Lørdag 19. januar 2008
Ja, da er tankene i spinn igjen.. om det er dette jeg vil; denne mannen, disse barna, dette huset, denne utdannelsen og så videre. Jeg funderer en liten smule på om jeg er i ferd med å treffe den berømte veggen igjen.
All denne kranglingen er så meningsløs, det gjør meg utslitt og nedtrykt – og lei. Paradokset ligger da i at enda så umulige ting er på vei ut av døren, så har vi det kjempekoselig på middag og kino ute alene. Vår verden er som en avansert berg- og dalebane, en endeløs rekke av opp- og nedturer, avanserte stup, høye topper, loops og rolls i alle mulige tenkelig og utenkelig utførelser. Er det rart at en stakkar ikke klarer å følge med i svingene? At jeg blir både svimmel og forvirret..
Jeg leste forreste et veldig interessant innlegg i VG i går. Herren som formulerte seg på midten av siden med "Si det" hadde utrolige mange gode poeng om hvordan vi opplever Norge i dag, jeg kunne ikke vært mer enig. Inn i gleden av å lese slike engasjerende innlegg er dog allikevel i sped en anelse tristhet. Det gjør meg så frustrert å lese hvor landet vårt er på vei og hvor lite dagens politikere er i takt med sine velgere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar