Stiv mandag!

Jeg lurer på om jeg begynner å bli gammel?!
Når man våkner opp etter syv timers dårlig søvn og er stiv som en pinne i alle ledd i kroppen, så kan man jo begynne å lure.. Er det tankene som spinner, er det værsyke eller er madrassen dårlig?
Ja ja - uansett så sov jeg i hvert fall ekstremt dårlig i natt og våknet opp som en giktisk frue på 82!

Min sovende snusk..

Den giktiske kroppen og mangel på søvn la liksom litt føring for dagen, i tillegg våknet snuska opp etter en dårlig natt og var både kvalm og varm med hodepine. En hjemmedag måtte innvilges. Dagen ble stort sett brukt på mor-datter kvalitetskosetid - kos på sofaen, serier på TV og prating. Det er jammen meg ikke ofte vi har sånne "time-outs" lenger - og jeg fikk plutselig en sterk følelse av at jeg burde prioritere det mye oftere. Hun blir bare så altfor fort stor, og dagene hvor hun vil sitte eller ligge på fanget mitt og kose er plutselig og brutalt slutt.
Det er rett og slett litt vanskelig å ta inn over seg at de søte små blir lengere og lengere, skarpere, smartere og større for hver dag som går.

Inn i mellom kosingen var jeg ute en time på møte i kommunen på kartleggingssamtale, og denne gangen er det "lillegutten" min det handler om. Etter samtale med "damene våre" har vi funnet ut at det var greit å ta en prat med Habilitering for å se om det kan være ting de kan hjelpe oss med/støtte oss i for å få til en bedre hverdag for ham. Hjelpetilbudet blir av en litt annen type for hans del i forhold til det søsteren får - diagnosene er så forskjellige - men det er uansett greit å kunne diskutere og snakke litt om ting. Det er rart med det, hvordan det ofte kan dukke opp ting i hodet, helt av seg selv, bare man får snakket igjennom ting med noen andre.

Dagens sitat:

"Se deg ikke tilbake - det er ikke dit du skal! Du skal framover...".