En kamp avsluttes - og en ny begynner..

Dette har på mange måter vært en lang helg. En lang og urolig helg... Jeg føler jeg har gått på tå-hev hele uka, ikke klart å konsentrere meg ordentlig, uroen har sittet i kroppen.. og det har ikke vært min naturlige uro, men mer noe som ikke stemte.

Det stemmer ikke nå heller, men allikevel har det kommet en slags forløsning. Grethe har fått ro, hun har fått slippe sykdom og smerte - hun har blitt en ny stjerne på vår vakre himmelhvelving. Der skal hun blinke for sine vakre små, hver eneste kveld.
Jeg kjenner at mye av uroen har sluppet taket, tilbake er det bare tårer og hodepine.. og sorg. Jeg kjenner at det er greit, greit å kjenne på sorgen og følelsene, kjenne på at jeg er en del av noe annet - av noen andre - av noe større. At vi har innvirkning på hverandres liv, på en eller annen måte har alt dette en sammenheng.

Dagen ble avsluttet med minnestund for Grethe, i barnehagen sammen med de ansatte. Det var godt! Trygt, fint og vakkert. Det er håp - håp for oss alle.

Nå gjelder det å holde fast i disse gode følelsene, holde fast i fellesskapet og de gode tankene og ta de med seg videre på veien. Ikke glemme å ta vare på hver dag med alle de gyldne og gode mulighetene den bringer med seg!!