Fredag den 13!!

Ja, den er skummel den....
Eller er den det?
Merkelig nok har sånne fredag den 13-dager nesten alltid vært bra for meg - eller i hvert fall ikke noe værre eller mer ulyksalige enn alle andre dager.

I grunn så er det vel slik at jeg faktisk ikke en gang legger merke til eller tenker over at det er "den 13." ;)

Trodde dette skulle bli en hektisk og slitsom dag, og i stedet så ble den i grunn ganske så grei.
Møte med rektor og FAU leder angående kurs for klassekontakter på skolen på morgenen, kjørte pappa til Bragernes for å hente en bil, spiste lunsj med min kjære, ryddet vekk litt papirer etter årsoppgjøret, fikk meg en halvtime på sofaen.. Familiemøte, deilig middag, ukeshandling og en laaaang kveld i sofaen med mine to små håpefulle (og diverse på TV-en, potetgull og dip) mens pappaen for en gangs skyld var ute på vift alene og kom sent hjem.

Vi har blitt anbefalt av damene på BUPA og holde familiemøte/familieråd, flere ganger, og så har det liksom ikke blitt noe av. Nå syns vi i grunn vi starter året veldig positivt med å få unna et familieråd allerede andre uka.

Vi har blitt enig om hva som skal gjøres i helgen/uka, hvem som skal gjøre hva, hva vi har lyst til å gjøre av aktiviteter sammen og hva vi skal ha til middag den neste uken. I tillegg så har vi skrevet referat fra møtet, så alle vet hva som skal skje. ;)
Det blir faktisk rimelig spennende og se om dette vil har noen innvirkning på både forutsigbarhet, deltakelse og involvering fra/av alle parter.
Optimist som jeg er - så tror jeg og håper på det.

Neste deloppgave i det prosjektet er (1) å få alle involvert i matlagingen og få gode rutiner på det og (2) å få laget en tavle med ukeoppgaver + ekstraoppgaver til barna. Altså et system for hva de må gjøre for å få ukepenger og ekstraoppgaver med ting de kan gjøre for å tjene ekstra penger når de har lyst til/trenger det. Dette gjelder vel i særdeleshet den unge frøknen da. ;)

En dag av gangen, et prosjekt og delmål av gangen - one step at a time - så skal dette gå!

Jeg går ett skritt om gangen.
Jeg tenker ikke på hvor langt jeg skal
eller hvor lenge det er igjen til jeg er der.

Jeg prøver å sette en fot foran den andre.

Prøver å være glad for de skrittene jeg klarer
uten å snuble.

Jeg tar det skritt for skritt.
Det går ikke så fort.
Men jeg kommer meg fremover.
Jeg skal komme i mål jeg også.

(ukjent forfatter)