Det er nesten ikke til å tro og overhodet ikke til å fatte - min vakre lille prinsesse, vår lille Blondine, har sin åttende fødselsdag.
Hun er en fantastisk lang, tynn, sterk, hoppende, sprettende bunt av liv - hun elsker, hun hater, hun ler og synger, hun danser og hun rir - rett og slett en fantastisk skapning. Dagene kan synes lange og urolige, det er mye hun enda ikke mestrer og motivasjonen er noen ganger langt vekk. Men jeg vet at hun kan, og langt der inne tror jeg også hun selv har oppdaget at hun kan.. hun må bare lære seg å finne det fram selv når hun trenger det. Vi arbeider hardt med å finne roen, snakke om ting, forklare for andre hvordan det er å være henne, finne motivasjonen og troen på seg selv..
Jeg er så utrolig stolt av mitt lille mirakel - stolt over alt det hun får til, hennes ukuelig vilje og gnist - at hun har fått min "drive" og stahet, samtidig som hun har sin fars sinnsro. Jeg ville aldri, aldri vært foruten de følesene, de opp-og-nedturene, de utfordringene og de opplevelsene hun bringer inn i livet mitt. Komplisert, men ak så enkel, og min.. :)
Jeg elsker deg jenta mi!
