søndag 28. september 2008

..frustert frue..

Søndag 28. september 2008

Jeg er frustrert - sliten og frustrert - det kan jo ha en sammenheng. Jeg er oppgitt over livet akkurat nå, oppgitt over denne loven om at " det som kan gå galt, det går galt". Jeg er oppgitt over at ikke "måner og planeter" kan stå på linje samtidig, oppgitt over at det noen ganger skal være så sykt vanskelig å få til ting, oppgitt over at ikke ting kan være bra og positivt mer enn et par dager av gangen. Jeg er lei av å ha vondt, lei av betennelser og smerter, lei av vanskelig veivalg, lei av kroppen min.. æsj, jeg er bare sliten..


Fra rolig morgen, til trening med barn, til å være alene hjemme, til rydding og lesing, til mann og bråkete barn hjemme igjen, til mann som ikke har handlet middag, barn som krangler og ikke vil legge seg, til hodepine, tørketrommel som lekker vann, til avtaler og ønsker som ikke blir noe av alle.. til at jeg ikke får sove. Så langt oppe til så langt nede - på eneste dag - bare frustrerende!


That which does not kill you will make you stronger.

..well, I'm not dead yet, so now I'm waiting for the stronger part..

onsdag 24. september 2008

"Finans snurr"

Onsdag 24. september 2008

Jeg falt av lasset i finansen i dag, ganske frustrerende egentlig. Jeg ser for meg at dette blir det samme "surret" som jeg hadde med investeringen, så her MÅ det leses og regnes! Det ligger liksom ikke helt naturlig for meg dette her - og akkurat når jeg tror jeg har skjønt sammenhengende så blir det puttet på noe mer, eller noe annet, eller man forandrer litt i grann på en formel; og så ble det kaos. Jeg kjenner at hodet mitt er fult, det er ikke plass til mer formler, teorier, ord og sammenhenger. Det kjennes som jeg er på en snurr; en finans snurr!

Dro hjem etterpå og leste litt logistikk, før det var henting av barn, rask middag, frisør og foreldremøte på Blondinens skole etterfulgt av litt skravling med andre mammaer ang leirskole.. var hjemme halv ti og rimelig skutt. Jeg vet innerst inne at det ikke var så lurt med en sånn sen kveld; tatt i betraktning av den laaange dagen jeg har foran meg i morgen, satser på at jeg klarer å dra det i land for det..
Livet er ingen rett og enkel vei
som vi kan ferdes på fritt og uhindret,
men en labyrint av passasjer
der vi må finne veien,
fortapt og forvirret, og rett som det er
havner vi i en blindgate.
Men hvis vi har tro,
vil en dør alltid åpne seg for oss,
kanskje ikke den som vi selv
noengang har tenkt på,
men en som til slutt
viser seg å være bra for oss.
(A. J. Cronin)

tirsdag 23. september 2008

..en helt alminnelig tirsdag..

Tirsdag 23. september 2008

I dag er jeg sliten - skikkelig sliten i hodet og matt i kroppen. Dagens forelesningen drenerte det meste av energien min rett ut! Den var egentlig spennende, og til tider ganske morsom også, men den krevde bare så sinnsykt mye oppmerksomhet og energi. Det er nesten så jeg faktisk gleder meg til å komme meg ut i arbeidslivet og på jobb igjen - å bare synke ned foran PCen med en kopp kakao og punche litt tall....... ;)

Fikk unna forelesningen da, og gjort ferdig tallene til ukas runde i spillet vårt også.. og jammen meg fikk jeg unna en god treningsøkt i dag også.. *stolt* Egentlig får jeg litt den derre "verden står ikke til påske" tankegangen i hodet mitt, for til og med min kjære har vært på trening i dag, på spinning! Glemte å skrive i går at jeg er så imponert over at han fikk trent en timestid før han hadde instruktørtime i går - denne gangen skal vi ja!

Hjem til god middag med familien i dag også. Blondinen var ikke så verst i humør i dag og fikk gjort leksene sine. Bøllen la an en ganske fin tone han også og i kveld har jeg fått kost og nusset med begge mine små håpefulle - de deilige barna mine. :) Jeg føler meg ganske rolig i kveld, sliten men rolig, og det er deilig.

...nå har jeg ligget hele kvelden på sofaen med den bærbare, forum og til slutt Wallander på TV'n og min kjære i den andre sofaen - oh lykke...

mandag 22. september 2008

Fysisk fostring

Mandag 22. september 2008

Nå er jeg stolt av meg selv; jeg er faktisk i gang med å trene igjen. og ikke var det så vondt som jeg trodde det skulle bli heller. Utrolig hvilken forskjell det gjør å ha noen å trene sammen med, til å dra seg i gang, gå sammen med, skravle med, oppmuntre og gjennomføre sammen med. Jeg tenker som jeg har gjort mange ganger før, denne gangen SKAL jeg fullføre det!

..og for første gang så har jeg faktisk troen inne i meg på at jeg skal få det til også..
  • Jeg skal bekjempe betennelser og smerte før de får satt seg, kanskje før de i det hele tatt kommer opp.
  • Jeg skal bli sprekk igjen og få tilbake kondisen.
  • Jeg skal tilbake igjen til å være sprekke, spretne, livlige, levende og energifylte meg.
Det har jeg bestemt nemlig.

Jeg er annerledes, livet er annerleders, min kjære er annerledes - ting er bare annerledes. Jeg føler en annen ro enn før. Ja, jeg er sliten og ofte trøtt. Ting går ikke på skinner og jeg har fortsatt ikke vunnet i Lotto. Men jeg - eller vi egentlig - får til ting allikevel. Det går framover!


Jeg syns vi fikk til en bra dag på skolen i dag; prosjektoppgaven er godt i gang, forelesningen var grei og vi fikk veldig positiv tilbakemelding fra foreleser på det vi gjort på presentasjonen til nå. En god treningsøkt fikk jeg også unna i dag, middag med familien, lekser med Blondinen, litt småhandling til Bøllen og vi la barna sammen. Jeg innbiller meg at vi er på vei til å få til noen positive endringer på hjemmefronten - in spe.