Livet er ingen rett og enkel vei

som vi kan ferdes på fritt og uhindret,

men en labyrint av passasjer

der vi må finne veien,

fortapt og forvirret, og rett som det er

havner vi i en blindgate.

Men hvis vi har tro,

vil en dør alltid åpne seg for oss,

kanskje ikke den som vi selv

noengang har tenkt på,

men en som til slutt

viser seg å være bra for oss.

(A. J. Cronin)

..en helt alminnelig tirsdag..

Tirsdag 23. september 2008

I dag er jeg sliten - skikkelig sliten i hodet og matt i kroppen. Dagens forelesningen drenerte det meste av energien min rett ut! Den var egentlig spennende, og til tider ganske morsom også, men den krevde bare så sinnsykt mye oppmerksomhet og energi. Det er nesten så jeg faktisk gleder meg til å komme meg ut i arbeidslivet og på jobb igjen - å bare synke ned foran PCen med en kopp kakao og punche litt tall....... ;)

Fikk unna forelesningen da, og gjort ferdig tallene til ukas runde i spillet vårt også.. og jammen meg fikk jeg unna en god treningsøkt i dag også.. *stolt* Egentlig får jeg litt den derre "verden står ikke til påske" tankegangen i hodet mitt, for til og med min kjære har vært på trening i dag, på spinning! Glemte å skrive i går at jeg er så imponert over at han fikk trent en timestid før han hadde instruktørtime i går - denne gangen skal vi ja!

Hjem til god middag med familien i dag også. Blondinen var ikke så verst i humør i dag og fikk gjort leksene sine. Bøllen la an en ganske fin tone han også og i kveld har jeg fått kost og nusset med begge mine små håpefulle - de deilige barna mine. :) Jeg føler meg ganske rolig i kveld, sliten men rolig, og det er deilig.

...nå har jeg ligget hele kvelden på sofaen med den bærbare, forum og til slutt Wallander på TV'n og min kjære i den andre sofaen - oh lykke...

Fysisk fostring

Mandag 22. september 2008

Nå er jeg stolt av meg selv; jeg er faktisk i gang med å trene igjen. og ikke var det så vondt som jeg trodde det skulle bli heller. Utrolig hvilken forskjell det gjør å ha noen å trene sammen med, til å dra seg i gang, gå sammen med, skravle med, oppmuntre og gjennomføre sammen med. Jeg tenker som jeg har gjort mange ganger før, denne gangen SKAL jeg fullføre det!

..og for første gang så har jeg faktisk troen inne i meg på at jeg skal få det til også..

• Jeg skal bekjempe betennelser og smerte før de får satt seg, kanskje før de i det hele tatt kommer opp.
• Jeg skal bli sprekk igjen og få tilbake kondisen.
• Jeg skal tilbake igjen til å være sprekke, spretne, livlige, levende og energifylte meg.

Det har jeg bestemt nemlig.

Jeg er annerledes, livet er annerleders, min kjære er annerledes - ting er bare annerledes. Jeg føler en annen ro enn før. Ja, jeg er sliten og ofte trøtt. Ting går ikke på skinner og jeg har fortsatt ikke vunnet i Lotto. Men jeg - eller vi egentlig - får til ting allikevel. Det går framover!


Jeg syns vi fikk til en bra dag på skolen i dag; prosjektoppgaven er godt i gang, forelesningen var grei og vi fikk veldig positiv tilbakemelding fra foreleser på det vi gjort på presentasjonen til nå. En god treningsøkt fikk jeg også unna i dag, middag med familien, lekser med Blondinen, litt småhandling til Bøllen og vi la barna sammen. Jeg innbiller meg at vi er på vei til å få til noen positive endringer på hjemmefronten - in spe.

Tung mandag...

Mandag 25. august 2008

Ja mandager er altså ikke helt mine dager.. selv om jeg i dag hadde forberedt meg godt, lagt alt klart, lagt meg i ordentlig tid osv osv.. de går liksom ikke helt sånn som jeg hadde tenkt meg, får ikke dreisen på de dagene... *sukk* Det må være det derre "blå mandag-syndromet".

Humøret har vært labert i dag og jeg har strengt tatt overhodet ikke fått unnagjort et minimum av hva jeg burde en gang; hverken hjemme eller på skolen.. ting går tregt, som i sirup. Jeg føler meg ikke i stand til å starte skoleåret, føler meg ikke klar, bare nummen og ved siden av meg selv.. jeg har mistet gnisten min..

Kan ikke egentlig huske hva jeg har gjort i dag, eller hvorfor, bare tåke alt sammen.

*hhmmm*

Totem Tantra

Se opp!!! "En annen dag" er veldig langt borte... Av og til kommer den aldri...
Denne Tantra kommer fra India. Om du er overtroisk eller ikke, gi deg selv noen minutter til å lese igjennom dette... Det inneholder meldinger som er meget brukbare for sjelen...


LIVSINSTRUKSJONER:

1. Gi mennesker mer enn hva de forventer seg og gjør det fordi du liker det...
2. Tro ikke på alt du hører, spander ikke alt du får og sov ikke så mye som du skulle ønske...
3. Når du sier: 'Jeg elsker deg', si det med mening...
4. Når du sier: 'Jeg er lei meg', se personen i øynene...
5. Tro på kjærligheten ved første øyenkast...
6. Elsk dypt og pasjonert. Du kan bli såret, men det er den eneste måten å leve livet komplett...
7. Forulemp ikke!
8. Snakk sakte, men tenk fort...
9. Om noen stiller et spørsmål som du ikke vil svare på, le og spør heller: 'Hvorfor vil du vite det?'
10. Si prosit når du hører noen nyse...
11. La ikke en liten misforståelse ødelegge et godt vennskap...
12. Når du oppdager at du gjort en feil, rett det opp med en gang...
13. Le når du svarer i telefonen, den som ringer hører at du ler :o)
14. Spander litt tid alene...
15. Åpen opp ditt fang for forandringer, men gi ikke slipp på dine verdier...
16. Husk at stillhet er det beste svaret enkelte ganger...
17. Lev et bra og verdigfullt liv...
18. Når du blir gammel og minnes det som har vært, kan du nyte det for andre gang...
19. Tro på mennesker, men lås alltid bilen din...
20. Del med deg av alt du vet... Det er en måte å oppnå udødelighet...
21. Avbryt aldri noen som begynner å vise deg sin fortrolighet...
22. En gang om året, dra til en plass du aldri har vært.......
23. Om du tjener mye penger, invester dem for å hjelpe andre mens de fortsatt lever.....
24. Lær deg alle reglene, og bryt noen...
25. Nærm deg kjøkkenet og kjærligheten med djervhet...

Forvirret..

Tirsdag 19. august 2008

Jeg føler meg tung.. tung og full.. full av tanker, følelser og ord. Jeg føler meg ikke i stand til å sette ord på det, men jeg kjenner.. kjenner på alt som "løper" rundt inne i meg.

Jeg veksler fra sint til lei meg, fra undrende til våken og klar, fra lammet til handlingsrettet, fra glad til apatisk.. Jeg er i en tilstand av bortkommenhet - i ingenmannsland.

Jeg vet hvor jeg har vært og jeg tror jeg vet hvor jeg vil.. akkurat nå leter jeg etter den riktige veien for å komme meg dit. Den synes ikke opplagt eller klar akkurat nå, og akkurat i kveld er øynene mine for tåkete til å se den.

Kan noen nullstille maskinen?

Hadde jeg ant...

Hadde jeg visst hvor sårbar du skulle gjøre meg
ant alle nye redsler som skulle dukke opp
og hvor hjelpeløs jeg ville føle meg
så hadde jeg ikke våget...

Hadde jeg ant hvor mye du ville kreve
hvordan du ville forlange uten å spørre
og suge meg tom for energi
så hadde jeg ikke orket...

Hadde jeg ant at jeg skulle bli så avhengig
at et liv uten deg ville være uten mening
og at alt som tidligere betydde noe skulle bli nærmest uviktig
så hadde jeg flyktet..

Men jeg ante ikke!
..og når jeg ser deg komme løpende mot meg
barbent med søle rundt munnen
for å gi meg et kyss når jeg henter deg i barnehagen
og jeg kjenner at hjertet mitt er for stort for brystet..
så er jeg glad for at jeg ingenting ante.

..å gripe sjansene..

Søndag 17. august 2008

Livet bringer oss hele tiden muligheter, sjanser, løsninger og veier å gå - og noen ganger så må vi bare hoppe og gripe de mulighetene som ligger rett foran oss. Jeg tror ikke man har godt av å gå igjennom hele livet ved kun å bevege seg på den trygge stien, på trygg grunn. Noen ganger må vi faktisk våge; våge å bevege oss ut av vår egen komfortsone, ut i det ukjente og utrygge, vi må ta sjanser. Vi trenger alle i en eller annen grad å kjenne at vi lever, vi trenger å utfordre oss selv.

Ved å holde fast på de gode gamle drømmene, de gode gamle ideene, kan vi faktisk gå glipp av fantastiske muligheter og gaver som ligger der fritt for oss å ta - fritt for oss å ta del i.. ta del i selve livet! Man vet aldri, og noen ganger vil man velge feil også, men det er en risk vi tar ved å leve tenker jeg.

Vi må ikke glemme å leve. Vi må ikke glemme hvem vi var innerst inne før hverdagen kom; må ikke glemme drømmer, håp og troen på oss selv. Man må slippe fram litt av seg selv, av sin egen optimisme, energi, kreativitet og livslyst - og ikke bare leve for andre, slik som man tror andre ønsker og forventer. Vi må ikke glemme oss selv og hva som gir oss gnisten og viljen til å leve og nyte livet til fulle.

Familiesøndag. :)

I dag har vi hatt en fin familiedag. Vi sov leeenge alle fire (åtte da), de gamle slumret litt ekstra mens barna så på "To brødre" i stuen. Vi spiste lang og deilig frokost sammen og ungene har lekt så fint.

I ett-tiden reiste vi til familieparken og badeland i Skien - kjempefint sted! Der fikk både store og små kost seg i deilig varmt vann før vi avsluttet med sen, god lunsj i svømmehallen. Hyggelig avskjedd i strålende sol. Det har vært en riktig fin og deilig helg. :)

Vi fire fikk en rolig og fin tur hjem. Vi valgte å kjøre bakveien hjem i dag, få litt annen utsikt en E-18, og tok oss tid til å stoppe og spise en is på vei hjem også. Ungene så på litt film i baksetet og mor sovnet med avisen over ansiktet..

Vel hjemme har kvelden gått fort. Vi har prøvd å gjøre litt klar til at hverdagen begynner igjen i morgen. I morgen begynner faktisk Blondinen i 3. klasse - og det syns jeg er veldig rart. Noe annet som er skrekkelig rart er at jeg faktisk skal begynne på siste året mitt på BI i morgen.. det er nesten litt sånn "sjokk-artet" syns jeg. Tiden har flydd utrolig fort.

Nu vel; på'n igjen. Vi er spente og gleder oss. ;)

Fredda'n

Fredag 15. august 2008

Dagen rett og slett bare raste avgårde.

Levere ungene, gi damene i barnehagen opplæring på Bøllens medisin, kopiere papirer til BUP, ta et par telefoner, flytte en tannlegetime, sende noen mailer, vaske en maskin med klær, henge opp en, legge sammen en, kjøre bort papirene til BUP, hente medisiner, handle brød, hente barn, dusje, vanne blomster, betale regninger, pakke til familien.. Ja, dere skjønner.. dagen gikk fort.

Satte nesen mot Porsgrunn halv seks, på med film til ungene og jeg krøllet meg i sete med avisen. Stoppet på vei ned og spiste en pølse, sol og deilig vær - nesten ingen trafikk.. Kom ned til gode venner, sløvet, spiste Taco og la ungene.. Jentene leker så fint sammen!

Dette blir en sløv helg - og det er greit! Det trenger vi.

..god natt lille venn..

Sov sødt barn lille,
lig rolig og stille,
så sødelig sov,
som fuglen i skov,
som trærne og blomster i enge.

Gud fader har sagt,
stå engle på vakt,
når mine de små er i senge.

Vinger...

Torsdag 14. august 2008

Venner er som engler, som løfter oss opp på våre føtter
når våre egne vinger har problemer med å huske hvordan man flyr...

Alt det beste, kjære venn...
Vend ansiktet mot sola og legg skyggene bak deg.

Bøllen har vist astma..

I dag var min kjære og jeg på sykehuset med Bøllen for kontroll. Denne gangen hadde vi "endelig" fått time hos en barnelege; en riktig hyggelig fyr som tok seg god tid både til Bøllen og oss.

Vår følelse av at veslegutten er litt "tung" i kroppen og at han er mye sliten og trøtt, ble forklart etter at han hadde hatt en tur i trappa og løpt en tur i gangen. Legen lyttet på ham, vel og lenge kan man si, og konstaterte sin mistanke.. laang utpust og pipelyd i lungene. Han mente at Bøllen har barneastma, hvilket vi også ble forespeilet for 1,5 år siden uten at noe mer har skjedd, men nå blir det tatt tak i. Vi fikk med resept og bruksanvisning med en gang og fikk også opplæring med inhalatoren mm før vi reiste hjem igjen. Vi har fått time til kontroll om nøyaktig tre måneder, men han mente at Bøllen etter en 4-6 uker ville begynne å føle seg bedre og orke mer - det håper vi virkelig!

Alle blodprøvene var forresten fine også, og i tillegg hørte han på oss vedrørende hypermobile ledd og fysioterapeut - så vi har faktisk fått time hos barnefysioterapeut allerede neste torsdag. Vi håper da å få lagt opp et lite øvelsesprogram til ham. Spennende og deilig, så godt å bli hørt og trodd på, å nå inn hos noen...

Jeg er så stolt av vesle, flinke, tapre Bøllen min! :)

Surfer opp til overflaten..

Onsdag 13. august 2008

Bøø!

Ja, jeg er her.. selv om jeg har vært "borte" en stund. Sommerferie er en merkelig tid; det er akkurat som om alt, hele verden, stopper opp en stund. Jeg kommer helt ut av rutiner og gjøremål. Glemmer tid og sted og klokken... bare vimser avgårde i en tåkete døs, i et hav av nummenhet.. det aner meg at det er på tide å surfe opp til overflaten igjen nå..

Med skrekkblandet fryd, en liten porsjon angst og en smule forventing går det langsomt opp for meg at hverdagen står for døren igjen; et nytt skoleår starter opp. Jeg rakk ikke det jeg hadde tenkt denne sommerferien heller, og det blir nok vinter igjen før jeg rekker å fullføre prosjektene mine.. ja ja.

Jeg er veldig spent på året som kommer nå, på fagene, oppgavene, prosjektene, samarbeidet - og sist, men ikke minst, på å avslutte skolen. Jeg kjenner at jeg ikke syns det er helt greit at mennesker rundt meg spør hva jeg vil jobbe med etterpå, hva jeg skal bli, hvilke planer jeg har.. Jeg vet faktisk ikke helt. Det nærmer seg raskt fem år siden jeg forsvant ut av arbeidslivet, siden jeg falt av sporet og ikke kom oppå igjen. Det er både skummelt og spennende å skulle ut i "det virkelige livet igjen - å skulle ut og være med å skape noe igjen.. ansvar, avhengighet, tjene penger, forholde seg til skrevne og uskrevne regler, arbeidskolleger.. Det blir rett og slett rart og merkelig. Jeg vet faktisk ikke om jeg er klar, men det er jo ett år igjen også.. Det kiler i magen.

Kanskje jeg har gjemt meg vekk for lenge? På tide å krype ut av hullet?


This is my life..
This is my time..
??

Enkel lykke..

Tirsdag 12. august 2008

Se hvilken Mårenstund
Solen er rød og rund
Nina er gåed i Bad
Jeg spiser ostemad

Livet er ikke det værste man har
og om lidt er Kaffen klar.

Blomsterne blomstrer opp
Der går en Edderkopp
Fuglene flyver i Flokk
når de er mange nok

Lykken er ikke det værste man har
og om lidt er Kaffen klar.

Gresset er grønt og godt
Bierene har det godt
Lungerne fråtser i Luft
å hvilken Stjerneduft

Gleden er ikke det verste man
og om lidt er Kaffen klar.

Sang under Brusebrad
hun må vist være glad
Himlen er temmelig blå.
Det kan jeg godt forstå

Lykken er ikke det værste man har
og om lidt er Kaffen klar.

Nu kommer Nina ud
Nøigen med fuktig Hud
Kysser meg kærligt
og gårinn for at gre sitt Hår

Livet er ikke det værste man har
og om lidt er Kaffen klar.
(Poul Dissing, Hvilken herlig morgenstund/Svantes lykkelig dag)

Tusind stykker..

Onsdag 6. august 2008

Man sir' at over skyerne er himlen altid blå
Det kan være svært at forstå når man ikk' kan se den
Og man sir' at efter stormens pisken, kommer solen frem
Men det hjælper sjældent dem der er blevet våde
For når vennerne forsvinder og når livet er blevet træt
Ser man alt med ganske andre øjne
Man øver sig og bliver langsomt bedre til at se
og skelne mellem sanheder og løgne

Man siger jo at det der sker er altid godt for noget
Troen har vi fået for at bruge den
Man sir' så meget, men ved så lidt når angsten den har fat
Sjælen mærker illusionen briste
For når vennerne forsvinder og når livet er blevet træt
Ser man alt med ganske andre øjne
Man øver sig og bliver langsomt bedre til at se
og skelne mellem sanheder og løgne

Alting kan gå i tu
Et hjerte kan gå i tusind stykker
Kaldte du mig for ven engang
Så er jeg her nok endnu
Alting kan gå i tu
Et hjerte kan gå i tusind stykker
Kaldte du mig for ven engang
Så er jeg her nok endnu

For når vennerne forsvinder og når livet er blevet træt
Ser man alt med ganske andre øjne
Man øver sig og bliver langsomt bedre til at se
og skelne mellem sanheder og løgne

Alting kan gå i tu
Et hjerte kan gå i tusind stykker
Kaldte du mig for ven engang
Så er jeg her nok endnu
Alting kan gå i tu
Et hjerte kan gå i tusind stykker
Kaldte du mig for ven engang
Så er jeg her nok endnu

Kaldte du mig for ven engang
Så er jeg her nok endnu
Kaldte du mig for ven engang
Så er jeg her nok endnu

(av Anne Linnet, Alting kan gå i tu)

Fullstendig utslitt!

Søndag 3. august 2008


Dette må være de desidert hardeste 36 timene i strekk jeg har hatt noen gang - jeg kan ikke huske sist jeg har vært så sliten uten å enten har vært forholdsvis syk eller født et barn.. ;)

22.45 var vi hjemme, hjemme i det stille og veldig varme huset vårt. Etter å ha vært våken i 36 timer i mer eller mindre ett strekk, bare avbrutt av et par smålurer inn i mellom, og reist i neste 32 timer, så kan jeg med hånden på hjerte si at jeg har fått nok.. at jeg er mettet. Det eneste jeg orker å tenke på nå, og kanskje et par dager framover tror jeg, er å gjøre ingenting og å sove. Gleder meg veldig til en lang dusj nå.. en brødskive.. senga mi - og til å se ungene i morgen.

Jeg anbefaler ingen å bestille flyreisen til/fra London uavhengig av den videre - slik at man ender opp med å sitte på en plast skall stol på Heathrow i 9,5 time - meningsløst. Virgins Premium Economy var flott, deilig halvluksus. Servicen på Heathrow var trist og British Airways kjipt. NSB er og blir en forsinket historie for seg selv.. og:

Borte bra - men hjemme best! ;)

Ferielykken er over.. :(

Lørdag 2. august 2008


Plutselig fikk jeg helt angst - vår tur til paradis er over!!! Selv om jeg har savnet barna fryktelig og har lengtet hjem, selv om jeg mente en uke var nok, selv om tiden for å oppleve noe snek seg på.. jeg vil ikke hjem enda - en uke er alt for lite!


Sommer, sol, strand, varme, lite klær, god mat, ingen oppvask, oppredde senger, boka mi med sand i og i-pod'en på øret... Jeg trenger mer! *trenger*




Sto tidlig opp som vanlig, og dagen forløp altfor fort! Spiste god frokost i dag også og høstet til og med en klem av Elaine da vi gikk fra restauranten. Pakket ferdig og leverte bagasjen til "Check in, chill out". Rakk en liten tur på stranda, et siste bad og en siste dusj før nøklene ble levert.. og eventyret går mot slutten. Vi tuslet oss en langsom og hyggelig tur rundt på anlegget og knipset bilder av "alt og ingenting" før vi fikk med oss en god lunsj og litt skravling i resepsjonen.. og dermed var drosjekøen neste. Vi fikk en taxi alene; det var en stille tur inn til flyplassen.. trekke til seg de siste inntrykkene og bildene, suge inn luften og lydene - gjemme alt innerst inne i hjerte.


Det var varmt, svett og bråkete og komme på flyplassen. Innsjekken var ganske raskt over, vi var først i køen til flyet og som Premium passasjerer slapp vi jammen meg på aller, aller først. Helt alene først inn i en Boeing 747 og opp trappen til "upper class" til en virkelig hyggelig velkomst.. jeg aner at det ikke blir mye vanlig economy etter dette. *fnis* Vi har en lang tur foran oss; mange timer før vi er hjemme i sengene i Norge, og jeg er allerede sliten av reising, lyder og varmen. Jeg skal prøve å sove litt nå - drømme om sommer og sol.. og gullungene mine hjemme!

Sommerdepresjoner..

Tirsdag 1. juli 2008

Sommerdepresjon ja, det er et nytt ord jeg leste i dag. Det er vel det man kaller det når man ikke klarer å nyte fridager, sol og sommer, når det å ha altfor mye tid på hendene gjør at man går i spinn rundt seg selv.

Jeg tror jeg er sommerdeprimert - eller rettere sagt, jeg satser på at det "bare" er en sommerdepresjon. Jeg klarer ikke å få gjort noen ting, koser meg ikke med noe, føler meg bare forvirret. Tung i kroppen, frustrert og lei..
Huset er for stort, hagen er for stor, vi har altfor mange ting.. det er altfor mye rot her.

Jeg vil vekk, vekk, vekk.. jeg tror jeg skal gjøre som strutsen litt; stikke hodet i sanda! (..eller bare sove eller stikke et eller annet sted hvor jeg ikke ser noen ting..)

Time flies...

Mandag 30. juni 2008

Er det noe vi alle vet, så er det vel at tiden flyr raskt. En dag filtrer seg på en måte inn i den neste, det ene tar det andre og uker har gått. Jeg blir like overrasket hver gang.. overrasket over at tiden kan snike seg unna på denne måten.. jeg er på lett etter en tidstyv!

I dag fikk jeg endelig avsluttet og levert fjorårets selvransakelse og årsoppgjørelse - for en lettelse! Det slår meg dog at tiden ikke blir mer tilgjengelig av den grunn.. nye oppgaver står i kø og det er mange av dem. Jeg tenker med skrekk på at det allerede på mystisk vis har forsvunnet tre av mine hardt tiltrengte og etterlengtede ferieuker; ti uker har blitt til syv.. og listen er altfor lang.


Jeg var forresten hos tannlegen i dag også, måtte bytte en fylling som det hadde gått skall av. Hva er det med denne tannlegesituasjonen, hvorfor blir jeg så panisk, hvor kommer angsten fra? Det er grusomt å sette seg ned i denne stolen, pusten går tungt og vanskelig og hele kroppen spenner seg - jeg har vondt i hvert hjørne av kroppen. Jeg gremmes og grøsser over lydene, luktene, følesen av desperasjon og avmakt.. av panikk. Alt dette bare for en bitteliten tannfylling? Det må være en måte å overkomme dette på. En måte å forsone seg med å gi opp kontrollen og la andre fikse for deg.

Jeg setter meg et mål fram til neste tannlegetime 21 august. Jeg må lære meg en eller annen teknikk for å tenke, puste og komme meg igjennom disse timene uten å "miste tråden" helt!