring.. dagene går så fort! Når er jeg er sliten, sykt sliten.. rett og slett helt pumpet og tom...
Operativ økonomistyring i dag føyde seg rett inn i rekken med merkelige eksamener.. Det var ikke helt det jeg hadde regnet med på denne heller; svært lite operativ økonomi, kalkyler og budsjetter - men veldig mye strategi, ABC-analyser, logstikk og faktisk noe markedsføring også.. Egentlig en ganske irriterende og uforståelig eksamen!! Men; jeg fikk svart på alt denne gangen også. Skrev uavbrutt i seks timer med svært lite pause - og innbiller meg at jeg også denne gangen har klart å lire av meg noe fornuftig i noen av disse oppgavene. Nå er det bare å håpe på at andre også synes oppgavene var vanskelig, at ikke alle de andre har fått svart på alle oppgavene og at gjennomsnittet blir hevet litt slik at jeg "velter" over toppen i den riktige enden av karakterskalaen.. ;)
Etter å ha virret litt rundt på skolen etter eksamen, satte jeg meg i bilen og dro og hentet mine søte små.. så sjelden jeg får brakt eller hentet for tiden.. Deilig å bare ta alt i sakte tempo, pakke sammen sekker og barn, snakke litt med personalet, roe ned.. og så hjem til min kjære. Total meltdown på sofaen med påfølgende grønnsakstilstand.. Min kjære serverte oss pizza, mens tante kom inn døra for å passe gullene.. og i seks-tiden reiste vi to gamle til "by'n" for å møtte studiekompisene for å gå på kino. Endelig kom Indiana Jones IV - og føyde seg inn i rekken av høyt usannsynlige, men veldig underholdende, eventyrfilmer. Veldig koselig avslutning på kvelden!
torsdag 22. mai 2008
...innspurt igjen!
Torsdag 22. mai 2008
Ja, her ruller eksamene på, som perler på den berømte snoren.. om enn en noe ujevn snor som tidligere skrevet. Dagen har blitt brukt effektivt til å gjøre seriøse forsøk på å samle alle tråder, skrive ut og systematisere alt før vi skal i ilden i morgendagens eksamen i operativ økonomistyring.
Jeg startet dagen frisk og rask rett før syv, med en halvtimes rask sykkeltur alene - utrolig deilig! :) Dusjet og klar når gruppa kom. Vi jobbet bra et pat timer, tok en god lang pause, og merkelig nok ble det veldig vanskelig å komme i gang igjen. Fikk repetert og snakket en del, og var rimelig fornøyd da sistemann gikk halv fem.. Ettermiddag tenkte jeg å bruke til litt rydding før vaskedama kommer i morgen, og kanskje litt avkobling, men jeg husker faktisk ikke helt hva jeg gjorde.. piffen gikk sin vei igjen.. Jeg må jo faktisk har koblet av litt da - eller koblet ut heter det kanskje. Jeg har fått slappet godt av, sekken er pakket - jeg er klar!
"If you don't design your own life plan, chances are you'll fall into someone else's plan. And guess what they might have planned for you? Not much."
(Jim Rohn)
Ja, her ruller eksamene på, som perler på den berømte snoren.. om enn en noe ujevn snor som tidligere skrevet. Dagen har blitt brukt effektivt til å gjøre seriøse forsøk på å samle alle tråder, skrive ut og systematisere alt før vi skal i ilden i morgendagens eksamen i operativ økonomistyring.
Jeg startet dagen frisk og rask rett før syv, med en halvtimes rask sykkeltur alene - utrolig deilig! :) Dusjet og klar når gruppa kom. Vi jobbet bra et pat timer, tok en god lang pause, og merkelig nok ble det veldig vanskelig å komme i gang igjen. Fikk repetert og snakket en del, og var rimelig fornøyd da sistemann gikk halv fem.. Ettermiddag tenkte jeg å bruke til litt rydding før vaskedama kommer i morgen, og kanskje litt avkobling, men jeg husker faktisk ikke helt hva jeg gjorde.. piffen gikk sin vei igjen.. Jeg må jo faktisk har koblet av litt da - eller koblet ut heter det kanskje. Jeg har fått slappet godt av, sekken er pakket - jeg er klar!
"If you don't design your own life plan, chances are you'll fall into someone else's plan. And guess what they might have planned for you? Not much."
(Jim Rohn)
søndag 11. mai 2008
Søndag - eller??
Søndag 11. mai 2008
Ja, noen ganger er jeg litt i tvil altså.. hvilken dag det er, hvor jeg er og hvorfor.. det kan liksom føles litt som om det går litt i ett det meste av tiden.. ;)
I dag startet vi opp igjen da, med neste runde til neste eksamen.. Jobbe, jobbe, jobbe og dagen går fort. Liksom ingen forskjell på hverdager, helligdager, fridager og helger, men jeg har i hvert fall tenkt å ta meg fri på 17. mai. Jeg kjenner at jeg er sliten, og det har vært utrolig deilig å "slappe av" og koble ut et par dager nå. Gleder meg utrolig til ferie... fortsatt.. ;)
Ettermiddagen ble tilbragt i hagen, med å plante ut, rydde og ordne. Kl halv syv kom naboen over hit og vi grillet og koste oss med snacks og dessert til langt på natt.. akkurat det jeg trengte! Så utrolig deilig å lene seg tilbake og slappe av med gode venner, så utrolig deilig å kunne prate og skravle om alt og ingenting og så utrolig deilig at barna våre leker så godt sammen - ting bare funker!
Et god dag, en god kveld og en god følelse!
Ja, noen ganger er jeg litt i tvil altså.. hvilken dag det er, hvor jeg er og hvorfor.. det kan liksom føles litt som om det går litt i ett det meste av tiden.. ;)
I dag startet vi opp igjen da, med neste runde til neste eksamen.. Jobbe, jobbe, jobbe og dagen går fort. Liksom ingen forskjell på hverdager, helligdager, fridager og helger, men jeg har i hvert fall tenkt å ta meg fri på 17. mai. Jeg kjenner at jeg er sliten, og det har vært utrolig deilig å "slappe av" og koble ut et par dager nå. Gleder meg utrolig til ferie... fortsatt.. ;)
Ettermiddagen ble tilbragt i hagen, med å plante ut, rydde og ordne. Kl halv syv kom naboen over hit og vi grillet og koste oss med snacks og dessert til langt på natt.. akkurat det jeg trengte! Så utrolig deilig å lene seg tilbake og slappe av med gode venner, så utrolig deilig å kunne prate og skravle om alt og ingenting og så utrolig deilig at barna våre leker så godt sammen - ting bare funker!
Et god dag, en god kveld og en god følelse!
lørdag 10. mai 2008
Pinseaften..
Lørdag 10. mai 2008
..bare en sånn helt vanlig lørdag hjemme.. eller kanskje ikke helt vanlig da, for jeg fikk gjort mer i dag enn jeg har gjort på lenge.
Vi kom oss avgårde ganske tidlig i dag og fikk handlet både paviljong, hammock, blomster ute, mat og noe klær til ungene, en bursdagpresang og nytt sykkeltøy til meg. Dagen fløy avgårde med skravling med naboen, stell av hagen, lesing og leking - og hele familien nøt sola og det fine været.
Dagen ble avsluttet med en deilig middag hos mormor og morfar - det kunne vel ikke blitt stort bedre enn det.
..bare en sånn helt vanlig lørdag hjemme.. eller kanskje ikke helt vanlig da, for jeg fikk gjort mer i dag enn jeg har gjort på lenge.
Vi kom oss avgårde ganske tidlig i dag og fikk handlet både paviljong, hammock, blomster ute, mat og noe klær til ungene, en bursdagpresang og nytt sykkeltøy til meg. Dagen fløy avgårde med skravling med naboen, stell av hagen, lesing og leking - og hele familien nøt sola og det fine været.
Dagen ble avsluttet med en deilig middag hos mormor og morfar - det kunne vel ikke blitt stort bedre enn det.
fredag 9. mai 2008
"Dagen derpå"
Fredag 9. mai 2008
Uansett hvor greit jeg syns det gikk i går, så er det ikke til å komme uten om at jeg er sliten i dag. Hodet er tungt, det samme er øyene og kroppen, hjernen lider av overload, lunta er kort og halsen "tykk". Det er vel kanskje ikke uten grunn at man (eller i hvert fall jeg) bør hvile dagen etter en eksamen..
Jeg klarte ikke en gang å oppføre meg "normalt" på skolen i dag, jeg ble bare sittende og tenke.. sture og fundere på ting jeg burde la ligge. Jeg hater det.. virkelig hater det! Jeg misliker denne følelsen av å omgås folk på en falsk måte, late som om.
Tankene spinner videre på dette, konstuerer nye problemer inne i hodet mitt.. Jeg kjører meg fast i "venneproblemet" mitt igjen.. hvordan jeg unngår dem.. Ikke ser hverandre i øynene, ikke hilse, ikke prate, ikke tilbringe tid sammen - bare unngå hverandre på best mulig måte.. Det finnes jo ikke naturlig når man tidligere delte alt mulig, og nå ikke snakker med hverandre i det hele tatt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal bryte isen, hvordan jeg skal fikse dette.. vet ikke om jeg i det hele tatt skal eller kan fikse det? Jeg har som regel vært så opptatt av at alle skal like hverandre og at ingen skal være uvenner.. og jeg har en sterk følelse av at jeg før ofte bukket, nikket og skrapet for å glatte over, få ro i rekkene og unngå disse ubehagelige situasjonene.
Nå vet jeg ikke helt hva jeg vil; eller jeg vet vel egentlig at jeg ikke har lyst til å "skrape" på noen som helst måte lenger. Jeg har faktisk ikke lyst til, eller ser grunnen til, at jeg skal si unnskyld og ta det første skrittet. Det er trist å miste det man trodde var gode venner/venninner, trist at man skal miste det man oppfattet som en god støtte - alt pga små misforståelser og stolhet, fordi man er stolt og steil. Samtidig kjenner jeg veldig på at jeg ikke er interessert i, eller har lyst til, å tråkke opp gamle stier igjen.. livet må gå videre.
Jo, jeg er nok litt over middels sliten igjen i dag.. siden jeg spinner avgårde på alt dette "tullet" igjen.
Jeg dro tidlig hjem fra skolen i dag, slappet av hjemme og tok en god lunsj på senteret sammen med min kjære.. handlet litt og hentet ungene sammen. En ny, rolig ettermiddag hjem i deilig solskinn.. roe den helt ned.....
torsdag 8. mai 2008
Eksamensdag igjen!
Torsdag 8. mai 2008
Da er vi i gang igjen; den første av fire eksamener som perler på en (litt ujevn) snor før etterlengtet sommerferie begynner 6. juni!
Jeg slutter ikke å undre meg.. undre meg over at tiden går så rasende fort, og at jeg om fire uker allerede er ferdig med mitt andre på høyskole. Mitt andre år.. Ikke bare er det kun ett år igjen til jeg er ferdig med bacheloren, men JEG har da faktisk fullført tre på høyskole. *sjokk*
Jeg tror Logistikk eksamen i dag gikk greit. I grunn litt vanskelig å si; det ble en sånn oppgave som enten fikk veldig bra eller ikke i det hele tatt. Det er på forhånd veldig vanskelig å si hva sensor forventer seg, om jeg har svart greit eller om de ønsket seg enda konkrete svar, om jeg fikk med for mye svada.. og om jeg i det hele tatt klarte å svare på spørsmålene. Ja ja - i dag føler jeg faktisk ikke at det er så nøye. Jeg er ferdig med den, det er overstått, og det er det viktigste akkurat nå! Jeg føler meg lettet.
Ettermiddagen tilbrakte jeg på "stranda" inne i byen sammen med et par gode studiekompiser, et teppe og en Ice; perfekt avslutning på dagen. Gikk i rolig tempo hjem fra byen, bare nøt solen og alle lydene av sommer i et helt fantastisk vær. Der var ingen hjemme da jeg kom tilbake, så jeg satte meg ned med ferdig middag og is. Jeg nøt stillheten og roen, slappet virkelig av - og det var godt! Jeg fortjente det. :)
For første gang på en god stund føler jeg meg ikke totalt utslitt etter en eksamen; sliten, men i live.
Da er vi i gang igjen; den første av fire eksamener som perler på en (litt ujevn) snor før etterlengtet sommerferie begynner 6. juni!
Jeg slutter ikke å undre meg.. undre meg over at tiden går så rasende fort, og at jeg om fire uker allerede er ferdig med mitt andre på høyskole. Mitt andre år.. Ikke bare er det kun ett år igjen til jeg er ferdig med bacheloren, men JEG har da faktisk fullført tre på høyskole. *sjokk*
Jeg tror Logistikk eksamen i dag gikk greit. I grunn litt vanskelig å si; det ble en sånn oppgave som enten fikk veldig bra eller ikke i det hele tatt. Det er på forhånd veldig vanskelig å si hva sensor forventer seg, om jeg har svart greit eller om de ønsket seg enda konkrete svar, om jeg fikk med for mye svada.. og om jeg i det hele tatt klarte å svare på spørsmålene. Ja ja - i dag føler jeg faktisk ikke at det er så nøye. Jeg er ferdig med den, det er overstått, og det er det viktigste akkurat nå! Jeg føler meg lettet.
Ettermiddagen tilbrakte jeg på "stranda" inne i byen sammen med et par gode studiekompiser, et teppe og en Ice; perfekt avslutning på dagen. Gikk i rolig tempo hjem fra byen, bare nøt solen og alle lydene av sommer i et helt fantastisk vær. Der var ingen hjemme da jeg kom tilbake, så jeg satte meg ned med ferdig middag og is. Jeg nøt stillheten og roen, slappet virkelig av - og det var godt! Jeg fortjente det. :)
For første gang på en god stund føler jeg meg ikke totalt utslitt etter en eksamen; sliten, men i live.
lørdag 3. mai 2008
..en av de gode dagene, en av de med stjerne i boka..
Været var fantastisk, ungene var snille, mannen var med på alt - rett og slett bare en god dag! Vi var på biblioteket nesten da det åpnet, så på Albert Åbergs utstillingen og lånte bøker. Etterpå gikk vi til sentrum, spiste på Jonas B og ungene fikk kjøre lilleputt-toget. Veteranbilklubben var på plass i solen også, mye gammelt og kult å se på. Tanket opp med litt lørdagsgodt og gikk tilbake til Papirbredden. Far og ungene gikk inn på biblioteket igjen, mens mor forsvant oppover i etasjene med studiekamerater for å lese til eksamen. Litt over fem kom min kjære og Bøllen og hentet meg - hjem til nydelig grillmiddag; svinindrefilet, råstekte poteter og stekte grønnsaker, med hvitvin..
This is - as good as it gets!
Tenk deg!
Tenk deg å bare ligge og sløve i hengekøya
når sola steiker og det bare er å gå to
meter ned til vannet hvis du føler for å
slenge deg uti det nesten perfekte bade-
vannet for en glovarm dag.
Tenk deg å bare ligge å se rett opp på
den blå himmelen, som er omkranset av
digre furutrær som kaster perfekte skygger
slik at en ikke blir blendet av den sterke
sola, en hvit lysende flekk som beveger seg
på himmelen.
Tenk deg å bare ligge å se opp på fuglene
som flyr rundt omkring mellom trærne
og synger sin evige glade sang til sommeren.
Tenk deg å bare ligge og se på ender som
jager småfisk i det grunne vannet nær land.
Tenk deg å bare ligge og se på det store
vannet med småøyer og skjær som stikker
opp slik at de små skvulpene som så vidt
kan kalles bølger, skal ha noe å leke seg
imellom.
Tenk deg å bare ligge og høre på alle lydene
fra fuglene og fra motorbåtene som kjører
forbi.
Tenk deg å bare ligge og vente på at
skumringen skal komme slik at en kan dra
ut på fisketur og nesten vite at en får fisk.
Tenk deg å bare sitte i båten og vente på
at duppen skal forsvinne under overflata.
Tenk deg å kjenne rykket når fisken biter
på sluken og den fantastiske dirringa i
stanga og snøret når du drar opp en fisk.
Tenk deg å bare ligge og vente og se opp
I luften og høre på lydene rundt omkring.
Tenk deg det.
Det kunne jeg tenke meg.
(fikk dette på mail av ei søt venninne - måtte bare legge det ut! Takk!)
når sola steiker og det bare er å gå to
meter ned til vannet hvis du føler for å
slenge deg uti det nesten perfekte bade-
vannet for en glovarm dag.
Tenk deg å bare ligge å se rett opp på
den blå himmelen, som er omkranset av
digre furutrær som kaster perfekte skygger
slik at en ikke blir blendet av den sterke
sola, en hvit lysende flekk som beveger seg
på himmelen.
Tenk deg å bare ligge å se opp på fuglene
som flyr rundt omkring mellom trærne
og synger sin evige glade sang til sommeren.
Tenk deg å bare ligge og se på ender som
jager småfisk i det grunne vannet nær land.
Tenk deg å bare ligge og se på det store
vannet med småøyer og skjær som stikker
opp slik at de små skvulpene som så vidt
kan kalles bølger, skal ha noe å leke seg
imellom.
Tenk deg å bare ligge og høre på alle lydene
fra fuglene og fra motorbåtene som kjører
forbi.
Tenk deg å bare ligge og vente på at
skumringen skal komme slik at en kan dra
ut på fisketur og nesten vite at en får fisk.
Tenk deg å bare sitte i båten og vente på
at duppen skal forsvinne under overflata.
Tenk deg å kjenne rykket når fisken biter
på sluken og den fantastiske dirringa i
stanga og snøret når du drar opp en fisk.
Tenk deg å bare ligge og vente og se opp
I luften og høre på lydene rundt omkring.
Tenk deg det.
Det kunne jeg tenke meg.
(fikk dette på mail av ei søt venninne - måtte bare legge det ut! Takk!)
torsdag 1. mai 2008
Kom Mai du skjønne.. og våte!
Torsdag 1. mai 2008
Jepp - det har regnet i dag! Lille familien har stort sett holdet seg inne; bare Blondinen og overnattingsgjesten har vært ute, ute i regnet og lekt.. Vi har spilt spill og sett på film, og mammaen har fått lest et par kapitler til med logistikk... og så har jeg faktisk vært ute og syklet i regnet i kveld. Følte for å komme meg ut, ut i frisk luft. I stedet for å bare tenke på det, som jeg pleier, dro jeg på meg regntøyet og spurtet en liten runde på syklen! Utrolig deilig!!
En er en,
og to er to,
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vått,
deilig og rått!
En er en,
og to er to,
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
(Sigbjørn Obstfelder)
onsdag 30. april 2008
Siste dag i april..
Onsdag 30. april 2008
Shit - en uke igjen til eksamen nummer to - og jeg er ikke klar.. og jeg mangler en STOR porsjon arbeidslyst og energi.. og jeg vil ha sol - lei regn og skyer..
I dag har det vært metode, metode, metode.. og etter jeg kom hjem så har det vært.. øhm.. TOMT! ;) Spiste middag, leste avisa, surfet på nettet, hentet jentene på ridning, hentet ei venninne som ligger over hos Blondinen, kjørte ei annen hjem, tilbake på sofaen med PCen i fanget, surfet mer, så på Frustrerte Fruer - og la meg! Jeg får assosiasjoner til en oppvridd kjøkkenklut! :) Futten er vekk.
Jeg vet det.. vet at jeg plasserer energien min så utrolig feil.. at jeg tenker alt for mye på de feile tingene, at jeg ikke prioriterer riktig, at jeg gruer meg for ting som sikkert ikke er noe problem eller kommer til å skje, at jeg vektlegger de feile tingene, at jeg glemmer hva og hvem som er viktig for meg. Jeg leter videre etter den berømte bryteren.. den som jeg kan skru av tenkemaskinen med!
Shit - en uke igjen til eksamen nummer to - og jeg er ikke klar.. og jeg mangler en STOR porsjon arbeidslyst og energi.. og jeg vil ha sol - lei regn og skyer..
I dag har det vært metode, metode, metode.. og etter jeg kom hjem så har det vært.. øhm.. TOMT! ;) Spiste middag, leste avisa, surfet på nettet, hentet jentene på ridning, hentet ei venninne som ligger over hos Blondinen, kjørte ei annen hjem, tilbake på sofaen med PCen i fanget, surfet mer, så på Frustrerte Fruer - og la meg! Jeg får assosiasjoner til en oppvridd kjøkkenklut! :) Futten er vekk.
Jeg vet det.. vet at jeg plasserer energien min så utrolig feil.. at jeg tenker alt for mye på de feile tingene, at jeg ikke prioriterer riktig, at jeg gruer meg for ting som sikkert ikke er noe problem eller kommer til å skje, at jeg vektlegger de feile tingene, at jeg glemmer hva og hvem som er viktig for meg. Jeg leter videre etter den berømte bryteren.. den som jeg kan skru av tenkemaskinen med!
tirsdag 29. april 2008
Jeg lukter sommer...
Tirsdag 29. april 2008
Det er varmt ute, varmt og lummert.. Åh som jeg gleder meg til sommerferie, varme, sol og fri! Pauser på terrassen i sjette, og det er varmere ute enn inne - nesten 20 grader - utrolig!
Fikk gjort en innsats på logistikken i dag, føles litt tregt å komme i gang på morran fortsatt. Jobbet til tre med en "haug" med folk, hentet unger, spiste middag, forberedte intervjuer og hadde tre kandidater på intervju i barnehagen på kvelden. Spennende! Jeg er trøtt og sliten, sliter med å følge med.. Jeg tenker.. og syns det er deilig å jobbe litt, så glemmer jeg alt det som surrer rundt inne i hodet mitt, alt rotet.
Jeg prøver, prøver så godt jeg bare kan. Sakte men sikkert finner jeg styrken til å akseptere og godta.. Jeg skjønner at jeg har en "jobb" å gjøre fortsatt - og jeg skjønner at det er mye mer å jobbe med - en jobb å gjøre for at jeg og min lille familie skal kunne få den livskvaliteten vi ønsker oss og fortjener. Det er godt å kunne sette ord på sorger, redsler og utrygghet, godt å skrive det av seg. Legge ting her, og finne giv og energi til å gå videre. Jeg ser at jeg har oppnådd mye av det jeg har drømt om.. jeg ser at jeg er på vei til å lære meg å sette mine behov først, å prioritere for meg og mine, identifisere hva som skal til og hva som gjøres - for min egen del!
Det er varmt ute, varmt og lummert.. Åh som jeg gleder meg til sommerferie, varme, sol og fri! Pauser på terrassen i sjette, og det er varmere ute enn inne - nesten 20 grader - utrolig!
Fikk gjort en innsats på logistikken i dag, føles litt tregt å komme i gang på morran fortsatt. Jobbet til tre med en "haug" med folk, hentet unger, spiste middag, forberedte intervjuer og hadde tre kandidater på intervju i barnehagen på kvelden. Spennende! Jeg er trøtt og sliten, sliter med å følge med.. Jeg tenker.. og syns det er deilig å jobbe litt, så glemmer jeg alt det som surrer rundt inne i hodet mitt, alt rotet.
Jeg prøver, prøver så godt jeg bare kan. Sakte men sikkert finner jeg styrken til å akseptere og godta.. Jeg skjønner at jeg har en "jobb" å gjøre fortsatt - og jeg skjønner at det er mye mer å jobbe med - en jobb å gjøre for at jeg og min lille familie skal kunne få den livskvaliteten vi ønsker oss og fortjener. Det er godt å kunne sette ord på sorger, redsler og utrygghet, godt å skrive det av seg. Legge ting her, og finne giv og energi til å gå videre. Jeg ser at jeg har oppnådd mye av det jeg har drømt om.. jeg ser at jeg er på vei til å lære meg å sette mine behov først, å prioritere for meg og mine, identifisere hva som skal til og hva som gjøres - for min egen del!
mandag 28. april 2008
Fortsatt tankefull..
Mandag 28. april 2008
..hmm ja.. Tror jeg trygt kan si at tankevirksomheten min er litt over middels aktiv for tiden.. mye å ta stilling til; både med meg selv, ting her hjemme, Blondinen og Bøllen, spesialisering og skolen, helsa mi og medisiner, styrearbeidet og venner.. Lenge siden jeg har tenkt så mye i dypden, på så mange ting.. kanskje bare fordi jeg snart skal ha eksamen og stressnivået øker.. vanskelig å konsentrere seg!
Det har vært en ny hektisk dag med eksamensoppgaver, forelesning, mer lesing, forberedelser til styremøte, papirarbeid og et litt for langt styremøte; det første etter generalforsamlingen og første gang i min tid i styret hvor vi har vært fulltallige. Jeg tror virkelig dette går rette vei nå!
I dag, for akkurat 28 år siden, fikk jeg lillebror nummer to forresten.. Han skulle være en HUN - jeg ønsket meg så innmari en lillesøster - men det var han ikke altså.. Ikke ble han spesielt fornøyd når jeg dresset ham opp i kjoler heller, selv om han fant seg i mye. ;) Tiden går så altfor fort, til og med bittelille bror har blitt voksen..
..hmm ja.. Tror jeg trygt kan si at tankevirksomheten min er litt over middels aktiv for tiden.. mye å ta stilling til; både med meg selv, ting her hjemme, Blondinen og Bøllen, spesialisering og skolen, helsa mi og medisiner, styrearbeidet og venner.. Lenge siden jeg har tenkt så mye i dypden, på så mange ting.. kanskje bare fordi jeg snart skal ha eksamen og stressnivået øker.. vanskelig å konsentrere seg!
Det har vært en ny hektisk dag med eksamensoppgaver, forelesning, mer lesing, forberedelser til styremøte, papirarbeid og et litt for langt styremøte; det første etter generalforsamlingen og første gang i min tid i styret hvor vi har vært fulltallige. Jeg tror virkelig dette går rette vei nå!
I dag, for akkurat 28 år siden, fikk jeg lillebror nummer to forresten.. Han skulle være en HUN - jeg ønsket meg så innmari en lillesøster - men det var han ikke altså.. Ikke ble han spesielt fornøyd når jeg dresset ham opp i kjoler heller, selv om han fant seg i mye. ;) Tiden går så altfor fort, til og med bittelille bror har blitt voksen..
søndag 27. april 2008
Venner!
Søndag 27. april 2008
Venner ja!
Noe av det mest fantastiske man kan ha! Alle trenger vi dem i en eller annen form, de som er der gjennom tykt og tynt gjennom livet, de som ikke er familie eller kjæreste; de som gir deg en skulder å gråte på, som lytter til sorger og gleder, som støtter deg når du trenger det, som gir deg gode råd (både de du vil ha og de du ikke vil ha), som gir deg et spark når du trenger det, de du kan gå en tur med, feste med, reise med, nyte en kaffekopp en sen kveld med, de du kan male huset sammen med, de du kan nyte et glass vin med alene på hytta, de som du kan bytte barnepass med.. og de som du ikke må se eller snakke med hver dag - fordi du vet at de er der uansett og vennskapet består!
Venner ja..
Venner har alltid vært et særdeles vanskelig og omtålelig emne for meg – som til tider krever altfor mye energi og tankevirksomhet av meg! Det er et emne som opptar meg, og det har det vel egentlig gjort hele mitt liv. Det er så mye jeg ikke forstår...
Helt fra jeg var ganske liten, drømte jeg om en aller, aller beste venninne (eller venn) - som sikkert de aller fleste andre små jenter gjorde. Jeg husker at jeg hadde en god barndomsvenninne, vi var mye sammen. En serie uheldige hendelser gjorde at jeg levde litt på siden av klassen, som klassens utskudd - eller rettere sagt; klassens utnevnte mobbeoffer. Jeg hadde veldig vanskelig for å dele henne med andre, og følelsen av ikke å være god nok eller passe inn var alltid der, men det gikk.
Etter at familien "dro opp roten" og flyttet til et annet land, ble naturlig nok det vennskapet gjenstand for en mer eller mindre brå stopp. Jeg drømte en ny start, men som kjent så flytter nissen dessverre som regel alltid med på lasset - så også for meg. Det er et eller annet med at når man nok ganger har blitt fortalt at man er slik eller slik, så tror man til slutt at det er sånn. Det ble slik at jeg fant meg venner som var "svakere" enn meg; slik kunne jeg hevde meg selv litt og skrekken for å bli såret eller skyvd vekk ble mindre.. de var ofte "avhengig" av meg i en eller annen form, jeg følte meg viktig og noen "trengte" meg. Jeg trakk meg vel mer eller mindre vekk fra andre og livet ble styrt av å sammenligne en selv med andre, av å strekke seg etter umulige mål og drømmer. Jeg vet ikke når eller hvordan det skjedde - men til slutt var det angsten som begrenset meg og sinnet som drev meg fram - jeg skjønte ikke meg selv, og det gjorde vel neppe noen andre heller. Så mange år med å leve på utsiden av alle andre, av aldri å passe inn, av å være syndebukk og mobbeoffer... jeg var ikke lenger i stand til å stole på andre, ha tillit til eller la noen slippe inn under huden. Jeg ville jo allikevel bli skuffet og såret.. Livredd for å gi fra meg kontrollen, for å bli glad i noen, for å vise meg sårbar..
..og så skjedde det noe rart; min kjære poppet inn i livet mitt.. Plutselig hadde jeg noe å slåss for, noe viktig, noe som betydde noe og som var så mye verdt at jeg ikke kunne miste det. Jeg var nødt til å krype ut av skallet mitt, se angsten i øyene og temme sinnet. Det var en lang og turbulent reise, som nok ikke er over enda. Den kostet meg (oss) mange tårer, tanker, følelser, timer.. og venner. Min kjæres vennegjeng, bestående av pen blanding forskjellige mennesker fra mange steder i vårt langstrakte land, taklet ikke mitt svigende humør; mine høye topper og dype daler, min energi, fantasi og driv. Nok en gang fikk jeg bevist at jeg ikke kunne stole på noen, dele av meg selv, gi av meg selv, har tillit til andre - jeg ble jo bare såret uansett! Vi brøyt ut; stablet oss på bena "alene", lagde vårt eget liv. Jeg slåss med alt jeg hadde for å komme meg opp, for å stole på andre, ha tillit til mennesker, gi slipp på kontrollen, for å like meg selv og tro på at jeg var god nok.. for å tro på at andre likte meg for meg, akkurat sånn som jeg var.. verken mer eller mindre. Herregud det var vanskelig! Vanskelig å finne venner i halvvoksen alder, å dele av seg uten å dele alt, har tro på at ting skulle ordne seg, finne veien og få innpass nye steder. Nordmenn generelt er ikke verdens mest åpne folk. Jeg følte (og føler) meg til tider så usannsynlig alene.. så alene mellom mange mennesker.. Jeg har blitt kjent med så utrolig mye folk - men det å kjenne mange mennesker er langt fra det samme som å finne noen få gode venner å slippe inn på seg, slippe under huden, og som slipper deg inn i deres hjerte og husrom. ..og slik at det vært hele mitt liv - venner har kommet og gått, og svært få gode venner har blitt.. Noen sterke, spesielle mennesker har blitt, har stått ut løpet med meg, og det er jeg uendelig takknemlig for!
Venner ja..
Jeg drømmer fortsatt jeg.. Drømmer om denne bestevenninnen/vennen.. Denne personen som er "min" aller bestevenn, som jeg vet vil og kan følge meg gjennom alt, som tåler meg, som gir meg positiv energi, som jeg kan gi noe fint tilbake til, hvor jeg ikke føler at jeg i en konkurranse om å være best, hvor jeg ikke alltid må stille som nummer to, tre eller fire.. hvor jeg virkelig tør å åpne meg og være meg selv.. som ikke stiller andre krav en at jeg er meg.. hvor jeg slipper å være redd for å bli dumpet eller sjalu fordi noen andre er mer betydningsfulle..
Jeg drømmer fortsatt ja.. Drømmer om gode venner for oss, venner med barn på vår alder, venner å spise lunsj med, venner å gå på badet sammen med, venner å reise på ferie sammen med, venner som bare er der.. som vet alt om å ha dårlig tid, ha det travelt, om barn med mye vilje og humør, om lite søvn og mangel på energi, venner som ikke stiller krav om at man skal være perfekt.. venner som virkelig kan dele livet vårt med..
Jeg drømmer.. og midt i drømmen tok jeg meg et liten titt ut av tåken.. og jeg oppdaget noe.. Jeg har riktignok ingen virkelige barndomsvenner, men jeg har faktisk fått meg noen gode venner opp gjennom årene.. Ikke bare det, men det finnes jo så mange fantastiske nye mennesker ute i den store verden. Mennesker som jeg glemte å "se" fordi jeg har vært så opptatt med å sørge over spilt melk, over gamle sorger. Mennesker som gir meg glede og energi, som deler livet sitt med meg. Mennesker som ser meg som jeg er nå, som har lyst å være sammen med akkurat meg - for meg, som jeg kan være ærlige mot og som godtar mine valg!
Venner!
Venner ja!
Noe av det mest fantastiske man kan ha! Alle trenger vi dem i en eller annen form, de som er der gjennom tykt og tynt gjennom livet, de som ikke er familie eller kjæreste; de som gir deg en skulder å gråte på, som lytter til sorger og gleder, som støtter deg når du trenger det, som gir deg gode råd (både de du vil ha og de du ikke vil ha), som gir deg et spark når du trenger det, de du kan gå en tur med, feste med, reise med, nyte en kaffekopp en sen kveld med, de du kan male huset sammen med, de du kan nyte et glass vin med alene på hytta, de som du kan bytte barnepass med.. og de som du ikke må se eller snakke med hver dag - fordi du vet at de er der uansett og vennskapet består!
Venner ja..
Venner har alltid vært et særdeles vanskelig og omtålelig emne for meg – som til tider krever altfor mye energi og tankevirksomhet av meg! Det er et emne som opptar meg, og det har det vel egentlig gjort hele mitt liv. Det er så mye jeg ikke forstår...
Helt fra jeg var ganske liten, drømte jeg om en aller, aller beste venninne (eller venn) - som sikkert de aller fleste andre små jenter gjorde. Jeg husker at jeg hadde en god barndomsvenninne, vi var mye sammen. En serie uheldige hendelser gjorde at jeg levde litt på siden av klassen, som klassens utskudd - eller rettere sagt; klassens utnevnte mobbeoffer. Jeg hadde veldig vanskelig for å dele henne med andre, og følelsen av ikke å være god nok eller passe inn var alltid der, men det gikk.
Etter at familien "dro opp roten" og flyttet til et annet land, ble naturlig nok det vennskapet gjenstand for en mer eller mindre brå stopp. Jeg drømte en ny start, men som kjent så flytter nissen dessverre som regel alltid med på lasset - så også for meg. Det er et eller annet med at når man nok ganger har blitt fortalt at man er slik eller slik, så tror man til slutt at det er sånn. Det ble slik at jeg fant meg venner som var "svakere" enn meg; slik kunne jeg hevde meg selv litt og skrekken for å bli såret eller skyvd vekk ble mindre.. de var ofte "avhengig" av meg i en eller annen form, jeg følte meg viktig og noen "trengte" meg. Jeg trakk meg vel mer eller mindre vekk fra andre og livet ble styrt av å sammenligne en selv med andre, av å strekke seg etter umulige mål og drømmer. Jeg vet ikke når eller hvordan det skjedde - men til slutt var det angsten som begrenset meg og sinnet som drev meg fram - jeg skjønte ikke meg selv, og det gjorde vel neppe noen andre heller. Så mange år med å leve på utsiden av alle andre, av aldri å passe inn, av å være syndebukk og mobbeoffer... jeg var ikke lenger i stand til å stole på andre, ha tillit til eller la noen slippe inn under huden. Jeg ville jo allikevel bli skuffet og såret.. Livredd for å gi fra meg kontrollen, for å bli glad i noen, for å vise meg sårbar..
..og så skjedde det noe rart; min kjære poppet inn i livet mitt.. Plutselig hadde jeg noe å slåss for, noe viktig, noe som betydde noe og som var så mye verdt at jeg ikke kunne miste det. Jeg var nødt til å krype ut av skallet mitt, se angsten i øyene og temme sinnet. Det var en lang og turbulent reise, som nok ikke er over enda. Den kostet meg (oss) mange tårer, tanker, følelser, timer.. og venner. Min kjæres vennegjeng, bestående av pen blanding forskjellige mennesker fra mange steder i vårt langstrakte land, taklet ikke mitt svigende humør; mine høye topper og dype daler, min energi, fantasi og driv. Nok en gang fikk jeg bevist at jeg ikke kunne stole på noen, dele av meg selv, gi av meg selv, har tillit til andre - jeg ble jo bare såret uansett! Vi brøyt ut; stablet oss på bena "alene", lagde vårt eget liv. Jeg slåss med alt jeg hadde for å komme meg opp, for å stole på andre, ha tillit til mennesker, gi slipp på kontrollen, for å like meg selv og tro på at jeg var god nok.. for å tro på at andre likte meg for meg, akkurat sånn som jeg var.. verken mer eller mindre. Herregud det var vanskelig! Vanskelig å finne venner i halvvoksen alder, å dele av seg uten å dele alt, har tro på at ting skulle ordne seg, finne veien og få innpass nye steder. Nordmenn generelt er ikke verdens mest åpne folk. Jeg følte (og føler) meg til tider så usannsynlig alene.. så alene mellom mange mennesker.. Jeg har blitt kjent med så utrolig mye folk - men det å kjenne mange mennesker er langt fra det samme som å finne noen få gode venner å slippe inn på seg, slippe under huden, og som slipper deg inn i deres hjerte og husrom. ..og slik at det vært hele mitt liv - venner har kommet og gått, og svært få gode venner har blitt.. Noen sterke, spesielle mennesker har blitt, har stått ut løpet med meg, og det er jeg uendelig takknemlig for!
Venner ja..
Jeg drømmer fortsatt jeg.. Drømmer om denne bestevenninnen/vennen.. Denne personen som er "min" aller bestevenn, som jeg vet vil og kan følge meg gjennom alt, som tåler meg, som gir meg positiv energi, som jeg kan gi noe fint tilbake til, hvor jeg ikke føler at jeg i en konkurranse om å være best, hvor jeg ikke alltid må stille som nummer to, tre eller fire.. hvor jeg virkelig tør å åpne meg og være meg selv.. som ikke stiller andre krav en at jeg er meg.. hvor jeg slipper å være redd for å bli dumpet eller sjalu fordi noen andre er mer betydningsfulle..
Jeg drømmer fortsatt ja.. Drømmer om gode venner for oss, venner med barn på vår alder, venner å spise lunsj med, venner å gå på badet sammen med, venner å reise på ferie sammen med, venner som bare er der.. som vet alt om å ha dårlig tid, ha det travelt, om barn med mye vilje og humør, om lite søvn og mangel på energi, venner som ikke stiller krav om at man skal være perfekt.. venner som virkelig kan dele livet vårt med..
Jeg drømmer.. og midt i drømmen tok jeg meg et liten titt ut av tåken.. og jeg oppdaget noe.. Jeg har riktignok ingen virkelige barndomsvenner, men jeg har faktisk fått meg noen gode venner opp gjennom årene.. Ikke bare det, men det finnes jo så mange fantastiske nye mennesker ute i den store verden. Mennesker som jeg glemte å "se" fordi jeg har vært så opptatt med å sørge over spilt melk, over gamle sorger. Mennesker som gir meg glede og energi, som deler livet sitt med meg. Mennesker som ser meg som jeg er nå, som har lyst å være sammen med akkurat meg - for meg, som jeg kan være ærlige mot og som godtar mine valg!
Venner!
- Du liker ikke alle og alle liker ikke deg- og det er greit.
- Du har dårlig tid og det har alle andre også - og det er greit.
- Livet er ikke en konkurranse om å være mest populær og kjenne flest mennesker, ha flest "venner".
- Alle har rett til å velge og prioritere de menneskene som godtar dem uten å stille krav de ikke kan innfri.
- Alle har rett til å velge og prioritere mennesker som gir en noe tilbake, som løfter en opp.
- Venner stiller ikke kompromisser til vennskapet.
- Venner stiller opp ubetingelsesløst.
- Venner trykker deg ikke ned og stiller deg til rette for alle dine feil.
- Venner gleder seg over dine seierer og støtter deg videre til flere.
- Venner er glad i deg sånn som du er - verken mer eller mindre!
Abonner på:
Innlegg (Atom)