onsdag 2. januar 2008

Ut på langtur!

Onsdag 2. januar 2008

Har man egentlig noen gang noen andre enn seg selv å skylde på? I det lange løp, så har man nok ikke det. Man må hele tiden ta valg; skrive litt til eller skrue av lyset, stå opp eller ligge fem minutter til, ta med barna på tur eller ikke, velge høyre eller venste.. eller dør nr 1 mot dør nr 2. Livet består av en rekke uendelige valg, av å veie for og i mot og ta beslutninger, og noen ganger blir det ikke som man så det tydelig for seg på sitt indre øye. Lemony Snicket sier det så bra: "En serie uheldige hendelser".

Dagen startet altfor tidlig og turen var i overkant lang for å komme seg til naboøya og den store dyreparken. Været var deilig, sol med noen lette skyer og ikke alt for varmt. Det har en tendens til å bli mange mennesker på slike steder når det er ferietider, og så også her. Vi kom oss da allikevel igjennom menneskemengden til slutt, Min Kjære roet seg ned, Bøllen våknet til liv mens Blondinen avfant seg med situasjonen. Vi fikk i løpet av dagen sett på Delfin- og Spekkhoggershow, vi fikk sett på haier og pingviner samt mange andre av havets skapninger og jammen ble vi, om enn litt motvillig, innvilget middag også. Loro Parque var en flott park, men jeg vil ikke anbefale den for småbarnsforeldre i julehøytiden.

Det er omtrent som hjemme på denne tiden av året, mørkt når vi reiser og mørkt når vi kommer hjem igjen.. men nå kom vi jo sent hjem også. Ungene fant rimelig raskt favorittplassen i senga og stillheten senket seg, således også over de voksne. Uroen har holdt seg på en armlengdes avstand i dag, det hjelper når man har noe å holde på med som opptar tankebanene. Dessverre ga dagens tur noen hint om at vi er i ferd med å falle tilbake i gamle mønster. Det skjer uforutsette ting som gjør at Min kjære blir i dårlig humør, hvoretter han "går sin vei". Det krever mye energi når man må holde masken, snakke med barna, kvele sitt eget sinne og gå på lett etter en pappa. Tapte drømmer, uheldige utfall og dårlig stemning setter en sterk demper på feriefølelsen og familieforholdene.

Ingen kommentarer: