...ble jeg tante for aller, aller første gang... Til en liten gutt som foreløpig heter "Knerten". Jeg kjenner meg nesten like spent og opprørt som det skulle ha vært min egen, og jeg gleder meg veldig til å se ham.. er så spent! Det skal bli utrolig flott å holde en sånn liten nyfødt sak igjen!
Tankene trenger seg på, det må jeg innrømme. Til og med mine små vakre og etterlengtede barn begynner å bli store, og det er allerede fire år siden jeg sist hadde en liten baby å snuse på. Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å føle meg ferdig med å få barn, om jeg kommer til å bli ferdig med å lengte.. Jeg har dessverre ikke kommet over den "flekken" i livet mitt hvor jeg lurer på "hva hvis". Jeg skulle gjerne hatt flere barn, jeg skulle gjerne ikke hatt sykdommen min og ADHD'n, jeg skulle gjerne ha sluppet spontanabortene... og hatt allverdens tid og penger til å være hjemme med en skokk med fantastiske små mennesker rundt meg!
Kanskje i et annet liv?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar