Takknemlighet!

Takknemlighet er et fint ord - og følelsen man får av det er enda bedre.. Den følelsen av ærbødig ydmykhet, av å være heldig og velsignet, av å ha noen å elske og å ha noen som er glad i og setter pris på deg.

I dag har jeg tenkt på mye på dette, med å være takknemlig, og hva jeg har å være glad for i livet mitt. Det er jo faktisk så mye! Mest av alt er jeg akkurat nå utrolig takknemlig for mine to søte små som suger livet til seg og nyter hvert øyeblikk, for mannen min som er glad i meg og står på for oss hele tiden - og ikke minst for at vi alle fire har helbredet noenlunde i orden.

I dag har jeg fått skryt av to venninner - og fortalt en annen at jeg bryr meg om henne og at hun betyr noe for meg.. De siste dagers hendelser får meg til å undre meg over hvorfor vi mennesker generelt er så dårlig til å fortelle de som står oss nær hva de betyr for oss.
Hvorfor venter vi med å si at vi bryr oss og er glad i folk før det (nesten) er for sent?
Hvorfor må det skje tragiske hendelser for at vi skal få øynene opp for hva vi har rundt oss - for å sette pris på livet vårt?

Det er vel en av livets underfundigheter.. Men jeg prøver virkelig nå, å være tilstede i nuet, å si hva jeg mener, å fortelle og vise folk at jeg bryr meg.. å leve nå.. De små ting i livet er så uendelig viktig - og vi må lære oss å sette pris på dem - nå!


Dagens innlegg blir avsluttet med god natt sangen jeg pleier å synge for Bøllen og Blondinen, det passer i kveld:
Jeg er træt og går til ro,
lukker mine øjne to.
Fader, se med kærlighed
til mit ringe leje ned.

Har i dag jeg, kære Gud,
syndet imod dine bud.
Vær mig nådig, vær mig god,
slet det ut for Jesu blod.

Se, o Herre, til os ind,
os, som har det samme sind,
sæt, o Gud, din englehær
om al verden fjern og nær!

Stå de syge hjerter bi,
luk de trætte øjne i.
Giv os alle fred og ro
i vor Herre Jesu tro.