Livets Bølgedal..

LIVETS BØLGEDAL

Det hender en glidelås kiler seg fast
i det mest ubeleilige øyeblikk
Samme hvor mye du sliter og drar
i takt med fortviltet mimikk
er den ikke mottakelig
for noen form for kritikk
Men plutselig glir den på plass igjen
Det tar bare litt tid min venn

Det hender at regnet siler ned
dag etter natt etter dag
verden består av det gråeste grått
som legger seg lag på lag
og værguden blåser tilbake
bønner om væromslag
Men plutselig skinner sola igjen
Det tar bare litt tid min venn

Det hender at livet ditt går i stå
som en glidelås kiler seg fast
Da det du håpet og trodde på
var såpeboblen som brast
Det hender at ulykker står i kø
for å feie deg ned med et kast
Til LYKKEN henter deg inn igjen
Det tar bare litt tid min venn
(Sølvi Nilssen)

Tankefulle ord..

I wish you a story with a happy ending - and the wisdom to fint it...

Minner fra lenge siden..

Dette innlegget har jeg skrevet mange ganger, både i tankene mine og på papiret. Jeg ønsker å få det ned på papiret, får det ut, la det se dagens lys, la det tåle å stå framme.

Natten som har vært og dagen i dag har vært full av tanker..

..tanker og minner om en tid langt tilbake..

..tanker og følelser som har ligget gjemt dypt inne i sjelen.

..tanker om valg som er tatt og hvordan veien bare ”blir som den blir” noen ganger..

Hendelser i nåtid har brakt tankene tilbake på hendelser og ting som skjedde for godt over 25 år siden, men som allikevel står klare og levende i hukommelsen som om det skjedde i går. Selv om jeg er snart 40 år, så lar de seg faktisk ikke pakke vekk.

Jeg har ofte valgt å utsette meg selv for en type ”eksponeringstaktikk” når det gjelder å ta tak i ting; ta tyren ved hornene og kjøre på. Har tenkt som så at hvis jeg bare utsetter meg selv for fobien, menneskene, hendelsene mange nok ganger, så vil jeg til slutt klare å kurere angsten, bekymringen og redselen. Kanskje til og med klare å få gamle vonde minner til å blekne i møte med nye gode som kan erstatte dem?!

Men, det er en annen side her.

Historien om et følsomt og annerledes barn. Et barn som har opplevd og gjennomlevd ting som barn egentlig ikke bør utsettes for, som et barn ikke skal utsettes for!

Jeg tror at bare et barn som har opplevd det selv vet hvordan det føles – og kun en voksen som har det barnet inne i seg vet hva det betyr å leve med det..

Sårbar, annerledes, med en ukuelig tro på andre mennesker, på det gode i mennesket. Full av tillit og pågangsmot, legger fram sine innerste tanker og sin sårbarhet. Kuet, ensom og alene, med en tro og en tillit som er brutt og oppbrukt etter å ha blitt tråkket på og utnyttet så alt for mange ganger. Misforstått og mislikt – plassert i sin egen bås.

Der sitter de, de søte menneskene som på en aller annen måte gjorde at jeg ble holdt uten for resten av ”gjengen” da vi var små. Medelever, deres foreldre, lærere, tillitspersoner..

• Jeg vet at de ikke forstår, at de ikke har noen som helst anelse om at de pretenåringshendelsene de foretok seg har fått så stor innvirkning på meg og mitt liv.
• Jeg vet at hvis deres eget barn eller barnets venner eller klassekamerater hadde blitt utsatt for noe liknende, ville de blitt dypt ulykkelig. De ville prøvd så godt de kunne for å ordne opp og gjort sitt beste for å fikse problemet.
• Jeg vet at de ikke har noen som helst anelse om hvor dypt de sårene går i et ungt menneskes sinn, i et ungt menneske som akkurat er i ferd med å forme sin personlighet og bli til sin egen person.
• Jeg vet at de ikke vet hvor mye deres ord og handlinger har preget meg, hvor mye det har kostet meg og hvor mye det har styrt livet mitt og handlingene mine.

Og her sitter jeg, voksen, reflektert og forholdsvis fornuftig, og allikevel ute av stand til å glemme. Her jeg sitter er jeg selv mamma til ei tander, forsiktig og sårbar jente som står på kanten av livet, som er en pretenåring i ferd med å forme sin egen personlighet. Hennes opplevelser og erfaringer gjør at noen av mine egne surfer opp igjen og ”slår meg” med full styrke. Jeg skulle så ønske at jeg kunne beskytte henne, skjerme henne for alt som er vondt og fælt og for alt det dumme andre mennesker kan gjøre mot henne.. når hun minst venter det.

Jeg er sterk og tåler mye, men jeg er ikke immun...
Jeg er visst ikke så tøff (distansert?) som jeg selv tror at jeg er…
Jeg merker det nå, at ting faktisk ikke preller av på meg..

…jeg er visst bare menneskelig?

Stelle-seg-selv-fredag!

Etter en ny tankefull dag i går, med nye 2,5 time med "hjelperen" min, fikk jeg en utrolig deilig avslutning på kvelden i går. Alle de andre tre var ute av huset og jeg fikk en god del av kvelden for meg selv; helt alene hjemme litt... Nøt stillheten, sov litt på sofaen - følte meg mett, trøtt, varm, avslappet, stille og tilfreds.
Kan man ha det bedre?


I dag har vært en dag i akkurat min ånd! :)
Jeg har trent litt på morgenen, tok meg tid til en lang dusj med maske og skrub og hele pakka og halv elleve hadde jeg jammen meg frisørtime også. Utrolig deilig å få stelt seg, i ro og fred, og føle seg litt ny og fresh!

Etter frisørtimen fikk jeg fortsatt på røsken hjemme! Trettende dag jul har kommet og gått, juletreet er plyndret og kasert for denne gang.  I dag fikk jeg da endelig pakket sammen og pakket vekk all julepynten og de over 100 nissene som bor rundt omkring i huset vårt fra sent november til midten av januar. ;) Fikk ryddet unna litt annet etter julen også, sortert ut en del ting som skal selges og gjort litt på kontoret.

Kvelden har vi nytt i ro og fred, oss fire. Ingen store hendelser, bare fredagskvelden med Taco og TV i fred og fordragelighet.

Sitat for dagen:

"De store ting blir til ved at vi gjør små ting med kjærlighet."

Stille torsdag

Jeg velger å la dagens bilde og ord komme sammen - og å la dette være dagens innlegg.

*sjokk* Onsdag og over halvveis i januar allerede..

Jeg blir nesten rett og slett litt stresset jeg - over at tiden kan gå så fort og at før jeg vet ordet av det så har den første måneden i det nye året gått.. Hva skjer? Begynner jeg å bli gammel?
(Okay, det er et retorisk spørsmål altså, ikke et jeg ønsker svar på..)

I dag har jeg virkelig tatt et røsk hjemme: Ordnet, fikset, styra og stelt! Har fått ryddet masse, støvsugd, kastet en del, sortert og systematisert.

Og plutselig var Lars hjemme noe timer midt på dagen også og vi fikk ENDELIG ordnet opp i et par av de tingene vi har hatt på lista  i såmm omtrent årevis! Altså laaaang tid.. ;) 

 

Min kjære har vært kjempeflink på vaskerommet i dag.

Han tok ned de gamle triste knaggene til arbeids- og regntøy og fikk endelig satt opp veggplatene jeg kjøpte på IKEA for (uvist hvor) lenge siden! I tillegg har det kommet ikke mindre enn ti knagger i stål (også fra IKEA), slik at alle kan få plass til både skitøy, regntøy og annet utetøy.. og selvfølgelig arbeidstøyet til han far! Mye bedre å ha et sted hvor ting kan henge og tørke fast, i stedet for å henge på badet eller bli stappa i en skuff. ;)

God dag!

Sitat for dagen:

"Du har ressurser i kjelleren. Det er spirekraftige frø med livskrefter!"

Samtaler, terapi og bevissthet

Ny tirsdag - og da står nye samtaler på planen!

..litt skremmende å tenke på, men jeg hadde i grunn nesten helt glemt hvor slitsomt det kan være med disse samtalene.. Jeg blir jo aldeles og helt pumpa etterpå, hjernen går sakte og ordene blir borte.

Jeg føler meg trøtt rett og slett! Trøtt, tom og sliten. Jeg liker ideen og det praktiske i å samle avtalene og få ting "unnagjort" samme dag, i stedet for å spre det ut over hele uka. Samtidig ser jeg jo at det noen ganger kan bli litt over middels slitsomt å ha to samtaler, som går på meg og min gjøre og laden - a little soulseaching - på samme dag.

I dag ble det, "hell i uhell", bare en samtale. Dagens samtale ble en liten tur i å planlegge og forberede seg psykisk til møter som gjelder MEG. I tillegg snakket vi mye om dette med å ikke påta seg for mye på en gang, si nei til ting - og gi slipp på ting. Alt er ikke mitt ansvar; verken mitt ansvar å få ting gjort eller å passe på at andre gjør ting. Vi snakket om å forberede seg på overgangene og kaoset som kan oppstå når jeg endrer retning.. Vi snakket om dette med ikke hele tiden å søke noe nytt - og at det ser ut til å være et mønster i at det er lettere å søke noe nytt enn å reparere det som allerede er. Det være seg jobb, skole, praktiske ting eller venner...

Jeg tror neppe jeg er alene om å tenke at det er lettere å reparere andre enn seg selv - eller at det er lettere å finne på nye ting i stedet for å fikse tingene som ikke virker. Utfordringen ligger vel heller i at det for meg kan bli altoverskyggende problemer, at jeg hyperfokuserer på det.. tvang.. og at jeg i prosessen ødelegger både for meg selv og de rundt meg.. arbeidssituasjoen eller et vennskap.. *sukk*

Mine nye dagbok!

Så ja, når jeg tenker på det og tatt i betraktning av hvilke ting vi "rørte" ved i dag, så er det kanskje ikke så rart at jeg er litt sliten i hodet.. Tenker det skal bli greit med en rolig ettermiddag og halvannen time i kveld på Kurs for klassekontakter og et HELT annet fokus - og få tankene over på noe helt annet!

I tilretteleggingsdepartementet fikk jeg i forrige uke tips om å kjøpe meg en dagbok. Ikke en vanlig kalender eller en "ungdomsdagbok" - men en voksendagbok med en side for hver dag (med dato på). I denne lager jeg avtaler med meg selv om at jeg skal ringe noen, sende mail, skrive brev eller lignende - et forsøk på å ansvarlig gjøre meg selv i forhold til ting jeg MÅ gjøre og forhåpentligvis da faktisk få gjort det. ;) I tillegg skriver jeg inn alt mulig jeg bør eller skal huske, ingen flere løse lapper eller notater på tre forskjellige blokker!

Sitat for dagen:

"Det gjelder å ha mot til å være den man er, og ikke miste motet fordi man er den man er."
(Salon Gahlin)

Stiv mandag!

Jeg lurer på om jeg begynner å bli gammel?!
Når man våkner opp etter syv timers dårlig søvn og er stiv som en pinne i alle ledd i kroppen, så kan man jo begynne å lure.. Er det tankene som spinner, er det værsyke eller er madrassen dårlig?
Ja ja - uansett så sov jeg i hvert fall ekstremt dårlig i natt og våknet opp som en giktisk frue på 82!

Min sovende snusk..

Den giktiske kroppen og mangel på søvn la liksom litt føring for dagen, i tillegg våknet snuska opp etter en dårlig natt og var både kvalm og varm med hodepine. En hjemmedag måtte innvilges. Dagen ble stort sett brukt på mor-datter kvalitetskosetid - kos på sofaen, serier på TV og prating. Det er jammen meg ikke ofte vi har sånne "time-outs" lenger - og jeg fikk plutselig en sterk følelse av at jeg burde prioritere det mye oftere. Hun blir bare så altfor fort stor, og dagene hvor hun vil sitte eller ligge på fanget mitt og kose er plutselig og brutalt slutt.
Det er rett og slett litt vanskelig å ta inn over seg at de søte små blir lengere og lengere, skarpere, smartere og større for hver dag som går.

Inn i mellom kosingen var jeg ute en time på møte i kommunen på kartleggingssamtale, og denne gangen er det "lillegutten" min det handler om. Etter samtale med "damene våre" har vi funnet ut at det var greit å ta en prat med Habilitering for å se om det kan være ting de kan hjelpe oss med/støtte oss i for å få til en bedre hverdag for ham. Hjelpetilbudet blir av en litt annen type for hans del i forhold til det søsteren får - diagnosene er så forskjellige - men det er uansett greit å kunne diskutere og snakke litt om ting. Det er rart med det, hvordan det ofte kan dukke opp ting i hodet, helt av seg selv, bare man får snakket igjennom ting med noen andre.

Dagens sitat:

"Se deg ikke tilbake - det er ikke dit du skal! Du skal framover...".

Søndag rett og slett..

Det er en sånn dag hvor man sover til man våkner, passe uthvilt etter akkurat og presis 8 timer søvn!
Hvor man surrer rundt i pysjen en liten times tid, sjekker ståa i verden på "padden", loffer en runde til og bestemmer seg for litt frokost. Får ungene, mer eller mindre frivillig, til bordet, og alle spiser det de selv har lyst på akkurat da.
Ungene forsvinner igjen, fortsatt i pysj, en setter seg foran PC-en og den andre foran tegnefilm på TV-en.
..og jeg sitter fortsatt ved frokostbordet med padden min og spiller sudoku..

Avisen leses sakte, og da bestemmer man seg for at jo, vi skal på ski en tur. Troppene samles i sakte tempo, klærne kommer på og skia legges i stativet på biltaket. Familien stabler seg i bilen og turen bærer opp i litt høyere strøk, for en runde på ski. Føret var ikke helt det vi ønsket oss i dag, litt for hardt og litt for glatt.. noe som medførte at junior til slutt fikk et mindre "anfall" og gikk fra skia sine. Vi fikk dem da på igjen etter en stund og familien fikk tråkla tilsammen noen kilometer og vært ute i 1,5 time. Til slutt fikk pappaen nok av å diskutere med gummigutten og høre på misnøyen til alvejenta over at det er altfor glatt.
Oh lykke! Moderne flink familie på sitt aller beste når man er på tur ute i guds frie natur og dyrker kvalitetstid med barna.... ;)

Vel hjemme forsvinner de to gamle inn og lander slitne i sofaen. De vakre små derimot skifter - frivillig - klær og forsvinner på oppdagelsesferd i "skogen" nedenfor huset. Løper etter hverandre og hoier i lykke over å være fri, uten stenglser og uten at noen bestemmer hva de skal gjøre. "Det enkleste er ofte det beste" - og det tror jeg ikke kan sies ofte nok!
De løper i skråningen, herjer med hverandre mellom trærne, ruller i skråningen, hopper fra muren og ligger med ansiktet ned i snøen for å se hvor lenge de kan ligge der! Overlykkelige, slitne og fornøyde kommer de inn etter å ha vært ute sammen, uten å krangle, i enda en time...

Så er det kosedress, kakao og rundstykker til sen lunsj, mer lek inne, tegnefilm og PC-spilling. Foreldrene velter på sofaen etter at vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskemaskin har fått sin mat - det durrer og går og freden senker seg.

Søndagsmiddag forberedes - Middelhavsgryte - og mormor og morfar kommer innom, og det blir raskt bestemt at de skal spise middag her. De reiser igjen mens vi venter på at gryta putrer seg ferdig, og hele den lille familien får seg en god vask, rens og puss - ferdig klarer til å legge seg i rent sengetøy etterpå. ;)
Sen koselig søndagsmiddag med besteforeldre, lys og latter.

Ungene er lagt og sover søt, sekkene er pakket, skuldrene er senket og en ny uke står for døren.

Søndag rett og slett - verken mer eller mindre!

Sitat for dagen: 

If you never chase what you want, you'll never get it. 
If you never ask, the answer is always no. 
If you never step forward, you'll always be in the same place.

Lørdag - med alt det innebærer:

Middagsliste, ukeshandling, rydding, husvask, klesvask, sengetøy, skøytetur, bading av hele familien, sentertur og handling, hårklipp av barna, deilig lørdagsmiddag med dessert og mye kjekt på TVen.. 

Litt av en lørdag syns nå jeg - er det sånn det er for alle småbarnsfamilier som har hatt en hektisk uke og skal prøve å rekke alt i helgen kanskje? 

I morgen bør bli en rolig dag... ;)

Sitat for dagen:
"Det er viktigere å gripe mulighetene, enn å ha øye for vanskelighetene!"

Fredag den 13!!

Ja, den er skummel den....
Eller er den det?
Merkelig nok har sånne fredag den 13-dager nesten alltid vært bra for meg - eller i hvert fall ikke noe værre eller mer ulyksalige enn alle andre dager.

I grunn så er det vel slik at jeg faktisk ikke en gang legger merke til eller tenker over at det er "den 13." ;)

Trodde dette skulle bli en hektisk og slitsom dag, og i stedet så ble den i grunn ganske så grei.
Møte med rektor og FAU leder angående kurs for klassekontakter på skolen på morgenen, kjørte pappa til Bragernes for å hente en bil, spiste lunsj med min kjære, ryddet vekk litt papirer etter årsoppgjøret, fikk meg en halvtime på sofaen.. Familiemøte, deilig middag, ukeshandling og en laaaang kveld i sofaen med mine to små håpefulle (og diverse på TV-en, potetgull og dip) mens pappaen for en gangs skyld var ute på vift alene og kom sent hjem.

Vi har blitt anbefalt av damene på BUPA og holde familiemøte/familieråd, flere ganger, og så har det liksom ikke blitt noe av. Nå syns vi i grunn vi starter året veldig positivt med å få unna et familieråd allerede andre uka.

Vi har blitt enig om hva som skal gjøres i helgen/uka, hvem som skal gjøre hva, hva vi har lyst til å gjøre av aktiviteter sammen og hva vi skal ha til middag den neste uken. I tillegg så har vi skrevet referat fra møtet, så alle vet hva som skal skje. ;)
Det blir faktisk rimelig spennende og se om dette vil har noen innvirkning på både forutsigbarhet, deltakelse og involvering fra/av alle parter.
Optimist som jeg er - så tror jeg og håper på det.

Neste deloppgave i det prosjektet er (1) å få alle involvert i matlagingen og få gode rutiner på det og (2) å få laget en tavle med ukeoppgaver + ekstraoppgaver til barna. Altså et system for hva de må gjøre for å få ukepenger og ekstraoppgaver med ting de kan gjøre for å tjene ekstra penger når de har lyst til/trenger det. Dette gjelder vel i særdeleshet den unge frøknen da. ;)

En dag av gangen, et prosjekt og delmål av gangen - one step at a time - så skal dette gå!

Jeg går ett skritt om gangen.
Jeg tenker ikke på hvor langt jeg skal
eller hvor lenge det er igjen til jeg er der.

Jeg prøver å sette en fot foran den andre.

Prøver å være glad for de skrittene jeg klarer
uten å snuble.

Jeg tar det skritt for skritt.
Det går ikke så fort.
Men jeg kommer meg fremover.
Jeg skal komme i mål jeg også.

(ukjent forfatter)

Tankefull dag..

I et øyeblikk av klarhet og fornuft (?) er jeg begynt å tenke på at jeg i grunn er litt lei av at jeg ikke bare kan la vær å bry meg med ting.. At denne innebygde trangen jeg har til "å slåss" for, med og mot ting, hele tiden bringer meg opp i saker og situasjonen som jeg kanskje egentlig helst ikke ville ha vært i - eller påtatt meg?!
Jeg stikker fram nesen, mener noe om det meste - og når jeg har mye energi og lyst så påtar jeg meg og får unna en masse også. Men det skaper forventninger; forventninger om at jeg alltid har en mening, lyst til å si noe, at jeg stiller opp og ordner, at jeg alltid har litt tid til å fikse og ordne et eller annet.. og så er jeg egentlig ikke der i det hele tatt... Jeg klarte bare ikke å ti stille når jeg burde!

Frustrert.. Oppgitt.. *sukk*

Lurer på hvor gammel jeg må bli før jeg lærer - hvor lang tid det må gå før jeg klarer å rote meg ut av ting igjen - og hvordan jeg skal si fra meg ting på en pen måte uten å tråkke unødvendig på noen tær.

Sitat for dagen:

"Som man reder, ligger man!"

Hektisk onsdag...

Tidlig opp for å trene, følge Kristian til skolen - og vi gikk altså, ordne bøker på skolen, trave hjemme igjen, rette opp litt i budsjettforslaget fra i går, og så dro jeg for å stå på skøyter med 6. trinn.

Første gang på skøyter i år for både mor og datter, og mange andre i klassen også. Det var kaldt, men gøy, og vi jentene hadde det mye moro, både sammen og med noen av Trultes klassevenninner.
Skal si det kjennes godt i lår og legger at man har gått på skøyter i nesten to timer, det er ikke denne kroppen vant til.. ;)


Hjemme med jentene sånn rett over 12, og da var Lars hjemme. Vi kastet oss like godt over litt mer kontorarbeid med en gang - siden vi begge har lært at det er godt med alt som er gjort. Men altså, det pussige er jo at selv om man har lært det så er det ikke akkurat sånn at det alltid blir sånn.. Her er det absolutt rom for forbedring og læring selv om vi i dag fikk det til. Man må feire hver lille seier - og ta med seg det man kan gjøre bedre.

Etter dette ble det en laaang samtale med BUPA damene "våre". Vi gjorde en øvelse med et "familiogram"; vi tegnet opp hver vår familie med alle relasjonene på kryss og tvers. Det er ganske tankevekkende for meg å så tydelig se hvordan familien er bygget opp, og ta inn over seg dette med at storfamilien er så langt vekk. Det brakte en del tanker om hva som former oss som mennesker i forhold til familierelasjoner og familieoppbygging - og alle de små og store hendelsene opp i gjennom livet som setter preg og er med på å styre de valgene vi tar og veien(e) vi velger.

Sitat for dagen:

"Utsett ikke til i morgen det du kan glede deg over i dag!"

..og julen er offisielt over..

..eller i hvert fall feiringen av den! ;)

Ettermiddagen ble tilbragt på Juletresfest på Gulskogen skole, faktisk den første og den eneste vi har vært på i de seks årene vi har hatt barn der. Litt usikker på hvorfor vi ikke har vært med før, men det kan jo ha noe å gjøre med at vi har vært på ferie et par ganger ved de tider og at vi ikke er så veldig "juletresfest-mennesker"?! 

På tross av det dro vi da. Fikk spist pølser og kaker, kjøpt en masse lodd vi ikke vant noe på, hørt på litt julemusikk og sunget en sang eller to. Ungene syns det var koselig og gøy, og vi voksne fikk jo faktisk vært litt sosial også - og da attpåtil med mennesker som vi ikke snakker så mye med til vanlig. Det er interessant!

En av samtalepartnerne hadde med seg en bitteliten fire uker gammel baby.. *sukk* 

Det bringer med seg mange tanker ved å sitte og holde en slik bitteliten bløtt og velduftende baby.. 

Det er vel igjen dette at jeg ikke selv har tatt valget om hvor mange barn - eller ikke - jeg/vi skulle ha..

Undringen ligger alltid langt bak i hjertet, undringen over hvordan det hadde vært med et eller to barn til..

Fornuften vet at det er bra sånn som det er nå, og innerst inne er jeg også veldig usikker på om vi hadde orket og taklet flere..

Allikevel ligger tvilen der, innerst inne, og lurer. Tvilen sammen med lengten etter sommerfuglevinger i magen og varm, bløtt, velduftende og helt nytt mennesker.. ;)

I løpet av kvelden fikk jeg meg også en lang prat med en annen politiker, litt mer dreven inne i systemet enn meg. I løpet av samtalen ble det ganske klart (også for meg) at jeg faktisk MÅ trappe ned og beholde fokuset på de (tre) tingene som er desidert viktigst i livet mitt.. Jeg kan ikke, må ikke og skal ikke påta meg mer nå!

Slik ser en ryddig pult ut her! ;)

Ellers brakte denne tirsdagen med seg en hjemmeværende mann, som hørte på kona si og satte seg ned sammen med henne og fikk lag budsjett både for privaten og firmaet. Utrolig deilig å det unnagjort så tidlig på året. Det meste er a jour nå med både regnskap og årsoppgjør: Pulten er ryddig! :P

Ikke så deilig var det derimot at junior blødde noe massivt neseblod til morgenen i dag, og endte opp med å være hjemme fra skolen. Hver gang han bevegde seg rant blodet på nytt. Han var helt tydelig ikke i form, siden han tilbrakte det aller meste av dagen alene foran TV-en uten å si noen ting.. Slapp, utilpass og uggen. Håper virkelig ikke det er opptaktene til en ny runde med feber og neseblod! *kryss-kryss*

Sitat for dagen:

"Den som har det tomt på pulten, har det ofte i hodet også.."