Søndag 25. mai 2008
....og enda en sånn derre lesedag er ved sin slutt..
Jeg føler meg døgnvill, dagvill, ukevill.. sånn rett ved siden av meg selv hele tiden.. føler meg ute av stand til å få sagt det jeg egentlig tenker og ønsker å si, ute av stand til å begrunne argumentene mine på en noenlunde fornuftig måte.. simultankapasiteten har smeltet til ingenting.. kroppen er fortsatt like stiv og støl - og skriker etter den ferien som er det eneste jeg klarer å holde øyene på innimellom alle ordene, begrepene og modellene som flyter rundt hodet mitt.
Det var vanskelig å finne formen i dag, vanskelig å grave fram motivasjonen. Så mye å ta tak i, så mange mulige løsninger, og så liten tid. Lunta er kort og humøret er litt mer ustabilt - men vi kommer oss nok fram denne gangen også!
Min kjære var i konfirmasjon alene i dag, sammen med Bøllen og Blondinen, mens jeg satt hjemme med studiekompisene og leste til neste hakk i eksamensstokken. Veldig rart å sende dem avgårde pyntet og pene.. uten meg.. Det kjentes vemodig og jeg skulle svært gjerne vært med dem i dag. Bare lent meg tilbake og nytt søndagen, det deilige været og samvær med familien. Etter at gjengen dro, ble det en god stund alene for meg i her, men det var faktisk godt å finne roen alene og lytte til stillheten rundt meg.
Dagen ble avsluttet med en veldig hyggelig, oppklarende og god samtale med en god venninne.
søndag 25. mai 2008
lørdag 24. mai 2008
..enda en leselørdag i mai..
Lørdag 24. mai 2008
Deilig, deilig, deilig.. jeg "fikk lov" til å sove helt til jeg våknet i dag, så jeg sov til klokken åtte.. fra kl elleve til kl åtte er slettes ikke så værst da ;)
Vaskemaskinen ble startet, det ble ryddet litt og mat ble inntatt.. fikk kost og lekt litt mine gullene mine også før det bare var å sette i gang igjen... Hentet studiekompisen 10.30 og reiste til studievenninen, og sammen så var det på'n igjen med hard lesing og oppkjøring til neste eksamen på tirsdag! Egentlig så GIDDER jeg ikke nei.. kjenner det med hver fiber i kroppen at jeg er slite; stiv og støl og trøtt.
Flott er det; selv om jeg er så sliten - og de andre likeså - så klarer vi å kare oss opp igjen, finne formen og rytmen og komme i gang.. og vi fikk en god start på oppsummeringen vår i dag med en plan for de neste dagene også. Det er godt! :) Det ble ikke så mange timer som vi først hadde tenkt i dag.. men det ikke kvantitet som teller har jeg hørt - det er kvalitet. Vi er i gang og det er bra det vi har gjort i dag!
Så selv om jeg ligger her med skikkelig vondt i hodet og syns bare bittelitt synd på meg selv, så har vi faktisk fått til en del bra i dag.. ungene er blide, mannen er "myk" og jeg er rolig. Nå tror jeg at jeg med hånden på hjertet kan si at det ikke skjer noe som helst mer her i kveld; bare jeg og min kjære i sofaen sammen PCen og TVen - mer orker vi ikke....
Jeg teller ned til ferie..... ;)
Deilig, deilig, deilig.. jeg "fikk lov" til å sove helt til jeg våknet i dag, så jeg sov til klokken åtte.. fra kl elleve til kl åtte er slettes ikke så værst da ;)
Vaskemaskinen ble startet, det ble ryddet litt og mat ble inntatt.. fikk kost og lekt litt mine gullene mine også før det bare var å sette i gang igjen... Hentet studiekompisen 10.30 og reiste til studievenninen, og sammen så var det på'n igjen med hard lesing og oppkjøring til neste eksamen på tirsdag! Egentlig så GIDDER jeg ikke nei.. kjenner det med hver fiber i kroppen at jeg er slite; stiv og støl og trøtt.
Flott er det; selv om jeg er så sliten - og de andre likeså - så klarer vi å kare oss opp igjen, finne formen og rytmen og komme i gang.. og vi fikk en god start på oppsummeringen vår i dag med en plan for de neste dagene også. Det er godt! :) Det ble ikke så mange timer som vi først hadde tenkt i dag.. men det ikke kvantitet som teller har jeg hørt - det er kvalitet. Vi er i gang og det er bra det vi har gjort i dag!
Så selv om jeg ligger her med skikkelig vondt i hodet og syns bare bittelitt synd på meg selv, så har vi faktisk fått til en del bra i dag.. ungene er blide, mannen er "myk" og jeg er rolig. Nå tror jeg at jeg med hånden på hjertet kan si at det ikke skjer noe som helst mer her i kveld; bare jeg og min kjære i sofaen sammen PCen og TVen - mer orker vi ikke....
Jeg teller ned til ferie..... ;)
fredag 23. mai 2008
Eksamensfredag.
Fredag 23. mai 2008
Da var jammen meg eksamen nummer tre unnagjort også; i operativ økonomistyring.. dagene går så fort! Når er jeg er sliten, sykt sliten.. rett og slett helt pumpet og tom...
Operativ økonomistyring i dag føyde seg rett inn i rekken med merkelige eksamener.. Det var ikke helt det jeg hadde regnet med på denne heller; svært lite operativ økonomi, kalkyler og budsjetter - men veldig mye strategi, ABC-analyser, logstikk og faktisk noe markedsføring også.. Egentlig en ganske irriterende og uforståelig eksamen!! Men; jeg fikk svart på alt denne gangen også. Skrev uavbrutt i seks timer med svært lite pause - og innbiller meg at jeg også denne gangen har klart å lire av meg noe fornuftig i noen av disse oppgavene. Nå er det bare å håpe på at andre også synes oppgavene var vanskelig, at ikke alle de andre har fått svart på alle oppgavene og at gjennomsnittet blir hevet litt slik at jeg "velter" over toppen i den riktige enden av karakterskalaen.. ;)
Etter å ha virret litt rundt på skolen etter eksamen, satte jeg meg i bilen og dro og hentet mine søte små.. så sjelden jeg får brakt eller hentet for tiden.. Deilig å bare ta alt i sakte tempo, pakke sammen sekker og barn, snakke litt med personalet, roe ned.. og så hjem til min kjære. Total meltdown på sofaen med påfølgende grønnsakstilstand.. Min kjære serverte oss pizza, mens tante kom inn døra for å passe gullene.. og i seks-tiden reiste vi to gamle til "by'n" for å møtte studiekompisene for å gå på kino. Endelig kom Indiana Jones IV - og føyde seg inn i rekken av høyt usannsynlige, men veldig underholdende, eventyrfilmer. Veldig koselig avslutning på kvelden!
Da var jammen meg eksamen nummer tre unnagjort også; i operativ økonomistyring.. dagene går så fort! Når er jeg er sliten, sykt sliten.. rett og slett helt pumpet og tom...
Operativ økonomistyring i dag føyde seg rett inn i rekken med merkelige eksamener.. Det var ikke helt det jeg hadde regnet med på denne heller; svært lite operativ økonomi, kalkyler og budsjetter - men veldig mye strategi, ABC-analyser, logstikk og faktisk noe markedsføring også.. Egentlig en ganske irriterende og uforståelig eksamen!! Men; jeg fikk svart på alt denne gangen også. Skrev uavbrutt i seks timer med svært lite pause - og innbiller meg at jeg også denne gangen har klart å lire av meg noe fornuftig i noen av disse oppgavene. Nå er det bare å håpe på at andre også synes oppgavene var vanskelig, at ikke alle de andre har fått svart på alle oppgavene og at gjennomsnittet blir hevet litt slik at jeg "velter" over toppen i den riktige enden av karakterskalaen.. ;)
Etter å ha virret litt rundt på skolen etter eksamen, satte jeg meg i bilen og dro og hentet mine søte små.. så sjelden jeg får brakt eller hentet for tiden.. Deilig å bare ta alt i sakte tempo, pakke sammen sekker og barn, snakke litt med personalet, roe ned.. og så hjem til min kjære. Total meltdown på sofaen med påfølgende grønnsakstilstand.. Min kjære serverte oss pizza, mens tante kom inn døra for å passe gullene.. og i seks-tiden reiste vi to gamle til "by'n" for å møtte studiekompisene for å gå på kino. Endelig kom Indiana Jones IV - og føyde seg inn i rekken av høyt usannsynlige, men veldig underholdende, eventyrfilmer. Veldig koselig avslutning på kvelden!
torsdag 22. mai 2008
...innspurt igjen!
Torsdag 22. mai 2008
Ja, her ruller eksamene på, som perler på den berømte snoren.. om enn en noe ujevn snor som tidligere skrevet. Dagen har blitt brukt effektivt til å gjøre seriøse forsøk på å samle alle tråder, skrive ut og systematisere alt før vi skal i ilden i morgendagens eksamen i operativ økonomistyring.
Jeg startet dagen frisk og rask rett før syv, med en halvtimes rask sykkeltur alene - utrolig deilig! :) Dusjet og klar når gruppa kom. Vi jobbet bra et pat timer, tok en god lang pause, og merkelig nok ble det veldig vanskelig å komme i gang igjen. Fikk repetert og snakket en del, og var rimelig fornøyd da sistemann gikk halv fem.. Ettermiddag tenkte jeg å bruke til litt rydding før vaskedama kommer i morgen, og kanskje litt avkobling, men jeg husker faktisk ikke helt hva jeg gjorde.. piffen gikk sin vei igjen.. Jeg må jo faktisk har koblet av litt da - eller koblet ut heter det kanskje. Jeg har fått slappet godt av, sekken er pakket - jeg er klar!
"If you don't design your own life plan, chances are you'll fall into someone else's plan. And guess what they might have planned for you? Not much."
(Jim Rohn)
Ja, her ruller eksamene på, som perler på den berømte snoren.. om enn en noe ujevn snor som tidligere skrevet. Dagen har blitt brukt effektivt til å gjøre seriøse forsøk på å samle alle tråder, skrive ut og systematisere alt før vi skal i ilden i morgendagens eksamen i operativ økonomistyring.
Jeg startet dagen frisk og rask rett før syv, med en halvtimes rask sykkeltur alene - utrolig deilig! :) Dusjet og klar når gruppa kom. Vi jobbet bra et pat timer, tok en god lang pause, og merkelig nok ble det veldig vanskelig å komme i gang igjen. Fikk repetert og snakket en del, og var rimelig fornøyd da sistemann gikk halv fem.. Ettermiddag tenkte jeg å bruke til litt rydding før vaskedama kommer i morgen, og kanskje litt avkobling, men jeg husker faktisk ikke helt hva jeg gjorde.. piffen gikk sin vei igjen.. Jeg må jo faktisk har koblet av litt da - eller koblet ut heter det kanskje. Jeg har fått slappet godt av, sekken er pakket - jeg er klar!
"If you don't design your own life plan, chances are you'll fall into someone else's plan. And guess what they might have planned for you? Not much."
(Jim Rohn)
søndag 11. mai 2008
Søndag - eller??
Søndag 11. mai 2008
Ja, noen ganger er jeg litt i tvil altså.. hvilken dag det er, hvor jeg er og hvorfor.. det kan liksom føles litt som om det går litt i ett det meste av tiden.. ;)
I dag startet vi opp igjen da, med neste runde til neste eksamen.. Jobbe, jobbe, jobbe og dagen går fort. Liksom ingen forskjell på hverdager, helligdager, fridager og helger, men jeg har i hvert fall tenkt å ta meg fri på 17. mai. Jeg kjenner at jeg er sliten, og det har vært utrolig deilig å "slappe av" og koble ut et par dager nå. Gleder meg utrolig til ferie... fortsatt.. ;)
Ettermiddagen ble tilbragt i hagen, med å plante ut, rydde og ordne. Kl halv syv kom naboen over hit og vi grillet og koste oss med snacks og dessert til langt på natt.. akkurat det jeg trengte! Så utrolig deilig å lene seg tilbake og slappe av med gode venner, så utrolig deilig å kunne prate og skravle om alt og ingenting og så utrolig deilig at barna våre leker så godt sammen - ting bare funker!
Et god dag, en god kveld og en god følelse!
Ja, noen ganger er jeg litt i tvil altså.. hvilken dag det er, hvor jeg er og hvorfor.. det kan liksom føles litt som om det går litt i ett det meste av tiden.. ;)
I dag startet vi opp igjen da, med neste runde til neste eksamen.. Jobbe, jobbe, jobbe og dagen går fort. Liksom ingen forskjell på hverdager, helligdager, fridager og helger, men jeg har i hvert fall tenkt å ta meg fri på 17. mai. Jeg kjenner at jeg er sliten, og det har vært utrolig deilig å "slappe av" og koble ut et par dager nå. Gleder meg utrolig til ferie... fortsatt.. ;)
Ettermiddagen ble tilbragt i hagen, med å plante ut, rydde og ordne. Kl halv syv kom naboen over hit og vi grillet og koste oss med snacks og dessert til langt på natt.. akkurat det jeg trengte! Så utrolig deilig å lene seg tilbake og slappe av med gode venner, så utrolig deilig å kunne prate og skravle om alt og ingenting og så utrolig deilig at barna våre leker så godt sammen - ting bare funker!
Et god dag, en god kveld og en god følelse!
lørdag 10. mai 2008
Pinseaften..
Lørdag 10. mai 2008
..bare en sånn helt vanlig lørdag hjemme.. eller kanskje ikke helt vanlig da, for jeg fikk gjort mer i dag enn jeg har gjort på lenge.
Vi kom oss avgårde ganske tidlig i dag og fikk handlet både paviljong, hammock, blomster ute, mat og noe klær til ungene, en bursdagpresang og nytt sykkeltøy til meg. Dagen fløy avgårde med skravling med naboen, stell av hagen, lesing og leking - og hele familien nøt sola og det fine været.
Dagen ble avsluttet med en deilig middag hos mormor og morfar - det kunne vel ikke blitt stort bedre enn det.
..bare en sånn helt vanlig lørdag hjemme.. eller kanskje ikke helt vanlig da, for jeg fikk gjort mer i dag enn jeg har gjort på lenge.
Vi kom oss avgårde ganske tidlig i dag og fikk handlet både paviljong, hammock, blomster ute, mat og noe klær til ungene, en bursdagpresang og nytt sykkeltøy til meg. Dagen fløy avgårde med skravling med naboen, stell av hagen, lesing og leking - og hele familien nøt sola og det fine været.
Dagen ble avsluttet med en deilig middag hos mormor og morfar - det kunne vel ikke blitt stort bedre enn det.
fredag 9. mai 2008
"Dagen derpå"
Fredag 9. mai 2008
Uansett hvor greit jeg syns det gikk i går, så er det ikke til å komme uten om at jeg er sliten i dag. Hodet er tungt, det samme er øyene og kroppen, hjernen lider av overload, lunta er kort og halsen "tykk". Det er vel kanskje ikke uten grunn at man (eller i hvert fall jeg) bør hvile dagen etter en eksamen..
Jeg klarte ikke en gang å oppføre meg "normalt" på skolen i dag, jeg ble bare sittende og tenke.. sture og fundere på ting jeg burde la ligge. Jeg hater det.. virkelig hater det! Jeg misliker denne følelsen av å omgås folk på en falsk måte, late som om.
Tankene spinner videre på dette, konstuerer nye problemer inne i hodet mitt.. Jeg kjører meg fast i "venneproblemet" mitt igjen.. hvordan jeg unngår dem.. Ikke ser hverandre i øynene, ikke hilse, ikke prate, ikke tilbringe tid sammen - bare unngå hverandre på best mulig måte.. Det finnes jo ikke naturlig når man tidligere delte alt mulig, og nå ikke snakker med hverandre i det hele tatt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal bryte isen, hvordan jeg skal fikse dette.. vet ikke om jeg i det hele tatt skal eller kan fikse det? Jeg har som regel vært så opptatt av at alle skal like hverandre og at ingen skal være uvenner.. og jeg har en sterk følelse av at jeg før ofte bukket, nikket og skrapet for å glatte over, få ro i rekkene og unngå disse ubehagelige situasjonene.
Nå vet jeg ikke helt hva jeg vil; eller jeg vet vel egentlig at jeg ikke har lyst til å "skrape" på noen som helst måte lenger. Jeg har faktisk ikke lyst til, eller ser grunnen til, at jeg skal si unnskyld og ta det første skrittet. Det er trist å miste det man trodde var gode venner/venninner, trist at man skal miste det man oppfattet som en god støtte - alt pga små misforståelser og stolhet, fordi man er stolt og steil. Samtidig kjenner jeg veldig på at jeg ikke er interessert i, eller har lyst til, å tråkke opp gamle stier igjen.. livet må gå videre.
Jo, jeg er nok litt over middels sliten igjen i dag.. siden jeg spinner avgårde på alt dette "tullet" igjen.
Jeg dro tidlig hjem fra skolen i dag, slappet av hjemme og tok en god lunsj på senteret sammen med min kjære.. handlet litt og hentet ungene sammen. En ny, rolig ettermiddag hjem i deilig solskinn.. roe den helt ned.....
torsdag 8. mai 2008
Eksamensdag igjen!
Torsdag 8. mai 2008
Da er vi i gang igjen; den første av fire eksamener som perler på en (litt ujevn) snor før etterlengtet sommerferie begynner 6. juni!
Jeg slutter ikke å undre meg.. undre meg over at tiden går så rasende fort, og at jeg om fire uker allerede er ferdig med mitt andre på høyskole. Mitt andre år.. Ikke bare er det kun ett år igjen til jeg er ferdig med bacheloren, men JEG har da faktisk fullført tre på høyskole. *sjokk*
Jeg tror Logistikk eksamen i dag gikk greit. I grunn litt vanskelig å si; det ble en sånn oppgave som enten fikk veldig bra eller ikke i det hele tatt. Det er på forhånd veldig vanskelig å si hva sensor forventer seg, om jeg har svart greit eller om de ønsket seg enda konkrete svar, om jeg fikk med for mye svada.. og om jeg i det hele tatt klarte å svare på spørsmålene. Ja ja - i dag føler jeg faktisk ikke at det er så nøye. Jeg er ferdig med den, det er overstått, og det er det viktigste akkurat nå! Jeg føler meg lettet.
Ettermiddagen tilbrakte jeg på "stranda" inne i byen sammen med et par gode studiekompiser, et teppe og en Ice; perfekt avslutning på dagen. Gikk i rolig tempo hjem fra byen, bare nøt solen og alle lydene av sommer i et helt fantastisk vær. Der var ingen hjemme da jeg kom tilbake, så jeg satte meg ned med ferdig middag og is. Jeg nøt stillheten og roen, slappet virkelig av - og det var godt! Jeg fortjente det. :)
For første gang på en god stund føler jeg meg ikke totalt utslitt etter en eksamen; sliten, men i live.
Da er vi i gang igjen; den første av fire eksamener som perler på en (litt ujevn) snor før etterlengtet sommerferie begynner 6. juni!
Jeg slutter ikke å undre meg.. undre meg over at tiden går så rasende fort, og at jeg om fire uker allerede er ferdig med mitt andre på høyskole. Mitt andre år.. Ikke bare er det kun ett år igjen til jeg er ferdig med bacheloren, men JEG har da faktisk fullført tre på høyskole. *sjokk*
Jeg tror Logistikk eksamen i dag gikk greit. I grunn litt vanskelig å si; det ble en sånn oppgave som enten fikk veldig bra eller ikke i det hele tatt. Det er på forhånd veldig vanskelig å si hva sensor forventer seg, om jeg har svart greit eller om de ønsket seg enda konkrete svar, om jeg fikk med for mye svada.. og om jeg i det hele tatt klarte å svare på spørsmålene. Ja ja - i dag føler jeg faktisk ikke at det er så nøye. Jeg er ferdig med den, det er overstått, og det er det viktigste akkurat nå! Jeg føler meg lettet.
Ettermiddagen tilbrakte jeg på "stranda" inne i byen sammen med et par gode studiekompiser, et teppe og en Ice; perfekt avslutning på dagen. Gikk i rolig tempo hjem fra byen, bare nøt solen og alle lydene av sommer i et helt fantastisk vær. Der var ingen hjemme da jeg kom tilbake, så jeg satte meg ned med ferdig middag og is. Jeg nøt stillheten og roen, slappet virkelig av - og det var godt! Jeg fortjente det. :)
For første gang på en god stund føler jeg meg ikke totalt utslitt etter en eksamen; sliten, men i live.
lørdag 3. mai 2008
..en av de gode dagene, en av de med stjerne i boka..
Været var fantastisk, ungene var snille, mannen var med på alt - rett og slett bare en god dag! Vi var på biblioteket nesten da det åpnet, så på Albert Åbergs utstillingen og lånte bøker. Etterpå gikk vi til sentrum, spiste på Jonas B og ungene fikk kjøre lilleputt-toget. Veteranbilklubben var på plass i solen også, mye gammelt og kult å se på. Tanket opp med litt lørdagsgodt og gikk tilbake til Papirbredden. Far og ungene gikk inn på biblioteket igjen, mens mor forsvant oppover i etasjene med studiekamerater for å lese til eksamen. Litt over fem kom min kjære og Bøllen og hentet meg - hjem til nydelig grillmiddag; svinindrefilet, råstekte poteter og stekte grønnsaker, med hvitvin..
This is - as good as it gets!
Tenk deg!
Tenk deg å bare ligge og sløve i hengekøya
når sola steiker og det bare er å gå to
meter ned til vannet hvis du føler for å
slenge deg uti det nesten perfekte bade-
vannet for en glovarm dag.
Tenk deg å bare ligge å se rett opp på
den blå himmelen, som er omkranset av
digre furutrær som kaster perfekte skygger
slik at en ikke blir blendet av den sterke
sola, en hvit lysende flekk som beveger seg
på himmelen.
Tenk deg å bare ligge å se opp på fuglene
som flyr rundt omkring mellom trærne
og synger sin evige glade sang til sommeren.
Tenk deg å bare ligge og se på ender som
jager småfisk i det grunne vannet nær land.
Tenk deg å bare ligge og se på det store
vannet med småøyer og skjær som stikker
opp slik at de små skvulpene som så vidt
kan kalles bølger, skal ha noe å leke seg
imellom.
Tenk deg å bare ligge og høre på alle lydene
fra fuglene og fra motorbåtene som kjører
forbi.
Tenk deg å bare ligge og vente på at
skumringen skal komme slik at en kan dra
ut på fisketur og nesten vite at en får fisk.
Tenk deg å bare sitte i båten og vente på
at duppen skal forsvinne under overflata.
Tenk deg å kjenne rykket når fisken biter
på sluken og den fantastiske dirringa i
stanga og snøret når du drar opp en fisk.
Tenk deg å bare ligge og vente og se opp
I luften og høre på lydene rundt omkring.
Tenk deg det.
Det kunne jeg tenke meg.
(fikk dette på mail av ei søt venninne - måtte bare legge det ut! Takk!)
når sola steiker og det bare er å gå to
meter ned til vannet hvis du føler for å
slenge deg uti det nesten perfekte bade-
vannet for en glovarm dag.
Tenk deg å bare ligge å se rett opp på
den blå himmelen, som er omkranset av
digre furutrær som kaster perfekte skygger
slik at en ikke blir blendet av den sterke
sola, en hvit lysende flekk som beveger seg
på himmelen.
Tenk deg å bare ligge å se opp på fuglene
som flyr rundt omkring mellom trærne
og synger sin evige glade sang til sommeren.
Tenk deg å bare ligge og se på ender som
jager småfisk i det grunne vannet nær land.
Tenk deg å bare ligge og se på det store
vannet med småøyer og skjær som stikker
opp slik at de små skvulpene som så vidt
kan kalles bølger, skal ha noe å leke seg
imellom.
Tenk deg å bare ligge og høre på alle lydene
fra fuglene og fra motorbåtene som kjører
forbi.
Tenk deg å bare ligge og vente på at
skumringen skal komme slik at en kan dra
ut på fisketur og nesten vite at en får fisk.
Tenk deg å bare sitte i båten og vente på
at duppen skal forsvinne under overflata.
Tenk deg å kjenne rykket når fisken biter
på sluken og den fantastiske dirringa i
stanga og snøret når du drar opp en fisk.
Tenk deg å bare ligge og vente og se opp
I luften og høre på lydene rundt omkring.
Tenk deg det.
Det kunne jeg tenke meg.
(fikk dette på mail av ei søt venninne - måtte bare legge det ut! Takk!)
torsdag 1. mai 2008
Kom Mai du skjønne.. og våte!
Torsdag 1. mai 2008
Jepp - det har regnet i dag! Lille familien har stort sett holdet seg inne; bare Blondinen og overnattingsgjesten har vært ute, ute i regnet og lekt.. Vi har spilt spill og sett på film, og mammaen har fått lest et par kapitler til med logistikk... og så har jeg faktisk vært ute og syklet i regnet i kveld. Følte for å komme meg ut, ut i frisk luft. I stedet for å bare tenke på det, som jeg pleier, dro jeg på meg regntøyet og spurtet en liten runde på syklen! Utrolig deilig!!
En er en,
og to er to,
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vått,
deilig og rått!
En er en,
og to er to,
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
(Sigbjørn Obstfelder)
onsdag 30. april 2008
Siste dag i april..
Onsdag 30. april 2008
Shit - en uke igjen til eksamen nummer to - og jeg er ikke klar.. og jeg mangler en STOR porsjon arbeidslyst og energi.. og jeg vil ha sol - lei regn og skyer..
I dag har det vært metode, metode, metode.. og etter jeg kom hjem så har det vært.. øhm.. TOMT! ;) Spiste middag, leste avisa, surfet på nettet, hentet jentene på ridning, hentet ei venninne som ligger over hos Blondinen, kjørte ei annen hjem, tilbake på sofaen med PCen i fanget, surfet mer, så på Frustrerte Fruer - og la meg! Jeg får assosiasjoner til en oppvridd kjøkkenklut! :) Futten er vekk.
Jeg vet det.. vet at jeg plasserer energien min så utrolig feil.. at jeg tenker alt for mye på de feile tingene, at jeg ikke prioriterer riktig, at jeg gruer meg for ting som sikkert ikke er noe problem eller kommer til å skje, at jeg vektlegger de feile tingene, at jeg glemmer hva og hvem som er viktig for meg. Jeg leter videre etter den berømte bryteren.. den som jeg kan skru av tenkemaskinen med!
Shit - en uke igjen til eksamen nummer to - og jeg er ikke klar.. og jeg mangler en STOR porsjon arbeidslyst og energi.. og jeg vil ha sol - lei regn og skyer..
I dag har det vært metode, metode, metode.. og etter jeg kom hjem så har det vært.. øhm.. TOMT! ;) Spiste middag, leste avisa, surfet på nettet, hentet jentene på ridning, hentet ei venninne som ligger over hos Blondinen, kjørte ei annen hjem, tilbake på sofaen med PCen i fanget, surfet mer, så på Frustrerte Fruer - og la meg! Jeg får assosiasjoner til en oppvridd kjøkkenklut! :) Futten er vekk.
Jeg vet det.. vet at jeg plasserer energien min så utrolig feil.. at jeg tenker alt for mye på de feile tingene, at jeg ikke prioriterer riktig, at jeg gruer meg for ting som sikkert ikke er noe problem eller kommer til å skje, at jeg vektlegger de feile tingene, at jeg glemmer hva og hvem som er viktig for meg. Jeg leter videre etter den berømte bryteren.. den som jeg kan skru av tenkemaskinen med!
tirsdag 29. april 2008
Jeg lukter sommer...
Tirsdag 29. april 2008
Det er varmt ute, varmt og lummert.. Åh som jeg gleder meg til sommerferie, varme, sol og fri! Pauser på terrassen i sjette, og det er varmere ute enn inne - nesten 20 grader - utrolig!
Fikk gjort en innsats på logistikken i dag, føles litt tregt å komme i gang på morran fortsatt. Jobbet til tre med en "haug" med folk, hentet unger, spiste middag, forberedte intervjuer og hadde tre kandidater på intervju i barnehagen på kvelden. Spennende! Jeg er trøtt og sliten, sliter med å følge med.. Jeg tenker.. og syns det er deilig å jobbe litt, så glemmer jeg alt det som surrer rundt inne i hodet mitt, alt rotet.
Jeg prøver, prøver så godt jeg bare kan. Sakte men sikkert finner jeg styrken til å akseptere og godta.. Jeg skjønner at jeg har en "jobb" å gjøre fortsatt - og jeg skjønner at det er mye mer å jobbe med - en jobb å gjøre for at jeg og min lille familie skal kunne få den livskvaliteten vi ønsker oss og fortjener. Det er godt å kunne sette ord på sorger, redsler og utrygghet, godt å skrive det av seg. Legge ting her, og finne giv og energi til å gå videre. Jeg ser at jeg har oppnådd mye av det jeg har drømt om.. jeg ser at jeg er på vei til å lære meg å sette mine behov først, å prioritere for meg og mine, identifisere hva som skal til og hva som gjøres - for min egen del!
Det er varmt ute, varmt og lummert.. Åh som jeg gleder meg til sommerferie, varme, sol og fri! Pauser på terrassen i sjette, og det er varmere ute enn inne - nesten 20 grader - utrolig!
Fikk gjort en innsats på logistikken i dag, føles litt tregt å komme i gang på morran fortsatt. Jobbet til tre med en "haug" med folk, hentet unger, spiste middag, forberedte intervjuer og hadde tre kandidater på intervju i barnehagen på kvelden. Spennende! Jeg er trøtt og sliten, sliter med å følge med.. Jeg tenker.. og syns det er deilig å jobbe litt, så glemmer jeg alt det som surrer rundt inne i hodet mitt, alt rotet.
Jeg prøver, prøver så godt jeg bare kan. Sakte men sikkert finner jeg styrken til å akseptere og godta.. Jeg skjønner at jeg har en "jobb" å gjøre fortsatt - og jeg skjønner at det er mye mer å jobbe med - en jobb å gjøre for at jeg og min lille familie skal kunne få den livskvaliteten vi ønsker oss og fortjener. Det er godt å kunne sette ord på sorger, redsler og utrygghet, godt å skrive det av seg. Legge ting her, og finne giv og energi til å gå videre. Jeg ser at jeg har oppnådd mye av det jeg har drømt om.. jeg ser at jeg er på vei til å lære meg å sette mine behov først, å prioritere for meg og mine, identifisere hva som skal til og hva som gjøres - for min egen del!
mandag 28. april 2008
Fortsatt tankefull..
Mandag 28. april 2008
..hmm ja.. Tror jeg trygt kan si at tankevirksomheten min er litt over middels aktiv for tiden.. mye å ta stilling til; både med meg selv, ting her hjemme, Blondinen og Bøllen, spesialisering og skolen, helsa mi og medisiner, styrearbeidet og venner.. Lenge siden jeg har tenkt så mye i dypden, på så mange ting.. kanskje bare fordi jeg snart skal ha eksamen og stressnivået øker.. vanskelig å konsentrere seg!
Det har vært en ny hektisk dag med eksamensoppgaver, forelesning, mer lesing, forberedelser til styremøte, papirarbeid og et litt for langt styremøte; det første etter generalforsamlingen og første gang i min tid i styret hvor vi har vært fulltallige. Jeg tror virkelig dette går rette vei nå!
I dag, for akkurat 28 år siden, fikk jeg lillebror nummer to forresten.. Han skulle være en HUN - jeg ønsket meg så innmari en lillesøster - men det var han ikke altså.. Ikke ble han spesielt fornøyd når jeg dresset ham opp i kjoler heller, selv om han fant seg i mye. ;) Tiden går så altfor fort, til og med bittelille bror har blitt voksen..
..hmm ja.. Tror jeg trygt kan si at tankevirksomheten min er litt over middels aktiv for tiden.. mye å ta stilling til; både med meg selv, ting her hjemme, Blondinen og Bøllen, spesialisering og skolen, helsa mi og medisiner, styrearbeidet og venner.. Lenge siden jeg har tenkt så mye i dypden, på så mange ting.. kanskje bare fordi jeg snart skal ha eksamen og stressnivået øker.. vanskelig å konsentrere seg!
Det har vært en ny hektisk dag med eksamensoppgaver, forelesning, mer lesing, forberedelser til styremøte, papirarbeid og et litt for langt styremøte; det første etter generalforsamlingen og første gang i min tid i styret hvor vi har vært fulltallige. Jeg tror virkelig dette går rette vei nå!
I dag, for akkurat 28 år siden, fikk jeg lillebror nummer to forresten.. Han skulle være en HUN - jeg ønsket meg så innmari en lillesøster - men det var han ikke altså.. Ikke ble han spesielt fornøyd når jeg dresset ham opp i kjoler heller, selv om han fant seg i mye. ;) Tiden går så altfor fort, til og med bittelille bror har blitt voksen..
søndag 27. april 2008
Venner!
Søndag 27. april 2008
Venner ja!
Noe av det mest fantastiske man kan ha! Alle trenger vi dem i en eller annen form, de som er der gjennom tykt og tynt gjennom livet, de som ikke er familie eller kjæreste; de som gir deg en skulder å gråte på, som lytter til sorger og gleder, som støtter deg når du trenger det, som gir deg gode råd (både de du vil ha og de du ikke vil ha), som gir deg et spark når du trenger det, de du kan gå en tur med, feste med, reise med, nyte en kaffekopp en sen kveld med, de du kan male huset sammen med, de du kan nyte et glass vin med alene på hytta, de som du kan bytte barnepass med.. og de som du ikke må se eller snakke med hver dag - fordi du vet at de er der uansett og vennskapet består!
Venner ja..
Venner har alltid vært et særdeles vanskelig og omtålelig emne for meg – som til tider krever altfor mye energi og tankevirksomhet av meg! Det er et emne som opptar meg, og det har det vel egentlig gjort hele mitt liv. Det er så mye jeg ikke forstår...
Helt fra jeg var ganske liten, drømte jeg om en aller, aller beste venninne (eller venn) - som sikkert de aller fleste andre små jenter gjorde. Jeg husker at jeg hadde en god barndomsvenninne, vi var mye sammen. En serie uheldige hendelser gjorde at jeg levde litt på siden av klassen, som klassens utskudd - eller rettere sagt; klassens utnevnte mobbeoffer. Jeg hadde veldig vanskelig for å dele henne med andre, og følelsen av ikke å være god nok eller passe inn var alltid der, men det gikk.
Etter at familien "dro opp roten" og flyttet til et annet land, ble naturlig nok det vennskapet gjenstand for en mer eller mindre brå stopp. Jeg drømte en ny start, men som kjent så flytter nissen dessverre som regel alltid med på lasset - så også for meg. Det er et eller annet med at når man nok ganger har blitt fortalt at man er slik eller slik, så tror man til slutt at det er sånn. Det ble slik at jeg fant meg venner som var "svakere" enn meg; slik kunne jeg hevde meg selv litt og skrekken for å bli såret eller skyvd vekk ble mindre.. de var ofte "avhengig" av meg i en eller annen form, jeg følte meg viktig og noen "trengte" meg. Jeg trakk meg vel mer eller mindre vekk fra andre og livet ble styrt av å sammenligne en selv med andre, av å strekke seg etter umulige mål og drømmer. Jeg vet ikke når eller hvordan det skjedde - men til slutt var det angsten som begrenset meg og sinnet som drev meg fram - jeg skjønte ikke meg selv, og det gjorde vel neppe noen andre heller. Så mange år med å leve på utsiden av alle andre, av aldri å passe inn, av å være syndebukk og mobbeoffer... jeg var ikke lenger i stand til å stole på andre, ha tillit til eller la noen slippe inn under huden. Jeg ville jo allikevel bli skuffet og såret.. Livredd for å gi fra meg kontrollen, for å bli glad i noen, for å vise meg sårbar..
..og så skjedde det noe rart; min kjære poppet inn i livet mitt.. Plutselig hadde jeg noe å slåss for, noe viktig, noe som betydde noe og som var så mye verdt at jeg ikke kunne miste det. Jeg var nødt til å krype ut av skallet mitt, se angsten i øyene og temme sinnet. Det var en lang og turbulent reise, som nok ikke er over enda. Den kostet meg (oss) mange tårer, tanker, følelser, timer.. og venner. Min kjæres vennegjeng, bestående av pen blanding forskjellige mennesker fra mange steder i vårt langstrakte land, taklet ikke mitt svigende humør; mine høye topper og dype daler, min energi, fantasi og driv. Nok en gang fikk jeg bevist at jeg ikke kunne stole på noen, dele av meg selv, gi av meg selv, har tillit til andre - jeg ble jo bare såret uansett! Vi brøyt ut; stablet oss på bena "alene", lagde vårt eget liv. Jeg slåss med alt jeg hadde for å komme meg opp, for å stole på andre, ha tillit til mennesker, gi slipp på kontrollen, for å like meg selv og tro på at jeg var god nok.. for å tro på at andre likte meg for meg, akkurat sånn som jeg var.. verken mer eller mindre. Herregud det var vanskelig! Vanskelig å finne venner i halvvoksen alder, å dele av seg uten å dele alt, har tro på at ting skulle ordne seg, finne veien og få innpass nye steder. Nordmenn generelt er ikke verdens mest åpne folk. Jeg følte (og føler) meg til tider så usannsynlig alene.. så alene mellom mange mennesker.. Jeg har blitt kjent med så utrolig mye folk - men det å kjenne mange mennesker er langt fra det samme som å finne noen få gode venner å slippe inn på seg, slippe under huden, og som slipper deg inn i deres hjerte og husrom. ..og slik at det vært hele mitt liv - venner har kommet og gått, og svært få gode venner har blitt.. Noen sterke, spesielle mennesker har blitt, har stått ut løpet med meg, og det er jeg uendelig takknemlig for!
Venner ja..
Jeg drømmer fortsatt jeg.. Drømmer om denne bestevenninnen/vennen.. Denne personen som er "min" aller bestevenn, som jeg vet vil og kan følge meg gjennom alt, som tåler meg, som gir meg positiv energi, som jeg kan gi noe fint tilbake til, hvor jeg ikke føler at jeg i en konkurranse om å være best, hvor jeg ikke alltid må stille som nummer to, tre eller fire.. hvor jeg virkelig tør å åpne meg og være meg selv.. som ikke stiller andre krav en at jeg er meg.. hvor jeg slipper å være redd for å bli dumpet eller sjalu fordi noen andre er mer betydningsfulle..
Jeg drømmer fortsatt ja.. Drømmer om gode venner for oss, venner med barn på vår alder, venner å spise lunsj med, venner å gå på badet sammen med, venner å reise på ferie sammen med, venner som bare er der.. som vet alt om å ha dårlig tid, ha det travelt, om barn med mye vilje og humør, om lite søvn og mangel på energi, venner som ikke stiller krav om at man skal være perfekt.. venner som virkelig kan dele livet vårt med..
Jeg drømmer.. og midt i drømmen tok jeg meg et liten titt ut av tåken.. og jeg oppdaget noe.. Jeg har riktignok ingen virkelige barndomsvenner, men jeg har faktisk fått meg noen gode venner opp gjennom årene.. Ikke bare det, men det finnes jo så mange fantastiske nye mennesker ute i den store verden. Mennesker som jeg glemte å "se" fordi jeg har vært så opptatt med å sørge over spilt melk, over gamle sorger. Mennesker som gir meg glede og energi, som deler livet sitt med meg. Mennesker som ser meg som jeg er nå, som har lyst å være sammen med akkurat meg - for meg, som jeg kan være ærlige mot og som godtar mine valg!
Venner!
Venner ja!
Noe av det mest fantastiske man kan ha! Alle trenger vi dem i en eller annen form, de som er der gjennom tykt og tynt gjennom livet, de som ikke er familie eller kjæreste; de som gir deg en skulder å gråte på, som lytter til sorger og gleder, som støtter deg når du trenger det, som gir deg gode råd (både de du vil ha og de du ikke vil ha), som gir deg et spark når du trenger det, de du kan gå en tur med, feste med, reise med, nyte en kaffekopp en sen kveld med, de du kan male huset sammen med, de du kan nyte et glass vin med alene på hytta, de som du kan bytte barnepass med.. og de som du ikke må se eller snakke med hver dag - fordi du vet at de er der uansett og vennskapet består!
Venner ja..
Venner har alltid vært et særdeles vanskelig og omtålelig emne for meg – som til tider krever altfor mye energi og tankevirksomhet av meg! Det er et emne som opptar meg, og det har det vel egentlig gjort hele mitt liv. Det er så mye jeg ikke forstår...
Helt fra jeg var ganske liten, drømte jeg om en aller, aller beste venninne (eller venn) - som sikkert de aller fleste andre små jenter gjorde. Jeg husker at jeg hadde en god barndomsvenninne, vi var mye sammen. En serie uheldige hendelser gjorde at jeg levde litt på siden av klassen, som klassens utskudd - eller rettere sagt; klassens utnevnte mobbeoffer. Jeg hadde veldig vanskelig for å dele henne med andre, og følelsen av ikke å være god nok eller passe inn var alltid der, men det gikk.
Etter at familien "dro opp roten" og flyttet til et annet land, ble naturlig nok det vennskapet gjenstand for en mer eller mindre brå stopp. Jeg drømte en ny start, men som kjent så flytter nissen dessverre som regel alltid med på lasset - så også for meg. Det er et eller annet med at når man nok ganger har blitt fortalt at man er slik eller slik, så tror man til slutt at det er sånn. Det ble slik at jeg fant meg venner som var "svakere" enn meg; slik kunne jeg hevde meg selv litt og skrekken for å bli såret eller skyvd vekk ble mindre.. de var ofte "avhengig" av meg i en eller annen form, jeg følte meg viktig og noen "trengte" meg. Jeg trakk meg vel mer eller mindre vekk fra andre og livet ble styrt av å sammenligne en selv med andre, av å strekke seg etter umulige mål og drømmer. Jeg vet ikke når eller hvordan det skjedde - men til slutt var det angsten som begrenset meg og sinnet som drev meg fram - jeg skjønte ikke meg selv, og det gjorde vel neppe noen andre heller. Så mange år med å leve på utsiden av alle andre, av aldri å passe inn, av å være syndebukk og mobbeoffer... jeg var ikke lenger i stand til å stole på andre, ha tillit til eller la noen slippe inn under huden. Jeg ville jo allikevel bli skuffet og såret.. Livredd for å gi fra meg kontrollen, for å bli glad i noen, for å vise meg sårbar..
..og så skjedde det noe rart; min kjære poppet inn i livet mitt.. Plutselig hadde jeg noe å slåss for, noe viktig, noe som betydde noe og som var så mye verdt at jeg ikke kunne miste det. Jeg var nødt til å krype ut av skallet mitt, se angsten i øyene og temme sinnet. Det var en lang og turbulent reise, som nok ikke er over enda. Den kostet meg (oss) mange tårer, tanker, følelser, timer.. og venner. Min kjæres vennegjeng, bestående av pen blanding forskjellige mennesker fra mange steder i vårt langstrakte land, taklet ikke mitt svigende humør; mine høye topper og dype daler, min energi, fantasi og driv. Nok en gang fikk jeg bevist at jeg ikke kunne stole på noen, dele av meg selv, gi av meg selv, har tillit til andre - jeg ble jo bare såret uansett! Vi brøyt ut; stablet oss på bena "alene", lagde vårt eget liv. Jeg slåss med alt jeg hadde for å komme meg opp, for å stole på andre, ha tillit til mennesker, gi slipp på kontrollen, for å like meg selv og tro på at jeg var god nok.. for å tro på at andre likte meg for meg, akkurat sånn som jeg var.. verken mer eller mindre. Herregud det var vanskelig! Vanskelig å finne venner i halvvoksen alder, å dele av seg uten å dele alt, har tro på at ting skulle ordne seg, finne veien og få innpass nye steder. Nordmenn generelt er ikke verdens mest åpne folk. Jeg følte (og føler) meg til tider så usannsynlig alene.. så alene mellom mange mennesker.. Jeg har blitt kjent med så utrolig mye folk - men det å kjenne mange mennesker er langt fra det samme som å finne noen få gode venner å slippe inn på seg, slippe under huden, og som slipper deg inn i deres hjerte og husrom. ..og slik at det vært hele mitt liv - venner har kommet og gått, og svært få gode venner har blitt.. Noen sterke, spesielle mennesker har blitt, har stått ut løpet med meg, og det er jeg uendelig takknemlig for!
Venner ja..
Jeg drømmer fortsatt jeg.. Drømmer om denne bestevenninnen/vennen.. Denne personen som er "min" aller bestevenn, som jeg vet vil og kan følge meg gjennom alt, som tåler meg, som gir meg positiv energi, som jeg kan gi noe fint tilbake til, hvor jeg ikke føler at jeg i en konkurranse om å være best, hvor jeg ikke alltid må stille som nummer to, tre eller fire.. hvor jeg virkelig tør å åpne meg og være meg selv.. som ikke stiller andre krav en at jeg er meg.. hvor jeg slipper å være redd for å bli dumpet eller sjalu fordi noen andre er mer betydningsfulle..
Jeg drømmer fortsatt ja.. Drømmer om gode venner for oss, venner med barn på vår alder, venner å spise lunsj med, venner å gå på badet sammen med, venner å reise på ferie sammen med, venner som bare er der.. som vet alt om å ha dårlig tid, ha det travelt, om barn med mye vilje og humør, om lite søvn og mangel på energi, venner som ikke stiller krav om at man skal være perfekt.. venner som virkelig kan dele livet vårt med..
Jeg drømmer.. og midt i drømmen tok jeg meg et liten titt ut av tåken.. og jeg oppdaget noe.. Jeg har riktignok ingen virkelige barndomsvenner, men jeg har faktisk fått meg noen gode venner opp gjennom årene.. Ikke bare det, men det finnes jo så mange fantastiske nye mennesker ute i den store verden. Mennesker som jeg glemte å "se" fordi jeg har vært så opptatt med å sørge over spilt melk, over gamle sorger. Mennesker som gir meg glede og energi, som deler livet sitt med meg. Mennesker som ser meg som jeg er nå, som har lyst å være sammen med akkurat meg - for meg, som jeg kan være ærlige mot og som godtar mine valg!
Venner!
- Du liker ikke alle og alle liker ikke deg- og det er greit.
- Du har dårlig tid og det har alle andre også - og det er greit.
- Livet er ikke en konkurranse om å være mest populær og kjenne flest mennesker, ha flest "venner".
- Alle har rett til å velge og prioritere de menneskene som godtar dem uten å stille krav de ikke kan innfri.
- Alle har rett til å velge og prioritere mennesker som gir en noe tilbake, som løfter en opp.
- Venner stiller ikke kompromisser til vennskapet.
- Venner stiller opp ubetingelsesløst.
- Venner trykker deg ikke ned og stiller deg til rette for alle dine feil.
- Venner gleder seg over dine seierer og støtter deg videre til flere.
- Venner er glad i deg sånn som du er - verken mer eller mindre!
lørdag 26. april 2008
Hva er ærlighet?
Lørdag 26. april 2008
Dette ble en sånn usedvanlig sløv dag - jeg plages av apati, regn, hodepine, trøtthet og generell slapphet - hip hurra for optimismen!
Jeg tenker mye for tiden og i dag spesielt på dette med å være ærlig; ærlig over for seg selv og over for andre.. for ærlig? Ordboken forteller meg at det å være ærlig er å være sannferdig, oppriktig og rettskaffen. Jeg lurer på hvorfor det er så vanskelig å være ærlig?
Jeg har alltid trodd at jeg er en ærlig og oppriktig person. En som tør å si ting som de er, som ikke går av veien for en diskusjon eller krangel, eller for å dele ut kritikk og ros.. Jeg var nok også sånn da jeg var mye yngre; sa akkurat hva jeg mente når det passet meg. Jeg vet at jeg i mange år har vært så utrolig redd for å si meningen min, for å si noe feil, for å tråkke noen på tær'ne, for ikke å bli likt. I lang tid trodde jeg at ærlighet dreide seg om å ikke fortelle usannheter, om alltid å svare direkte på alle spørsmål, om å ikke ha noen hemmeligheter. Det resulterte i at jeg delte altfor mye med altfor mange, fortalte villig vekk og delte mine meninger med alle (de som ville ha dem og de som ikke ville..). Jeg så ikke at det å gi av seg selv ikke var det samme som å fortelle alt om meg selv. Jeg ville så gjerne bli likt, være interessant, gjøre en forskjell. Jeg åpnet for alt, la meg selv naken og ubeskyttet og åpen for hug.
I kjølevannet av for mange slike hug, trakk jeg meg helt over i den andre leiren. Stengte igjen, lukket døren og dro skanset foran. Bygde opp barrierer og beskyttet meg selv. Sluttet å si meningen min, unngikk spørsmål og konfrontasjoner, tok lange omveier rundt grøten når jeg fikk muligheten. Jeg mistet av syne hvem jeg var, hva jeg ville, fant meg i å bli "dyttet" rundt. Orket ikke.. resignerte..
I lengden fungerte det utrolig dårlig; jeg - ja JEG ja - ble kvalt der inne. Jeg levde ikke, utrygheten ble bare større og større, mine meninger og følelser måtte ut. Det viste seg å være vanskelig å bryte ut av et slikt selvpålagd fengsel igjen, vanskelig å finne en måte å sette ord på ting igjen, velge de "riktige" ordene og tingene å snakke om.. og stå for sine egne meninger. Jeg innbiller meg at jeg har kommet godt på vei, bryter ned litt og litt. Øver meg på å dele ting, uten å dele alt. Stå for mine meninger, argumentere for dem. Være tøff nok til å stå i mot, og innrømme at jeg tar feil når jeg gjør det. Tørre å stå i mot; kanskje til og med ta en diskusjon og være uenig.
Hmm.. jo noe har nok blitt bedre, jeg er på vei.. men det er IKKE bra nok.. uten å definere hva bra nok er. Jeg er ser jo nå at jeg forsatt er en ekspert på å gå rundt grøten, unngå ubehagelige samtaler, krangling og diskusjoner.. Liker fortsatt ikke å såre noen, er fortsatt redd for å ikke gjøre alle til lags, for å skape tumulter. Jeg jatter, jeg trekker meg unna og feiger ut.. orker ikke å ta kampen.. Jeg er faktisk ikke så rett fram, tøff og ærlig som jeg trodde.. Nedtur!
Jeg krangler kun her hjemme hvor jeg er trygg på at ingen går fra meg..
Jeg er ærlig mot meg selv når jeg blir konfrontert med ting, men kanskje ikke hele tiden..
Jeg er ærlig mot andre så lenge det ikke lager ubehageligheter eller skaper for sprekker i fasaden min..
Mål for 2008:
Mitt mål er å si fra hva jeg vil; både over meg selv, hjemme og ute.
Sette ord på hva jeg virkelig, hva jeg ønsker, hva jeg har lyst til.
Slutte å si ting bare for behage andre og slippe diskusjoner.
Slutte å være så redd for å sette mine egne behov først.
Slutte å bekymre meg for at andre misliker mine valg, at ikke alle liker meg.
Dette ble en sånn usedvanlig sløv dag - jeg plages av apati, regn, hodepine, trøtthet og generell slapphet - hip hurra for optimismen!
Jeg tenker mye for tiden og i dag spesielt på dette med å være ærlig; ærlig over for seg selv og over for andre.. for ærlig? Ordboken forteller meg at det å være ærlig er å være sannferdig, oppriktig og rettskaffen. Jeg lurer på hvorfor det er så vanskelig å være ærlig?
Jeg har alltid trodd at jeg er en ærlig og oppriktig person. En som tør å si ting som de er, som ikke går av veien for en diskusjon eller krangel, eller for å dele ut kritikk og ros.. Jeg var nok også sånn da jeg var mye yngre; sa akkurat hva jeg mente når det passet meg. Jeg vet at jeg i mange år har vært så utrolig redd for å si meningen min, for å si noe feil, for å tråkke noen på tær'ne, for ikke å bli likt. I lang tid trodde jeg at ærlighet dreide seg om å ikke fortelle usannheter, om alltid å svare direkte på alle spørsmål, om å ikke ha noen hemmeligheter. Det resulterte i at jeg delte altfor mye med altfor mange, fortalte villig vekk og delte mine meninger med alle (de som ville ha dem og de som ikke ville..). Jeg så ikke at det å gi av seg selv ikke var det samme som å fortelle alt om meg selv. Jeg ville så gjerne bli likt, være interessant, gjøre en forskjell. Jeg åpnet for alt, la meg selv naken og ubeskyttet og åpen for hug.
I kjølevannet av for mange slike hug, trakk jeg meg helt over i den andre leiren. Stengte igjen, lukket døren og dro skanset foran. Bygde opp barrierer og beskyttet meg selv. Sluttet å si meningen min, unngikk spørsmål og konfrontasjoner, tok lange omveier rundt grøten når jeg fikk muligheten. Jeg mistet av syne hvem jeg var, hva jeg ville, fant meg i å bli "dyttet" rundt. Orket ikke.. resignerte..
I lengden fungerte det utrolig dårlig; jeg - ja JEG ja - ble kvalt der inne. Jeg levde ikke, utrygheten ble bare større og større, mine meninger og følelser måtte ut. Det viste seg å være vanskelig å bryte ut av et slikt selvpålagd fengsel igjen, vanskelig å finne en måte å sette ord på ting igjen, velge de "riktige" ordene og tingene å snakke om.. og stå for sine egne meninger. Jeg innbiller meg at jeg har kommet godt på vei, bryter ned litt og litt. Øver meg på å dele ting, uten å dele alt. Stå for mine meninger, argumentere for dem. Være tøff nok til å stå i mot, og innrømme at jeg tar feil når jeg gjør det. Tørre å stå i mot; kanskje til og med ta en diskusjon og være uenig.
Hmm.. jo noe har nok blitt bedre, jeg er på vei.. men det er IKKE bra nok.. uten å definere hva bra nok er. Jeg er ser jo nå at jeg forsatt er en ekspert på å gå rundt grøten, unngå ubehagelige samtaler, krangling og diskusjoner.. Liker fortsatt ikke å såre noen, er fortsatt redd for å ikke gjøre alle til lags, for å skape tumulter. Jeg jatter, jeg trekker meg unna og feiger ut.. orker ikke å ta kampen.. Jeg er faktisk ikke så rett fram, tøff og ærlig som jeg trodde.. Nedtur!
Jeg krangler kun her hjemme hvor jeg er trygg på at ingen går fra meg..
Jeg er ærlig mot meg selv når jeg blir konfrontert med ting, men kanskje ikke hele tiden..
Jeg er ærlig mot andre så lenge det ikke lager ubehageligheter eller skaper for sprekker i fasaden min..
Mål for 2008:
Mitt mål er å si fra hva jeg vil; både over meg selv, hjemme og ute.
Sette ord på hva jeg virkelig, hva jeg ønsker, hva jeg har lyst til.
Slutte å si ting bare for behage andre og slippe diskusjoner.
Slutte å være så redd for å sette mine egne behov først.
Slutte å bekymre meg for at andre misliker mine valg, at ikke alle liker meg.
fredag 25. april 2008
Fredda'n!
Fredag 25. april 2008
Aaahhh - fredag it is! Sjelden har jeg vel vært så glad for at det er helg; hodet er overfylt med inntrykk, tanker, ord, bilder, modeller, formler og alt mye annet rart - kroppen er full av følelser, sliten og trøtt.. Denne eksamenstiden er definitivt ingen spøk. ;)
Blondinen ble plutselig bedt på overnattingsbesøk hos ei venninne i dag, kjempekoselig! Bøllen, min kjære og jeg fikk en koselig ettermiddag her hjemme - selvfølgelig med fredagsTaco og noe litt action på TV'n. Bøllen har blitt slik en morsom og veslevoksen skrue, vi koser oss sånn.
Ved syv-tiden inntok min kjære og Bøllen en badeseanse, mens mammaen tok på seg sin beste jeans, tuslet ut i gata og plukket med seg et par nabofruer - og så satte damene nesen for barnehagen og "Mammaenes ost- og vinkveld". Så deilig å bare kunne tusle av gårde i kveldssolen, sette seg til ferdig dekket bord, nyte god vin og deilige oster, gode samtaler med likesinnede småbarnsmødre (savnet dog et par "høner" der) mens behagelig musikk strømmet fra høytalerne. Mor fikk til og med rocket bittelitegrann på rumpestumpen; til Duffy's "Mercy". Jeg har fått dilla!
Takk for i dag! :)
Aaahhh - fredag it is! Sjelden har jeg vel vært så glad for at det er helg; hodet er overfylt med inntrykk, tanker, ord, bilder, modeller, formler og alt mye annet rart - kroppen er full av følelser, sliten og trøtt.. Denne eksamenstiden er definitivt ingen spøk. ;)
Blondinen ble plutselig bedt på overnattingsbesøk hos ei venninne i dag, kjempekoselig! Bøllen, min kjære og jeg fikk en koselig ettermiddag her hjemme - selvfølgelig med fredagsTaco og noe litt action på TV'n. Bøllen har blitt slik en morsom og veslevoksen skrue, vi koser oss sånn.
Ved syv-tiden inntok min kjære og Bøllen en badeseanse, mens mammaen tok på seg sin beste jeans, tuslet ut i gata og plukket med seg et par nabofruer - og så satte damene nesen for barnehagen og "Mammaenes ost- og vinkveld". Så deilig å bare kunne tusle av gårde i kveldssolen, sette seg til ferdig dekket bord, nyte god vin og deilige oster, gode samtaler med likesinnede småbarnsmødre (savnet dog et par "høner" der) mens behagelig musikk strømmet fra høytalerne. Mor fikk til og med rocket bittelitegrann på rumpestumpen; til Duffy's "Mercy". Jeg har fått dilla!
Takk for i dag! :)
torsdag 24. april 2008
Perfeksjonist!
Torsdag 24. april 2008
Hva er definisjonen på en perfeksjonist? Ordboken sier "en person som vil oppnå det fullkomne". En person som vil oppnå det perfekte, det såkalte perfekte som ikke finnes.
"Alle" vet at det perfekte ikke finnes, mange drømmer om det perfekte og en del jobber målrettet gjennom hele livet for å oppnå det perfekte. "Det perfekte" synes å være et subjektivt uttrykk - det som er perfekt for deg, er ikke nødvendigvis det som er det perfekte for meg. Alle setter vi oss våre egne mål, vi bærer på våre egne drømmer om hva vi ønsker å oppnå her i livet, hvor vi tenker at "der, akkurat der, skal jeg være fornøyd med livet mitt".
Det pussige er.. jeg tror at mange av oss setter så høye krav til oss selv, til livet vårt, familien og vennene, at vi ikke registrerer at mange av våre mål og drømmer allerede er nådd og innfridd. Du vet; de aller første drømmene, de ønskene du bærer med deg helt innerst inne fra du tråkket verden med små barneføtter. Mål, ønsker og drømmer forandres uten tvil underveis i livet, justeres og endres, men innerst tror jeg mange av de opprinnelige ideene fortsatt ligger der.. og venter på å bli oppfylt. Kanskje har man glemt hva de egentlig var.. og registererte ikke at barndommens håp og drømmer er oppfylt.. Dermed fortsetter man denne endeløse jakten på oppfyllelse - og det perfekte.
Så hva drømte jeg om den gangen..
En kjæreste som elsket meg for akkurat den jeg er.
Minimum to vakre, trygge og selvstendige barn.
Et stort hus med en stor hage.
Trygghet, også økonomisk.
Gode venner som er glad i meg for meg, uten å stille krav.
Muligheten til å reise og oppleve ting.
En god utdannelse og en trygg, sikker jobb.
..og at jeg skulle like meg selv og slappe av i mitt eget selskap.
I de små mørke øyeblikkene når jeg raser rundt her og rydder som en gal.. irriterer meg over at alt ikke er perfekt ryddet når huset skal vaskes.. at jeg ikke er ferdig med ting når jeg skulle.. at jeg ikke klarer å følge opp alt og alle slik jeg "burde" ha gjort.. så virker alt dette så fjernt.
Stor var min undring, da jeg tok meg tid til å stoppe opp, tid til å titte ut av fengslet jeg trodde jeg hadde stengt meg selv inne i, og se at jeg faktisk har nådd de aller, aller fleste av mine opprinnelige drømmer og håp.. at jeg er på et godt sted i livet..
Hva er det perfekte?
Det perfekte er å nyte det du har, å nyte livet her og nå, gleder deg over det du HAR oppnådd og vær takknemlig for at man har muligheten til å sette seg NYE drømmer og mål - til å strekke seg selv etter nye høyder, etter nye "perfekter"!
Jeg er neppe ferdig klekket, men...
I made it so far!!!
Hva er definisjonen på en perfeksjonist? Ordboken sier "en person som vil oppnå det fullkomne". En person som vil oppnå det perfekte, det såkalte perfekte som ikke finnes.
"Alle" vet at det perfekte ikke finnes, mange drømmer om det perfekte og en del jobber målrettet gjennom hele livet for å oppnå det perfekte. "Det perfekte" synes å være et subjektivt uttrykk - det som er perfekt for deg, er ikke nødvendigvis det som er det perfekte for meg. Alle setter vi oss våre egne mål, vi bærer på våre egne drømmer om hva vi ønsker å oppnå her i livet, hvor vi tenker at "der, akkurat der, skal jeg være fornøyd med livet mitt".
Det pussige er.. jeg tror at mange av oss setter så høye krav til oss selv, til livet vårt, familien og vennene, at vi ikke registrerer at mange av våre mål og drømmer allerede er nådd og innfridd. Du vet; de aller første drømmene, de ønskene du bærer med deg helt innerst inne fra du tråkket verden med små barneføtter. Mål, ønsker og drømmer forandres uten tvil underveis i livet, justeres og endres, men innerst tror jeg mange av de opprinnelige ideene fortsatt ligger der.. og venter på å bli oppfylt. Kanskje har man glemt hva de egentlig var.. og registererte ikke at barndommens håp og drømmer er oppfylt.. Dermed fortsetter man denne endeløse jakten på oppfyllelse - og det perfekte.
Så hva drømte jeg om den gangen..
En kjæreste som elsket meg for akkurat den jeg er.
Minimum to vakre, trygge og selvstendige barn.
Et stort hus med en stor hage.
Trygghet, også økonomisk.
Gode venner som er glad i meg for meg, uten å stille krav.
Muligheten til å reise og oppleve ting.
En god utdannelse og en trygg, sikker jobb.
..og at jeg skulle like meg selv og slappe av i mitt eget selskap.
I de små mørke øyeblikkene når jeg raser rundt her og rydder som en gal.. irriterer meg over at alt ikke er perfekt ryddet når huset skal vaskes.. at jeg ikke er ferdig med ting når jeg skulle.. at jeg ikke klarer å følge opp alt og alle slik jeg "burde" ha gjort.. så virker alt dette så fjernt.
Stor var min undring, da jeg tok meg tid til å stoppe opp, tid til å titte ut av fengslet jeg trodde jeg hadde stengt meg selv inne i, og se at jeg faktisk har nådd de aller, aller fleste av mine opprinnelige drømmer og håp.. at jeg er på et godt sted i livet..
Hva er det perfekte?
Det perfekte er å nyte det du har, å nyte livet her og nå, gleder deg over det du HAR oppnådd og vær takknemlig for at man har muligheten til å sette seg NYE drømmer og mål - til å strekke seg selv etter nye høyder, etter nye "perfekter"!
Jeg er neppe ferdig klekket, men...
I made it so far!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)