Hvordan kan noe så vakkert, smilende, flott, ungt, snilt, vennlig, åpent og kjærlig bli så syk.. Så syk at kroppen spiser opp seg selv og dør.. Dør fra mann og to små barn og alt det fantastiske hun skulle oppleve her i livet..
Jeg forstår det ikke. Jeg klarer ikke å få hjernen min til å fatte det og få følelsene min til å akseptere at det er sånn. Jeg har bare lyst å trekke i bremsen - stoppe verden - dette kan ikke skje!
Jeg er ikke i stand til å bare nyte solen eller å få lest i dag.. Mye mindre er jeg vel i stand til å forstå hva som skjer i hodet og hjertet til dette vakre mennesket, hennes elskede og hennes vakre små barn. Hvordan kan livet være så urettferdig? Hvordan kan livet gå videre etter dette?
..og det pussige er, at det gjør det, uansett om vi vil eller ikke..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar