Onsdag 12. mars 2008
Faen, jeg føler meg så skinnsykt flatt og langt nede, ute av stand til å gjøre noen ting, uten gnist og livslyst.. helt utenfor, ved siden og nedkjørt. Jeg har ikke lyst til noen ting, ønsker bare å sove og gråte og gjemme meg..
Eller nei forresten, jeg har egentlig lyst til å både slå, banne, skrike, løpe, grine og sørge. Så mange løse tråder, så utrolig mye å ta tak i og jeg klarer ikke å prioritere. Det som virker mest morsomt kommer først og alt annet ligger bare der.. Disse haugene med klær som jeg aldri blir ferdig med, listene mine, møtereferat, regnskap og for ikke å snakke om alle fagene mine som bare svømmer rundt med tusenvis av uleste sider og løse tanker, oppgaver som ikke er gjort, modeller som ikke er på plass, bokstaver og tall som hopper.. flere løse tråder. Jeg plages av spørsmålet om hva jeg skal bli når jeg bli stor, av smertene i kroppen som river i kroppen min til tider, av spørsmålet om prevensjon eller ikke – og min irrasjonelle lengting etter en baby igjen.. Jeg gruer meg til studieturen, lengter allerede etter å komme hjem igjen til familien min, lurer på hvorfor Gubben ikke bestiller turen vår til ferieparadiset og gremmes over det økonomiske rotet vi stadig kommer opp i.
Jeg er så frustrert og oppgitt, føler meg uten energi og piff.. og så utrolig håpløs. At jeg kan la alle de disse egentlig småtrivielle hverdagsproblemene velte min verden, at jeg lar dem krype inn under huden min og velte tua, at jeg ikke klarer å sette ting i perspektiv og akseptere ting.
Lord. Grant me the Serenity to accept the things I cannot change,
Courage to change the things that I can
and the Wisdom to know the difference.
(Reinhold Neibuhr, 1940)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar