Tankefull dag..

I et øyeblikk av klarhet og fornuft (?) er jeg begynt å tenke på at jeg i grunn er litt lei av at jeg ikke bare kan la vær å bry meg med ting.. At denne innebygde trangen jeg har til "å slåss" for, med og mot ting, hele tiden bringer meg opp i saker og situasjonen som jeg kanskje egentlig helst ikke ville ha vært i - eller påtatt meg?!
Jeg stikker fram nesen, mener noe om det meste - og når jeg har mye energi og lyst så påtar jeg meg og får unna en masse også. Men det skaper forventninger; forventninger om at jeg alltid har en mening, lyst til å si noe, at jeg stiller opp og ordner, at jeg alltid har litt tid til å fikse og ordne et eller annet.. og så er jeg egentlig ikke der i det hele tatt... Jeg klarte bare ikke å ti stille når jeg burde!

Frustrert.. Oppgitt.. *sukk*

Lurer på hvor gammel jeg må bli før jeg lærer - hvor lang tid det må gå før jeg klarer å rote meg ut av ting igjen - og hvordan jeg skal si fra meg ting på en pen måte uten å tråkke unødvendig på noen tær.

Sitat for dagen:

"Som man reder, ligger man!"