Mammahjertet fikk en ny voldsom dag - og det samme gjorde mammaens rygg!
Det som skulle vært en hyggelig frokost for fire på cruisebåten, ble i stedet frokost på skift og slitsomt maraton for å få logistikken til å gå opp. Blondinen våknet med rett over 39 i feber i dag også, og med en nese som bare bløde og bløde.
Guttene gikk til frokost mens jeg ryddet, vasket, trøstet og pakket. Etterpå tok jeg med Bøllen opp til frokost nummer to mens min kjære stelte Blondinen. Vi fikk morfar til å hente oss på kaia i Oslo, i tett snødrev, og kom etter mye om og men (og uten å blø på noen) hjem til byen vår.
Bøllen ble med til mormor og morfar, mens vi andre tre reiste på legevakten. Heldigvis var det usannsynlig stille der på en langfredagsformiddag og vi kom rett inn. Feberen var halvhøy, det samme var streptokokk-testen, så nå blir det en god uke med antibiotikakur. Legen hadde ingen god forklaring på den voldsomme blødningen fra nesen, så jeg tror nok en skikkelig legesjekk hos fastlegen er på sin plass. Jeg blir så utrolig bekymret og redd når en av gullene blir så dårlig, alle følelsene velter opp inne i meg..Da vi skulle gå ut av bilen hjemme snudde jeg meg litt forkjært da jeg skulle løsne Blondinen fra beltet, og dermed smalt det. Så sinnsykt vondt! Det viste seg å være en forstrekt muskel, men det forhindret meg i å gjøre noe som helst resten av dagen.. jeg klarte ikke å løfte melkekartongen en gang. På et blunk var min forståelse for min kjæres problemer etter prolapsen betraktelig økt!
Onkel og tante kom til oss på ettermiddag, lagde pizza og lekte med barna. Vi så på film og skravlet, og til slutt la onkel og tante barna - det var deilig det. Utrolig takknemlig og glad for å ha dem i livet vårt, er til tider usikker på hva vi skulle ha gjort uten dem!
Det sies at det tar et minutt å finde en spesiel person,
en time å verdsette dem,
en hel dag at elske dem,
men et helt liv for å glemme dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar