Opp og ned.. og opp igjen..

Ja, slik går nå dagene da.. opp og ned, og litt opp igjen..

Jeg er veldig glad for at det har ordnet seg slik at jeg BÅDE får tatt eksamen på tirsdag OG gått i begravelsen til Grethe - det løftet en sten fra mitt bryst altså... og da kom jeg jammen meg i gang med lesingen i dag ´å. Det går ikke superraskt, men det går sakte men sikkert framover. Jeg tenker mye på henne, men det er greit. Det er godt å tenke på at hun har det bra nå, at alle står sammen her og støtter de hun måtte forlate, at vi har gode nære samtaler i barnehagen og at vi minnes henne med glede. Jeg har "bildet hennes" på netthinnen hele tiden - og jeg må smile hvergang jeg "ser" inn i øynene hennes.. Du var så tvers igjennom levende og god Grethe - fantastisk!


Vi gikk det store skrittet å felle furuen vår i dag! Vår 14 meter høye furu som avgir en hel usannsynlig stor mengde pollen, barnåler og kongler. Jeg er i grunn sterkt i mot å felle alle trærne på tomtene rundt omkring - og av den grunn har denne fått lov å stå også - til nå. Det avgir så mye avfall at det nesten ikke går an å oppholde seg på terrassen, og jeg nyser og klør så jeg holder på å bli sprø. Nå har vi fått masse lys i stuen og på Kristians rom, vi får det mye renere ute og vi har fått ved til i hvert fall to vintere..

"Det er aldrig så galt at det ikke er godt for noget"