Merkelig hvordan de aller fleste av oss er lagd slik at vi trenger å høre sannhetens ord fra totalt utenforstående og fremmede mennesker, før livets realiteter sakte men sikkert trenger inn under pannebrasken. Godt er det da at mange har vett på å søke hjelp og faktisk få dette lysblaffet påtvunget.
En god samtale løser ingen verdensproblemer, men den er jammen meg et usannsynlig viktig skritt i riktig retning og verdsettes høyt. Veien blir til mens man går og de små lysglimtene som treffer veien underveis gjør bare det hele mer interessant; de skal man glede seg over og gjemme på et trygt og sikkert sted.
Ingenting er umulig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar