Er dette ferie?

Onsdag 9. januar 2008

Makan! Barn trenger virkelig rutiner, samme opplegg og setting hverdag. De trenger ikke inkonsekvens, flytende linjer og sene kvelder. Begge barna, spesielt Blondinen, utviser nye sider av fenomenet overgrinete, sutrete drittunge i dag – jeg tror jeg velter. Alle fire er slitne og trøtte i dag etter en sen kveld, og tempoet, inkludert lydnivået, burde være lavt.. men den gang ei med Bøllen og Blondinen innen rekkevidde. Skrik og skrål, slåsskamper, banning, grining og mer skriking samt store mengder krangling kan faktisk fylle en hel dag.

Jeg er tung i dag, så tung som jeg egentlig ikke kan huske å ha vært på en stund. Oppgitt og lei, dårlig mor, lite oppmerksom kjæreste, uformelig og lite attraktiv, grinete og trøtt.. ikke mye å samle på!

Timene går med til å fundere på livets underfundigheter, som jeg av naturlige årsaker jo faktisk ikke har noen svar på.

Jeg undrer meg over helsevesenet, barn og foreldres rettigheter i skolevesenet, regjeringen og politikernes intensjoner mht barn og småbarnsforeldre.. og jeg frustreres over få eller ingen svar og den utrolig lite tiltrekkende følelsen av alltid å stange hodet i veggen.
Jeg kretser innom høgskolesystemet, utdanning, jobbmuligheter, kredittilsynet, uvitende ansatte i administrasjonen på skolene, konsulenter i NAV systemet som ikke egentlig vet hva de holder på med, utdanningsmetoder som er utdatert, manglende respekt for godt voksne studenter.. og igjen denne fornemmelsen av pannebrasken mot den kalde murveggen.

I dag dristet jeg meg faktisk til å lese noen sider av VG, og det gikk dessverre ikke mange minuttene før harmen veltet opp. Jeg kan ikke la vær å undre meg over at politikere kan være så lite i takt med sine velgere, med nasjonen. Jeg vet at korrupsjonen lever i beste velgående i vår lille krok av verden, men allikevel stopper jeg ikke å bli overrasket og sjokkert over hva enkelte mennesker får seg til å gjøre og si – og faktisk tro på det selv. Den siste eksisterende, og godt bevarte, kommuniststat med 4,6 millioner nisser til innbyggere.

Hodet er fylt til randen, men på samme tid tomt. Noe sier meg at jeg bør sove.

Dagens eksistensielle spørsmål:
Hvem er jeg og hva vil jeg?