lørdag 19. januar 2008

..en merkelig dag..

Lørdag 19. januar 2008

Ja, da er tankene i spinn igjen.. om det er dette jeg vil; denne mannen, disse barna, dette huset, denne utdannelsen og så videre. Jeg funderer en liten smule på om jeg er i ferd med å treffe den berømte veggen igjen.

All denne kranglingen er så meningsløs, det gjør meg utslitt og nedtrykt – og lei. Paradokset ligger da i at enda så umulige ting er på vei ut av døren, så har vi det kjempekoselig på middag og kino ute alene. Vår verden er som en avansert berg- og dalebane, en endeløs rekke av opp- og nedturer, avanserte stup, høye topper, loops og rolls i alle mulige tenkelig og utenkelig utførelser. Er det rart at en stakkar ikke klarer å følge med i svingene? At jeg blir både svimmel og forvirret..


Jeg leste forreste et veldig interessant innlegg i VG i går. Herren som formulerte seg på midten av siden med "Si det" hadde utrolige mange gode poeng om hvordan vi opplever Norge i dag, jeg kunne ikke vært mer enig. Inn i gleden av å lese slike engasjerende innlegg er dog allikevel i sped en anelse tristhet. Det gjør meg så frustrert å lese hvor landet vårt er på vei og hvor lite dagens politikere er i takt med sine velgere.

fredag 18. januar 2008

..kan man ta så feil??

Fredag 18. januar 2008

Ja, kan man det? Min ide om å skulle arbeide med tall, er den feil? Er den kanskje bare valgt ut fra den trygge viten om at dette kan jeg, det er dette jeg har jobbet med - slik at jeg slipper å ta stilling til og tørre å prøve noe nytt? Jeg drømte jo egentlig aldri om å bli regnskapsfører, det var ikke det som drev lysten til å studere igjen. Lysten kom av et ønske om endelig å bli noe, jobbe med noe jeg hadde lyst til! ..ikke bare noe som ble valgt for meg.. noe som bare ble sånn. Det er jo så mange forskjellige ting å velge i mellom, så mange retninger, og så mye annet som kan være interessant. Samtidig er jeg redd for og "hoppe" på noe nytt igjen, ikke slå meg til ro med det valget jeg har tatt og kom inn i runddansen med å velge noe annet..

Det er det samme med Blondines sak. Er det hun som er slik, eller er det jeg som tillegger henne ting? Alltid så redd for å ta feil. Alltid så redd for å tråke forkjært. Alltid så redd, at jeg ikke kan stole på meg selv.

Nedfor i dag, urolig igjen.. tunge samtaler og deprimert over den dumme, dumme karakteren…

fredag 11. januar 2008

Den siste dagen i ferien..

Fredag 11. januar 2008

Merkelig nok så blir jeg like overrasket hver gang en ferie er slutt – like overrasket over hvor fort 14 dager passerer forbi. Vi er allerede 11 dager inne i ett nytt år, og starter på uke tre når vi returnerer til den hverdagslige tralten.

Det å være på ferie, det å reise langt vekk og gjemme seg bort en stund med hodet godt nedi sanden, det gir en merkelig form for trygghet. Da arter det seg nå en gang slik at jeg føler en underlig krypende og kriblende uro ved å pakke koffertene og rydde opp, ved å vite at nå skal vi hjem. På den ene siden er trangen sterk til å bestille en uke til og bare være her litt til… på den andre siden ligger det der med å komme hjem til vante omgivelser og ta tak i de tingene som fyller hodet. Merkelig at denne kroppen kan inneholde så mange forskjellige følelser, tanker og ideer.

Vi hadde en koselig avslutning på ferien vår – merkelig hvordan man alltid finner gode venner til barna og hyggelige samtalepartnere når ferien lir mot slutten. Dagen ble tilbrakt på stranda med nyfunne venner fra Oslo; strand, lunsj, strand og middag på den italienske på kvelden. En verdig og bra avslutning på en ellers interessant på ferie.

torsdag 10. januar 2008

Blåsbortdagen…

Torsdag 10. januar 2008

En forholdsvis rolig dag, uten det helt store innholdet egentlig.

Man har prøvd seg på lunsj på en såkalt dansk kro, men det viste seg å være stort sett det samme som andre steder – og i samme tempo. Bøllen er ikke i form, noe plager ham, og Blondinen er kun fornøyd når GameBoykompisen kan være med over alt.

Jeg føler meg ikke fult så nedfor i dag, men ei heller mitt sedvanlige blide og utadvendte meg. Jeg føler faktisk at der er greit at vi snart skal reise hjem, det venter så mange oppgaver hjemme som det er like greit å få tatt tak i… her løses intet, det øker kun kaoset i den øverste etasjen.

Jeg kjenner mye spenning i kroppen med hensyn til valg av spesialisering, studiested, jobbtilbud og veien videre. Timene passerer raskt når jeg velter meg i den "skumle" idé rekken.

onsdag 9. januar 2008

Er dette ferie?

Onsdag 9. januar 2008

Makan! Barn trenger virkelig rutiner, samme opplegg og setting hverdag. De trenger ikke inkonsekvens, flytende linjer og sene kvelder. Begge barna, spesielt Blondinen, utviser nye sider av fenomenet overgrinete, sutrete drittunge i dag – jeg tror jeg velter. Alle fire er slitne og trøtte i dag etter en sen kveld, og tempoet, inkludert lydnivået, burde være lavt.. men den gang ei med Bøllen og Blondinen innen rekkevidde. Skrik og skrål, slåsskamper, banning, grining og mer skriking samt store mengder krangling kan faktisk fylle en hel dag.

Jeg er tung i dag, så tung som jeg egentlig ikke kan huske å ha vært på en stund. Oppgitt og lei, dårlig mor, lite oppmerksom kjæreste, uformelig og lite attraktiv, grinete og trøtt.. ikke mye å samle på!


Timene går med til å fundere på livets underfundigheter, som jeg av naturlige årsaker jo faktisk ikke har noen svar på.

Jeg undrer meg over helsevesenet, barn og foreldres rettigheter i skolevesenet, regjeringen og politikernes intensjoner mht barn og småbarnsforeldre.. og jeg frustreres over få eller ingen svar og den utrolig lite tiltrekkende følelsen av alltid å stange hodet i veggen.
Jeg kretser innom høgskolesystemet, utdanning, jobbmuligheter, kredittilsynet, uvitende ansatte i administrasjonen på skolene, konsulenter i NAV systemet som ikke egentlig vet hva de holder på med, utdanningsmetoder som er utdatert, manglende respekt for godt voksne studenter.. og igjen denne fornemmelsen av pannebrasken mot den kalde murveggen.

I dag dristet jeg meg faktisk til å lese noen sider av VG, og det gikk dessverre ikke mange minuttene før harmen veltet opp. Jeg kan ikke la vær å undre meg over at politikere kan være så lite i takt med sine velgere, med nasjonen. Jeg vet at korrupsjonen lever i beste velgående i vår lille krok av verden, men allikevel stopper jeg ikke å bli overrasket og sjokkert over hva enkelte mennesker får seg til å gjøre og si – og faktisk tro på det selv. Den siste eksisterende, og godt bevarte, kommuniststat med 4,6 millioner nisser til innbyggere.


Hodet er fylt til randen, men på samme tid tomt. Noe sier meg at jeg bør sove.



Dagens eksistensielle spørsmål:
Hvem er jeg og hva vil jeg?

tirsdag 8. januar 2008

En ny dag truer sa han..

Tirsdag 8. januar 2008

Den gjør kanskje det?



Dagen i dag ble brukt til en busstur rundt øya; "Den store øyeturen". Vi var i botanisk have, en flott gammel kirke, på marked, nøt koselig lunsj og møte en koselig danske familie. Så koselig at vi brutke flere timer sammen med dem på kvelden; delte en flaske vin, frukt og kjekt, mens ungene storkoste seg. En god dag!

fredag 4. januar 2008

Utfordringer - ikke problemer..

Fredag 4. januar 2008

Atter en ny dag opprant med sol og alle muligheter. Vi var tidlig på bena i dag også, for å fra på arrangert shopping med turoperatøren - det viste seg dog å bli en tålmodighetsprøve av de litt større.

Etter å ha ventet på bussen i 20 min uten at den dukket opp, forhørte vi oss med guiden på stedet. Hun bekreftet at den var på vei, sikkert bare litt forsinket. Etter nye 30 min var det fortsatt ingen buss i sikte, og ti-minuttene bare sneglet forbi. Vi ventet i kø i enda ti minutter for å snakke med guiden igjen, og akkurat da hun skulle svare oss, fikk vi melding om at turen var avlyst. Å si at vi var sinte ville kanskje være en underdrivelse når man har stått opp i otta, på ferie, med slitne barn og ventet i 1 time og 45 minutter uten beskjed. Den unge damen endte opp med å gi oss tilbake pengene for turen + en del ekstra.. hvorpå vi løp og bestilte drosje som tok oss dette "fantastiske" handlesenteret Atlantico i stedet.

Hele dagen ble mer eller mindre tilbragt der og mor fikk stilt noen av de små barnslige gledene hun lever på her i livet; som å handle spanske skinnsko og klær på Zara. Det ble en tur i spillehallen, litt surfing, MacDonalds, leker til barna og to nye rimelig store Samsonite kofferter. Vi var en særs sliten og utshoppet gjeng som tok drosje tilbake til hotellet, spiste litt i buffeten for deretter å innrette oss i sofaen med potetgull og tegnefilm.

Dagens konklusjon: Bøllen er ekte mann - uten shopping gen. Blondinen er virkelig ikke født med tålmodighet eller utenholdenhet når hun ikke vil. Min kjære må være en av de mest tålmodige menneskene jeg vet om - når han selv vil... ;)

Som jeg tidligere har gitt uttrykk for - det finnes ikke noe bedre enn å ha hendene fulle for å slippe å tenke, kjenne og føle. Jeg ønsker meg ofte muligheten til å være nummen - eller lykkelig uviten som jeg hører mange si. En konstant tilstand i lykkerus og likegyldighet, å bare flytte av sted på livets bølge uten negative tanke - med alle muligheter foran seg.............

Drømme kan man alltid!

torsdag 3. januar 2008

Stillheten senker seg!

Torsdag 3. januar 2008

I sterk kontrast til gårsdagens hektiske reiser og opplevelser, til stressede turister og småbarnsforeldre, til slitne småbarns sutring, senket stillheten seg virkelig over oss i dag.

Vi sov lenge alle fire, vi spiste frokost og dro deretter - i sakte tempo - på en liten skjermet og rolig strand rett ved siden av hotellet. De små håpefulle lekte i ro og fred og uten ønske om innblanding i flere timer, hvor etter vi avsluttet med lunsj på en rolig italiensk restaurant. Ingen store utskeielser, ingen shopping, bare fred og fordragelighet. Middag hjemme på hotellet, litt lek på lekeplassen og en rolig gåtur endte i en tidlig kveld for oss alle.

Jeg fornemmer at vi alle er føler oss litt mettet og bombardert etter gårsdagens intense opplevelser, tankefullheten har senket seg over oss. Min kjære og jeg gjør noen spede forsøk på å få i gang en slags kommunikasjon, jeg vil så gjerne nøste opp i frustrasjonen og følelsen som blusset opp i går - som det typiske eksemplaret av hunkjønnet som jeg faktisk er. Som vanlig oppnådde vi ingen umiddelbare løsninger eller enighet - men la oss ei heller som fiender..

Si meg, hvem hadde det så ustyrtelig morsomt med å bestemme seg for at et spesiment fra Mars og et fra Venus skulle tilbringe sine dager under samme tak?

onsdag 2. januar 2008

Ut på langtur!

Onsdag 2. januar 2008

Har man egentlig noen gang noen andre enn seg selv å skylde på? I det lange løp, så har man nok ikke det. Man må hele tiden ta valg; skrive litt til eller skrue av lyset, stå opp eller ligge fem minutter til, ta med barna på tur eller ikke, velge høyre eller venste.. eller dør nr 1 mot dør nr 2. Livet består av en rekke uendelige valg, av å veie for og i mot og ta beslutninger, og noen ganger blir det ikke som man så det tydelig for seg på sitt indre øye. Lemony Snicket sier det så bra: "En serie uheldige hendelser".

Dagen startet altfor tidlig og turen var i overkant lang for å komme seg til naboøya og den store dyreparken. Været var deilig, sol med noen lette skyer og ikke alt for varmt. Det har en tendens til å bli mange mennesker på slike steder når det er ferietider, og så også her. Vi kom oss da allikevel igjennom menneskemengden til slutt, Min Kjære roet seg ned, Bøllen våknet til liv mens Blondinen avfant seg med situasjonen. Vi fikk i løpet av dagen sett på Delfin- og Spekkhoggershow, vi fikk sett på haier og pingviner samt mange andre av havets skapninger og jammen ble vi, om enn litt motvillig, innvilget middag også. Loro Parque var en flott park, men jeg vil ikke anbefale den for småbarnsforeldre i julehøytiden.

Det er omtrent som hjemme på denne tiden av året, mørkt når vi reiser og mørkt når vi kommer hjem igjen.. men nå kom vi jo sent hjem også. Ungene fant rimelig raskt favorittplassen i senga og stillheten senket seg, således også over de voksne. Uroen har holdt seg på en armlengdes avstand i dag, det hjelper når man har noe å holde på med som opptar tankebanene. Dessverre ga dagens tur noen hint om at vi er i ferd med å falle tilbake i gamle mønster. Det skjer uforutsette ting som gjør at Min kjære blir i dårlig humør, hvoretter han "går sin vei". Det krever mye energi når man må holde masken, snakke med barna, kvele sitt eget sinne og gå på lett etter en pappa. Tapte drømmer, uheldige utfall og dårlig stemning setter en sterk demper på feriefølelsen og familieforholdene.

tirsdag 1. januar 2008

Nytt år, nye muligheter?

Tirsdag 1. januar 2008

Man er dog blott en liten skapning i denne store verden – og har noen av disse uendelige tankene og følelsene som strømmer ut av meg noen mening eller endestasjon? Jeg vet ikke, og det er det nok ingen andre som gjør heller. Uansett har valget falt, bloggen er startet og tiden vil vise.

Året er ferskt og solfylt, formen er god etter rolig feiring bare oss fire og dagen inneholder ingen planer.. et enkelt liv på stranden venter. Allikevel innehar man altså denne nagende følelsen i mellomgulvet.. en fornemmelse som ikke slipper taket. Kroppen sitrer og magen er urolig, tankene finner ikke hvile.

Noen timer i sanden, en "halvtime på øyet" og ungenes utladning av energi gir meg litt håp.. men de nitidige og lange diskusjonene for å komme seg tilbake til leiligheten tar fort piffen fra både mor og far. Dagen ellers forløp i stillhet. De andre tre i Team G sovnet tidlig, mens jeg ligger her og føler uroen krype inn igjen.. Krype inn under huden og frata meg søvnen.. noen skrudde plutselig av bryteren.