Fredag 18. januar 2008
Ja, kan man det? Min ide om å skulle arbeide med tall, er den feil? Er den kanskje bare valgt ut fra den trygge viten om at dette kan jeg, det er dette jeg har jobbet med - slik at jeg slipper å ta stilling til og tørre å prøve noe nytt? Jeg drømte jo egentlig aldri om å bli regnskapsfører, det var ikke det som drev lysten til å studere igjen. Lysten kom av et ønske om endelig å bli noe, jobbe med noe jeg hadde lyst til! ..ikke bare noe som ble valgt for meg.. noe som bare ble sånn. Det er jo så mange forskjellige ting å velge i mellom, så mange retninger, og så mye annet som kan være interessant. Samtidig er jeg redd for og "hoppe" på noe nytt igjen, ikke slå meg til ro med det valget jeg har tatt og kom inn i runddansen med å velge noe annet..
Det er det samme med Blondines sak. Er det hun som er slik, eller er det jeg som tillegger henne ting? Alltid så redd for å ta feil. Alltid så redd for å tråke forkjært. Alltid så redd, at jeg ikke kan stole på meg selv.
Nedfor i dag, urolig igjen.. tunge samtaler og deprimert over den dumme, dumme karakteren…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar