Tirsdag 1. januar 2008
Man er dog blott en liten skapning i denne store verden – og har noen av disse uendelige tankene og følelsene som strømmer ut av meg noen mening eller endestasjon? Jeg vet ikke, og det er det nok ingen andre som gjør heller. Uansett har valget falt, bloggen er startet og tiden vil vise.
Året er ferskt og solfylt, formen er god etter rolig feiring bare oss fire og dagen inneholder ingen planer.. et enkelt liv på stranden venter. Allikevel innehar man altså denne nagende følelsen i mellomgulvet.. en fornemmelse som ikke slipper taket. Kroppen sitrer og magen er urolig, tankene finner ikke hvile.
Noen timer i sanden, en "halvtime på øyet" og ungenes utladning av energi gir meg litt håp.. men de nitidige og lange diskusjonene for å komme seg tilbake til leiligheten tar fort piffen fra både mor og far. Dagen ellers forløp i stillhet. De andre tre i Team G sovnet tidlig, mens jeg ligger her og føler uroen krype inn igjen.. Krype inn under huden og frata meg søvnen.. noen skrudde plutselig av bryteren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar