Fredag 3. april 2009
Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få ro.. Jeg er så sint og opprådd inne i meg, lei meg, trist, rasende, redd og bekymret - alt på en gang.. Når jeg lukker øynene mine ser jeg bare for meg de svarte øynene hans som stirrer rett inn i mine - uten å vike. Svarte, sinte øyne som hater meg.....
....der og da følte jeg at hjertet mitt døde et lite hakk til... at det stivnet og ble til is... at en liten del av meg gikk i stykker... en del som jeg ikke vet om kan repareres igjen....
Hele kroppen føles i spenn, jeg svetter og får ikke slappe av. Tankene kverner rundt i hodet, brystet kjennes trangt og luften kommer ikke ordentlig ned i lungene. Kaoset råder, i hver krokk av kroppen min - kaos, panikk og skrekk.
Kan noen vekke meg - kan noen vekke meg uthvilt i morgen og fortelle meg at dette bare var en vond drøm... Kan jeg få starte om igjen?
fredag 3. april 2009
En fantastisk solrik fredag i april...
...ble jeg tante for aller, aller første gang... Til en liten gutt som foreløpig heter "Knerten". Jeg kjenner meg nesten like spent og opprørt som det skulle ha vært min egen, og jeg gleder meg veldig til å se ham.. er så spent! Det skal bli utrolig flott å holde en sånn liten nyfødt sak igjen!
Tankene trenger seg på, det må jeg innrømme. Til og med mine små vakre og etterlengtede barn begynner å bli store, og det er allerede fire år siden jeg sist hadde en liten baby å snuse på. Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å føle meg ferdig med å få barn, om jeg kommer til å bli ferdig med å lengte.. Jeg har dessverre ikke kommet over den "flekken" i livet mitt hvor jeg lurer på "hva hvis". Jeg skulle gjerne hatt flere barn, jeg skulle gjerne ikke hatt sykdommen min og ADHD'n, jeg skulle gjerne ha sluppet spontanabortene... og hatt allverdens tid og penger til å være hjemme med en skokk med fantastiske små mennesker rundt meg!
Kanskje i et annet liv?
Tankene trenger seg på, det må jeg innrømme. Til og med mine små vakre og etterlengtede barn begynner å bli store, og det er allerede fire år siden jeg sist hadde en liten baby å snuse på. Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å føle meg ferdig med å få barn, om jeg kommer til å bli ferdig med å lengte.. Jeg har dessverre ikke kommet over den "flekken" i livet mitt hvor jeg lurer på "hva hvis". Jeg skulle gjerne hatt flere barn, jeg skulle gjerne ikke hatt sykdommen min og ADHD'n, jeg skulle gjerne ha sluppet spontanabortene... og hatt allverdens tid og penger til å være hjemme med en skokk med fantastiske små mennesker rundt meg!
Kanskje i et annet liv?
Abonner på:
Innlegg (Atom)