Lørdag 22. mars 2008
Påskeaften, en stille dag med strålende sol og glitrende snø. En dag for ro, en dag for ettertanke, en dag for å lytte.. Uten å sette på musikk eller annen lyd har dagen sneglet seg avgårde mens vi rydder, stuller og steller. Vi nyter stillheten og hverandres ro, vi har ikke snakket mye men allikevel jobbet side ved side med den riktige forståelsen. Jeg føler meg fortsatt en smule stresset over alt som skal gjøres, men har allikevel oppnåd en vis følelse av å være nogenlunde i vater igjen. Utfordringene står i kø og jeg har fortsatt ingen anelse om hvordan jeg skal angripe dem eller i hvilken rekkefølge, tiden vil vise hvor veien skal gå også denne gangen.
Barna har tilbragt dagen sammen med onkel og tante, og sover nå søt i sengene sine hos mormor og morfar. Det har gjort oss godt å senke tempo og føle litt ro, og jeg håper det gjør det samme for dem. Jeg savner dem sykt når de ikke er; snakk om motstridende følelse som fyller kroppen med sin egen intensitet akkurat når det passer seg.
Livet er ikke det værste man har... og om lidt er kaffen klar..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar